datter med autisme?

GravidmedNr3

Blir kjent med forumet
Noen som har en datter med autisme? Er en lege på sykehuset som vil at min datter skal henvises til BUP ang dette. Jeg har lest meg opp å er enig med han. Ser masse likheter, men har vel så si bare skepsis imot meg. Så her må jeg "overbevise" de som har med min datter å gjøre. Å det har jeg lest om, det er fordi at det er fler gutter med autisme, å de har andre tegn enn det jenter får, så jenter med autisme blir ofte oversett.
 
Kjenner meg igjen i det du skriver! Har en gutt på 2, som eg lurer på om det autistisk. Han er enno liten og har en del avvik. sosialt, motorisk, men mest språklig. Lurer også litt på dyspraksi og verbal dyspraksi.
Veldig frustrende når andre rundt sier han er nok bare sein og bla bla, når man selv ser tydelige forskjeller på ditt og andres barn i samme alder osv.

Vil BUP være de som evt kan stille en diagnose? Hva er forskjellen på tegnene på gutt og jenter?
 
Kjenner meg igjen i det du skriver! Har en gutt på 2, som eg lurer på om det autistisk. Han er enno liten og har en del avvik. sosialt, motorisk, men mest språklig. Lurer også litt på dyspraksi og verbal dyspraksi.
Veldig frustrende når andre rundt sier han er nok bare sein og bla bla, når man selv ser tydelige forskjeller på ditt og andres barn i samme alder osv.

Vil BUP være de som evt kan stille en diagnose? Hva er forskjellen på tegnene på gutt og jenter?


Kjenner igjen frustrasjonen! :-/ Har skjønt at det er der foreldre sliter mtp utredring av barn med utviklingsforstyrrelser, fordi spesielt de med autisme, som i tillegg er relativt "normale" og oppegående viser sitt sanne "jeg" hjemme i trygge omgivelser, da de kanskje har "skjerpet" seg å holdt ting inne for seg selv en hel dag i bhg/skole.
Det er trist at man føler at fagpersonene som er rundt barnet å ikke er sammen med de dagelige har større innvirkning enn det foreldre mange ganger har.

Nå er jeg på ingen måte no ekspert, men har lest endel om det i det siste bare, å tegnene fra gutt til gutt er også forskjellige ifht graden på autisme vil jeg tro. Gutter har mer tydelige tegn mtp atferden som hyperaktive, kan gjøre samme bevegelsene i perioder, utvikler spesielle/sære vaner og rutiner, noen utagerende. Mens jenter har ofte tegn som å trekke seg tilbake, bli "usynelig", de er ofte sjenerte og overfølsomme, noe som blir forbindt med kjønnet, så derfor vanskelig å oppdage, men i en evt autistisk setting så er de følelsene mer intense. Også ensporet i matvei og interesser :)

Har vært hos lege i dag, å han sendte henvisning å mente ho fortjente en utredning, men at det ikke var nøye med diagnose når ho var så ung. Det er skremmende at de tenker sånn. Tenker at jo tidligere jo bedre.

Har forstått at det er BUP som utreder å stiller diagnose ja, men ikke noe erfaring med det enda, så er ikke riktig sikker :)
 
Ikkje så nøye med diagnose når ho er så ung?? Den legen skulle hatt seg ein smekk!

Eg har ein gut med asperger syndrom (fekk diagnose like etter fylte 7 år), og det var ein kamp! Først helsesøster som meinte temperamentet og uviljen mot forandring var "normal trassalder", deretter lege som meinte at "han må bare holdes litt hardt" (og ikkje ville henvise til BUP) og skulen som ikkje ville henvise til PPT... (og ein gutt med store hull i pensum fordi han tilbrakte første og andre klasse stort sett ute på gangen eller under pulten). Og så ein liten kamp hos BUP og, før vi blei tatt på alvor.

Og, akkurat som du, har eg høyrd det kan vere vanskelegare "å oppdage jentene". Dermed er det enno viktigare at du står på og krever utredning og hjelp til jenta!

