Definisjon på alenemor ifølge NAV?

Bruker46ma

Andre møte med forumet
Er det noen her som kan loven/forskriftene som NAV baserer seg på? Elelr erfaringer ?

Det står på nav sine sider at "Du må ikke ha noe forhold til den andre av barnets foreldre som kan bety at du ikke er enslig mor eller far." Spørsmålet mitt blir da hva Nav definerer som enslig mor ?

Slik jeg forsto det så er man alenemor når han har aleneomsorgen i hverdagen, enslig forsørger, ikke bor med barnefar og ikke har planer om å flytte sammen/gifte seg e.l. med barnefar. (jfr Folketrygdloven kap 15 )

Innspill anyone?
 
Ja, er vel så enkelt som at man er alene om den daglige omsorgen, man forsørger selv barnet og har ikke et forhold til barnefar eller bor sammen med andre voksne.
 
Ja, er vel så enkelt som at man er alene om den daglige omsorgen, man forsørger selv barnet og har ikke et forhold til barnefar eller bor sammen med andre voksne.


Hvor står det at man ikke kan ha et forhold til barnefar? Og hva defineres som et forhold? Ikke ha sex med ham? Har NAV noe med det å gjøre, egentlig?
 
Hvor står det at man ikke kan ha et forhold til barnefar? Og hva defineres som et forhold? Ikke ha sex med ham? Har NAV noe med det å gjøre, egentlig?

Vet ikke jeg, men det er det jeg har fått beskjed om fra nav forvaltning.
Antagelig er det greieste at du selv ringer til nav forvaltning å får svarene der.
 
Takk for svar :) Har snakket med 2 fra nav, men de kunne ikke gi meg et fornuftig svar. Fikk beskjed om å søke først, deretter skulle de ta stilling til spørsmålet mitt.
 
Hvor står det at man ikke kan ha et forhold til barnefar? Og hva defineres som et forhold? Ikke ha sex med ham? Har NAV noe med det å gjøre, egentlig?
"Du må ikke ha noe forhold til den andre av barnets foreldre som kan bety at du ikke er enslig mor eller far." ;)
Er ganske så sikker på at det er snakk om et "romantisk"-forhold..
 
Om dere er kjærester, men ikke bor sammen, er du ikke alenemor.
 
Og igjen lurer jeg på hvor det står..? ;)

Jeg mener at setningen må tolkes i sin helhet "Du må ikke ha noe forhold til den andre av barnets foreldre som kan bety at du ikke er enslig mor eller far." Så lenge forholdet er slik at ens situasjon ikke er annerledes enn en alenemor/far sin situasjon, så går det greit. Utdypet i forskriftene så definerer de det slik at man er alene om den daglige omsorgen og økonomiske ansvaret, ikke bor med barnefar og ikke har planer om noe slikt heller. (jfr folketrygdloven kap 15)


Vi er kjærester, men han vil ikke ha barnet og jeg skal ha ansvar for alt av omsorg og utgifter. Vi treffes kanskje 4 ganger i året . Han vil overhodet ikke ha noe samvær med ungen. Ingen ferier, ingen helger, ingenting. Om jeg eller ungen blir syk kan han ikke stille opp og han er fattig student som går under minstegrensa mtp barnebidrag.

Jeg tolker det da slik at min situasjon ikke er annerledes en alenemors situasjon og jeg kan derfor søke om OS. Eller har mine følelser for barnefar noe å si mtp nav? De kan jo ikke vite om vi er "friends with benefits" eller kjærester eller annet... ? Og at loven skal defineres utifra såpass subjektive hensyn virker meget usannsynlig... Eller er jeg helt på jordet ? Hva defineres i så fall som "et forhold"? Hat-forhold er jo også et forhold på en måte ...

Hvis noen kan oppklare hadde det vært fint :) Gjerne med henvisning til kilder/eksempler på saksbehandling
 
At du i det hele tatt gidder å være sammen med en person som ikke vil ha noe med barnet sitt å gjøre er for meg helt fjernt, men...
Du kan ikke ha et kjæresteforhold til barnefar. Uavhengig av om han vil ha noe med barnet å gjøre, for det kan ikke du bevise.
 
Du kan ikke ha et kjæresteforhold til barnefar. Uavhengig av om han vil ha noe med barnet å gjøre, for det kan ikke du bevise.
Hvor står det? Hvilken lov? :) Syns det er så mange lover og paragrafer å holde styr på at jeg blir helt surrete...

Har snust så smått på trygdeloven, men har ikke funnet noe som indikerer at man ikke kan ha et kjæresteforhold til bf enda, derfor tråden her :)
Derimot står det at bf ikke kan ha noe innvirkning på barnet og det hverdag, men det er jo en annen sak...
 
Sakset fra rundskriv folketrygdloven paragraf 15-5
Det er et vilkår for rett til ytelser at forsørgeren ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre, eller en vedkommende er skilt eller separert fra.
Parallelt med de generelle bestemmelsene i § 1-5 er det også i § 15-5 presisert at forsørgeren ikke må leve sammen med den andre av barnets foreldre eller en vedkommende er skilt eller separert fra. Det er gjennom langvarig praksis lagt til grunn at begrepet "lever sammen" er et videre begrep enn "bo sammen". Dette medfører at også andre bo- og samlivsforhold kan føre til at forsørgeren ikke har rett til stønad, fordi partene må anses for å leve sammen.
Begrepet "lever sammen" gir uttrykk for at også andre momenter enn tilknytning til samme bolig kan få betydning for hvorvidt foreldrene anses for å leve sammen. At det ikke er brudd i forholdet mellom foreldrene, slik at de har personlig tilknytning, er ikke nok til å anse dem for å leve sammen. Det har vært lagt til grunn at foreldrene anses for å leve sammen bare dersom alle følgende forhold er til stede:
  • Partene har et forhold tilbake i tid.
  • Partene har helt konkrete fremtidsplaner (skal gifte seg, bygger hus, venter på leilighet o.l.).
  • Partene har et aktuelt fellesskap og samvær som ligger nær opp til den botilknytning som alene fører til at de anses for å bo sammen, jf. lovens § 1-5.
Hvorvidt det forholdet du har til barnefar gjør at du ansees for å leve sammen med han eller ei er det ingen her som kan svare deg på, det må en skjønnsmessig vurdering av situasjonen til. Du kan sende en søknad om enslig forsørger stønader men råder deg til å beskrive nøye det forholdet dere faktisk har slik at de får grunnlag for å gjøre en vurdering av din situasjon..
 
Takk, ! Da kan jeg søke med god samvittighet :) Oppfyller egentlig ingen av de 3 tilleggskravene...
 
Back
Topp