De psykiske og fysiske sidene ved slanking

Musemor med tre søte små

Ko-ko sa gjøken
VIP
Marsmellows-15
Aprilbarna`15
For 2,5 måneder siden kjøpte jeg noen nye bukser.
Elsket dem.
Ok, de var litt trange når de var nyvaskede, men det ga seg fort etter jeg hadde hatt dem på meg litt.
Slik var de fremdeles når jeg begynte å tenke på slanking for en måneds tid siden.

Så ble det alt for store, i går var jeg for å kjøpe meg nye.
Stolt som en hane oppdaget jeg at det nye paret måtte jeg kjøpe i 2 størrelser mindre.
Det fins ingen bedre motivasjon enn det.
Hodet hevet og stolt går man rundt, og man føler seg så tynn.
Psyken forteller deg hvor flink du har vært, du har rett til å være stolt og føle deg tynn.

Speilet, i det store speilet på kjøpesentret.
Du ser deg selv mellom alle andre, alle de tynne andre og du er bæl-feit.
Rompen, magen, lårene er brede som låvedører.
Nedturen er et faktum.
Der er slik de andre ser meg, de som ikke vet jeg prøver å gjøre noe med det, de som ikke vet jeg har fått en veldig god start.
Tenker på fordommene mot feite, kroppspress, har mest av alt lyst til å synke ned i jorden det jeg står.

Psyken sier en ting, men det fysiske tilhører fremdeles de feite....

Tror det kommer til å bli flere slike nedturer utover, tror trikset er å prøve å fokusere på de 2 buksestørrelsene.
Det er ikke lett, men en dag vil jeg ikke behøve
 
Jeg tror egentlig alle tenker som deg. Uansett kropp. Vi tror at alle legger merke til det vi selv ikke liker. Du vet selv at du jobber for å bli en bedre utgave av deg selv. Men husk å nyte den du er i dag også:) personlighet foran utseende.
 
Bra sagt! Er viktig å huske på det man faktisk har klart, selv om man ikke er i mål ennå:)
 
Viktig å fokusere på det vi har oppnådd, men det er ikke alltid like lett! Kjenner meg litt igjen i innlegget ditt :p
 
Back
Topp