Berre spør dersom du lurar på noko.
 
Kjenner igjen frustrasjonen! :-/ Har skjønt at det er der foreldre sliter mtp utredring av barn med utviklingsforstyrrelser, fordi spesielt de med autisme, som i tillegg er relativt "normale" og oppegående viser sitt sanne "jeg" hjemme i trygge omgivelser, da de kanskje har "skjerpet" seg å holdt ting inne for seg selv en hel dag i bhg/skole.
Det er trist at man føler at fagpersonene som er rundt barnet å ikke er sammen med de dagelige har større innvirkning enn det foreldre mange ganger har.

Nå er jeg på ingen måte no ekspert, men har lest endel om det i det siste bare, å tegnene fra gutt til gutt er også forskjellige ifht graden på autisme vil jeg tro. Gutter har mer tydelige tegn mtp atferden som hyperaktive, kan gjøre samme bevegelsene i perioder, utvikler spesielle/sære vaner og rutiner, noen utagerende. Mens jenter har ofte tegn som å trekke seg tilbake, bli "usynelig", de er ofte sjenerte og overfølsomme, noe som blir forbindt med kjønnet, så derfor vanskelig å oppdage, men i en evt autistisk setting så er de følelsene mer intense. Også ensporet i matvei og interesser :)

Har vært hos lege i dag, å han sendte henvisning å mente ho fortjente en utredning, men at det ikke var nøye med diagnose når ho var så ung. Det er skremmende at de tenker sånn. Tenker at jo tidligere jo bedre.

Har forstått at det er BUP som utreder å stiller diagnose ja, men ikke noe erfaring med det enda, så er ikke riktig sikker :)



Eg tenker også jo tidligere jo bedre, då får man en mer forutsigbar og trygg hverdag.
Vi har fått time på Habu i mars, det gleder eg meg til. Håper de kan få til en skikkelig ansvarsgruppe og en ordentlig utredning :)

Så bra ho har fått henvisning, får håpe BUP er litt mer oppegående enn legen ang diagnose.. Hjelpes tenk å ha det yrket og ha slike holdninger. De har nok aldri opplevd å ha barn med spesielle behov..

Masse masse lykke til =)
 
Ikkje så nøye med diagnose når ho er så ung?? Den legen skulle hatt seg ein smekk!

Eg har ein gut med asperger syndrom (fekk diagnose like etter fylte 7 år), og det var ein kamp! Først helsesøster som meinte temperamentet og uviljen mot forandring var "normal trassalder", deretter lege som meinte at "han må bare holdes litt hardt" (og ikkje ville henvise til BUP) og skulen som ikkje ville henvise til PPT... (og ein gutt med store hull i pensum fordi han tilbrakte første og andre klasse stort sett ute på gangen eller under pulten). Og så ein liten kamp hos BUP og, før vi blei tatt på alvor.

Og, akkurat som du, har eg høyrd det kan vere vanskelegare "å oppdage jentene". Dermed er det enno viktigare at du står på og krever utredning og hjelp til jenta!

Berre spør dersom du lurar på noko.

Tusen takk, det gjør jeg gjerne!
Syns det er horribelt at barna skal lide fordi systemet kan være så utrolig stae, å trangsynte.
Jeg er veldig spent på gangen vidre nå. Har kalt inn til møte i barnehagen til uka. Spent! Skal gjøre det som står i min makt.
De er ganske overrasket over mitt engasjement. Positivt ment fra dems side. Men legen var vel heller litt oppgitt, han mente jeg burde "roe meg" litt, for når man leste om en ting så kunne man vende å vri så man følte at alt stemte. Jeg fikk ikke forsvart meg på det, for han sa det når jeg var på vei ut døra. Men gud jeg skal kjempe for det her. Får jeg avslag eller lignende vil jeg kontakte privatklinikk, men finner ikke noen på nettet.
Noen tips til det?
 
