Vi jubler jo når vi kommer til 12 uker. Men har vi egentlig misforstått litt? Kanskje vi burde juble når de 12 ukene er over, altså når vi kommer til uke 13? Ikke for å ta gleden fra noen, men...
Dette står her på BV om uke 12:
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 10 uker gammelt, og mange regner dette tidspunktet som en milepæl. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, og fra nå av er spontanaborter mindre vanlige. Årsaken er at fosterets organer nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelser som ender i tidlig spontanabort.
Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.
Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt.
TIL MOR
Gratulerer med første etappe!
Alle overganger er vanskelige for de fleste av oss. Til og med de som vi kan ha ønsket oss, planlagt og lengtet etter. Kanskje ble disse første ukene helt annerledes enn det du hadde tenkt deg.
Har du vært gjennom tårer, bekymring og uro kan jeg trøste deg med at dette pleier å slippe taket nå. I alle fall vil du merke at det stadig går lengre og lengre tid mellom hver gang disse vonde følelsene kommer. Selv om de kanskje aldri forsvinner helt.
For de som har tenkt en del på, og vært redd for, at "noe skulle gå galt" er dette tiden da de fleste puster lettet ut. Sjansen for at det lille nye livet du bærer vil se den verden du lever i, er veldig stor.
Er kvalmen til å leve med, trøttheten avtagende, og du og partneren i god dialog, er det deilig. Har dere i tillegg fått høre hjerteslagene til minibabyen, ja da er dere underveis i riktig retning! Hold stø kurs fremover, og dere vil oppleve at den resterende delen av reisen har mye å by på.
Dette står her på BV om uke 12:
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 10 uker gammelt, og mange regner dette tidspunktet som en milepæl. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, og fra nå av er spontanaborter mindre vanlige. Årsaken er at fosterets organer nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelser som ender i tidlig spontanabort.
Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.
Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt.
TIL MOR
Gratulerer med første etappe!
Alle overganger er vanskelige for de fleste av oss. Til og med de som vi kan ha ønsket oss, planlagt og lengtet etter. Kanskje ble disse første ukene helt annerledes enn det du hadde tenkt deg.
Har du vært gjennom tårer, bekymring og uro kan jeg trøste deg med at dette pleier å slippe taket nå. I alle fall vil du merke at det stadig går lengre og lengre tid mellom hver gang disse vonde følelsene kommer. Selv om de kanskje aldri forsvinner helt.
For de som har tenkt en del på, og vært redd for, at "noe skulle gå galt" er dette tiden da de fleste puster lettet ut. Sjansen for at det lille nye livet du bærer vil se den verden du lever i, er veldig stor.
Er kvalmen til å leve med, trøttheten avtagende, og du og partneren i god dialog, er det deilig. Har dere i tillegg fått høre hjerteslagene til minibabyen, ja da er dere underveis i riktig retning! Hold stø kurs fremover, og dere vil oppleve at den resterende delen av reisen har mye å by på.
TIL FAR: Sex
Både kvinner og menn kan av ulike årsaker oppleve mindre lyst i perioder av svangerskapet. Nyere forskning viser at par som venter barn har mindre sex enn før. Men skrekkhistoriene om mannens sølibat under svangerskapet stemmer ikke. Noen menn opplever at partneren faktisk har økt sexlyst under deler av svangerskapet, mens andre opplever at deres egen lyst avtar. Det som er sikkert er at det ikke er grunn til å være redd for å skade verken mor eller barn. All normal seksuell aktivitet er sunt.
Det kan være andre sider ved svangerskapet som får konsekvenser for sexlivet. Dersom partneren din er fysisk uvel under svangerskapet, er det ikke tanken på sex som opptar henne mest når hun våkner eller legger seg. Mange opplever også andre fysiske reaksjoner i form av smerter, tretthet og uopplagthet, som heller ikke stimulerer til et aktivt sexliv. Og noen gravide kvinner mister også lysten som følge av at de blir mindre fortrolige og komfortable med at kroppen gradvis endrer seg under svangerskapet.
Slik er det bare. Du må ta hensyn til det og respektere at de endringene som eventuelt måtte skje er et resultat av et svangerskap dere er sammen om. Det er mulig å snakke sammen om alt om bare viljen er til stede. Og det er også det eneste som hjelper dersom endringer i sexlivet under svangerskapet oppleves som et problem for en av partene.
