De utrolige fedrene

Mesaana

Forumet er livet
Vi hører om de kvinnfolkene som kjefter på mannen sin og sier han skulle prøvd og gå gravid og føde, så han har fått kjent hvor fælt det er!!!
Utrolig hva vi sier når vi blir sint. Syns ikke det er så fælt jeg, har ikke født enda, men jeg syns synd på kara våres jeg.
Tenk alt de går glipp av. Følelsen av at noe vokser inni magen, det første tegn på liv og de første skikkelige sparket, det er jo kjempe stort at vi har fått æren. "straffa" er de timene ungen skal ut da. Noen gjør det oxo til en lek har jeg fått med meg, hadde bare alle vært så heldige.

Alt mannfolka får oppleve er at dama forandrer seg på psykisk og fysisk og ikke alt er posistivt.
Vi kan helt plutselig få er raseri utbrudd, så griner vi etter på og vil ha trøst.
Og mange av oss blir kanksje hjelpesløse på slutten og mannen må gjøre det meste i huset.

De må leve med oss i 40 uker, synest alle kommende fedre burde få en stor premie jeg. Vår premie er og få bære fram vidunderet.
 
Støtter oppom denne jeg. Syntes ikke at jeg selv er den enkleste og leve med til tider, men jeg prøver og ikke bli overkommet av hormonene.
Stor premie til min tolmodige samboer
 
Fint!! Håper det er flere som er like heldige. Syns vi skal sette pris på de som støtter oss i svangeskapet uanz om det er fedrene, venninene eller mammaer.
De fleste kommende fedrene er jo de som bor sammen med oss, så de må kanksje takle oss mest.

Prøver så ofte jeg kan og vise han hvor stor glad jeg er for at han fremdeles er her, ved og enten ved og si det til han eller gjøre ting for han, kanskje lage favoritt retten hans til middag.
 
min samboer er så snill for tiden atte. blitt den pusen!!!! har ikke hatt noen grunn til å være misfornøyd med han enda... he he he!![:D]
 
[:D]Stor medalje til mannen min![:D]

Han trodde ikke humørsvingingene mine kunne bli noe særlig værre han, stakkar.. men det var før denne uka [8D] - jeg var pottesur i 3 dager.. har aldri vert i dårlig humør så lenge før..
Stakkars mann!

Men han er bare snill og grei og klemmer meg hardere når jeg begynner å slenge med armene [8D]

Jeg har VERDENS BESTE MANN, og er kjempestolt av han!![:D]
 
Vil gjerne gi en premie til mannen min også - for jeg har virkelig ikke vært til å være i hus med [:@]
Har vært generelt sur fordi det har vært så mye usikkerhet rundt graviditeten (prøverør), og har eksplodert for den minste ting. Men han bare trekker seg unna til jeg roer meg, og kommer og trøster etterpå. Supert med en forståelsesfull mann [:D]

Toveli6: leste i dag at mannfolk reagerer veldig forskjellig på kvinnens forandringer. Noen vil bare kose og stryke på magen, mens andre blir litt skremt av forandringeng og er litt redde for å gjøre noe galt. Sikkert mange mannfolk som føler sg litt utafor innimellom...
 
Få han med på UL, og når han ser barnet og livet, da forandrer de seg... Blir sterk, selv for en hardbarka mann[;)].

Ser nå etter å ha lagt ut innlegget at du er over 29 uker på vei, og sikkert vært på UL. Var han med???
 
hei
da har vi det like ens, for sånn er min også. men når barnet er født er det 1 helt ny mann jeg har fått ihvertfall.[:)]
 
Jeg er enig med deg! Mannen min har utvist en helt utrolig stor tålmodighet og forståelse, for i hele april og mai måned gikk jeg på hormonkur som forberedelse til prøverør, og da var jeg verre enn verst! Jeg hadde overgangsalder i løpet av tre uker og kraftig eggproduksjon de neste ukene, og var alt annet enn lett å ha med å gjøre - helt uberegnelig! Så ble jeg gravid, og allerede 1 1/2 uke etter å ha satt inn egg begynte svangerskapskvalmen og en sinnsyk tretthet. Han har gjort nesten alt husarbeidet, gjort så og si alle matinnkjøp, laget mat til meg, massert meg og trøstet meg! (Føler meg heldigvis bedre nå, runder snart 12 uker.)

Jeg synes mannen min har vært så tapper, flink og hjelpsom at jeg var på et "dagspa" og kjøpte en behandlingspakke til ham i går. Han skal inn dit en dag og kose seg med fotpleie, full kropps-skrubb, boblebad med urter, og til slutt rygg/nakke/skulder/hodebunnsmassasje! Det fortjener han! [:)]

Ellers er vi begge flinke til å følge med på utviklingen i svangerskapet, og jeg prøver å inkludere ham i alt som skjer i kroppen min. Mannen min er med på alle kontroller etc., og vi gleder oss til magen begynner å synes!
 
Enig med deg, Veronica! Det er så deilig å ha en snill og god mann! [:)]
 
Syntes det er kjempe fint det du skriver. [:)]

Jeg er helt enig med deg!!! [:)]Har tenkt på akkurat det samme. Samboeren min er kjempe flink han[:)]. Nå er det kommet så langt at vi kan se og kjenne sparkene utenpå magen så han føler seg mere med nå tror jeg.

Vi skal på torsdag på majorstuaklinikken så det blir også en kjempeopplevelse både for han og meg!!!

Har noen forresten hvert der???
 
Ja Twigz, dette var en god idè, kanskje skulle vi kjøpe en fin gave som takk for både tolmodighet og hjelp:-))

Men noen som har noen forslag til hva det kan være? som kanskje er litt spesielt i tillegg?? jeg eier ikke fantasi:-((

klem'
 
Back
Topp