Hei
Jeg har prøvd å finne info på nettet om det jeg nå skal spørre om, men uten hell. Håper noen har innspill til saken, må bare få dette ut.
Jeg har delammet hele tiden, og babyen min nærmer seg nå 5 mnd. Pga mye trøbbel i startfasen og de første månedene, var det utrolig godt å få hjelp av nærmeste familie noen timer ukentlig. Vi er priviligerte!
Jeg har imidlertid merket meg at når andre gir babyen min flaske, så lar de ham ligge med hodet ned så han får melken uten å måtte jobbe for den nesten overhodet. Dette sier jeg i fra om, men det er "det letteste" å la ham ligge slik pga han har en tendens til å bøye seg bakover (han har skjevhet i nakken (kiss) og går til behandling for dette).
Det er heller ikke alle som gir flaske som er like bevisste på det å gi øyekontakt til babyen min. Det blir heller tv'en som står i fokus, mens babyen min kikker rett ut i luften. Hvis jeg er tilstede, ser han på meg. Men som regel ser han på den som gir ham flaske hvis den personen bare ser på ham.
Når flaskematingen ikke blir gjort slik jeg ønsker, og målet mitt er å kunne amme lengst mulig, så får jeg en bismak av å få hjelp selv om jeg såklart setter stor pris på det. Men nå er han blitt så stor at vi har fått mer oversikt og rutiner, og har ikke lengre så stort behov for hjelp. Jeg kjenner også at jeg vil ha ham mer "for meg selv" siden det var så mye stress i starten. Det er også stress å delamme, syns jeg, men ikke like mye stress som før. Nå går det mer rutine i det også, med amming, flaske med enten morsmelk eller morsmelkserstatning og pumping. Det er først nå jeg virkelig kan slappe av og kose meg med babyen min!
Jeg har prøvd å finne info på nettet om det jeg nå skal spørre om, men uten hell. Håper noen har innspill til saken, må bare få dette ut.
Jeg har delammet hele tiden, og babyen min nærmer seg nå 5 mnd. Pga mye trøbbel i startfasen og de første månedene, var det utrolig godt å få hjelp av nærmeste familie noen timer ukentlig. Vi er priviligerte!
Jeg har imidlertid merket meg at når andre gir babyen min flaske, så lar de ham ligge med hodet ned så han får melken uten å måtte jobbe for den nesten overhodet. Dette sier jeg i fra om, men det er "det letteste" å la ham ligge slik pga han har en tendens til å bøye seg bakover (han har skjevhet i nakken (kiss) og går til behandling for dette).
Det er heller ikke alle som gir flaske som er like bevisste på det å gi øyekontakt til babyen min. Det blir heller tv'en som står i fokus, mens babyen min kikker rett ut i luften. Hvis jeg er tilstede, ser han på meg. Men som regel ser han på den som gir ham flaske hvis den personen bare ser på ham.
Når flaskematingen ikke blir gjort slik jeg ønsker, og målet mitt er å kunne amme lengst mulig, så får jeg en bismak av å få hjelp selv om jeg såklart setter stor pris på det. Men nå er han blitt så stor at vi har fått mer oversikt og rutiner, og har ikke lengre så stort behov for hjelp. Jeg kjenner også at jeg vil ha ham mer "for meg selv" siden det var så mye stress i starten. Det er også stress å delamme, syns jeg, men ikke like mye stress som før. Nå går det mer rutine i det også, med amming, flaske med enten morsmelk eller morsmelkserstatning og pumping. Det er først nå jeg virkelig kan slappe av og kose meg med babyen min!