Eg tenker også jo tidligere jo bedre, då får man en mer forutsigbar og trygg hverdag.
Vi har fått time på Habu i mars, det gleder eg meg til. Håper de kan få til en skikkelig ansvarsgruppe og en ordentlig utredning :)

Så bra ho har fått henvisning, får håpe BUP er litt mer oppegående enn legen ang diagnose.. Hjelpes tenk å ha det yrket og ha slike holdninger. De har nok aldri opplevd å ha barn med spesielle behov..

Masse masse lykke til =)


Nei han skulle bare visst hvordan det er å være forelder til et barn som er annerledes enn andre, men ingen vet hvorfor. Det er så viktig for oss foreldre å få et svar på det! Så viktig at jeg faktisk kjente sinnet opparbeidet seg i rekordfart, å var klar for å gi han inn. Haha ;))

Så bra, er så deilig når det skjer ting, å man føler man blir hørt!
Masse lykke til til deg også :D
 
Diagnose er ikke viktigst, men å finne ut om det er vansker innen autismespekteret slik at det kan settes inn tidlig hjelp er jo kjempeviktig!! Har selv en sønn med autisme. Han er to, blir tre i mai. Rolig gutt og ikke helt typisk autist. Men likevel var det nok avvik til at bhg tidlig satte spmtegn. Vi hadde nok ikke merket noe før lenge siden vi ikke omgås så mange andre barn. Vi gikk forresten vei gjennom ppt, som henviste oss til habiliteringsteamet for utredning.

Massr lykke til :)
 
Selve diagnosen er ikke det viktigste, men har man et barn med spesielle behov, som virkelig trenger ekstra, men ingen vet hvorfor barnet er som det er, å hele tiden blir satt spm.tegn ved hva som feiler. Da er det godt for en forelder å få forklaring på hvorfor barnet sitt er som det er :)

Jeg sa til lege, spes.ped å støtteped. at jeg følte at vi ikke ble tatt så veldig på alvor innimellom, spesielt nå ved skoleforberedende, men at jeg trodde det hadde gjort det annerledes om vi hadde hatt en fellesnevner/diagnose. Det var de helt enig i, å sa at det er akkurat slik det er.

Tusen takk :))
 
Hold oss opdatert, spennende å høre hva som skjer fremover =)

Vi skal på Habu (habiliteringstjenesten for barn og unge) allerede 3/3, er kjempe spent og gleder meg til å få "skikkelig" hjelp :)
 
Hvordan gikk det på HABU?? :))

Det gikk veldig bra!

Så no venter vi på notatet fra de og hva som blir veien videre. Godt å være i trygge hender og få skikkelig hjelp. Skal også få samtale med sosionom og det gleder eg meg til, tror det kan bli nyttig:)
 
Last edited:
Min store gutt på 15 år har diagnosen A-typisk autist.
Jenta mi på 15 år har en sjelden syndromavvik som heter 3p26 som innebærer konsentrasjonsvansker, adferdavansker og noen autistiske trekk.
Min minste gutt på 4 år har diagnosen barneautist.
 
Noen som har en datter med autisme? Er en lege på sykehuset som vil at min datter skal henvises til BUP ang dette. Jeg har lest meg opp å er enig med han. Ser masse likheter, men har vel så si bare skepsis imot meg. Så her må jeg "overbevise" de som har med min datter å gjøre. Å det har jeg lest om, det er fordi at det er fler gutter med autisme, å de har andre tegn enn det jenter får, så jenter med autisme blir ofte oversett.
Årsaken til at det er flere gutter med autisme er jo usikkert. Men det er enklere å diagnostisere gutter fordi jenter ofte er flinkere på kommunikasjon og det sosiale generelt.

Har selv en sønn med barneaitisme. Måtte kjempe hardt for å i det hele tatt få han utredet. Blr avvist av både fastlege og helsestasjon, men sto på mitt og fikk barnelege til å henvise han til habiliteringssenteret. Han hadde ikke mange tydelige autistiske tegn når han var 2-3 men etter en ordentlig utredning fikk han diagnosen barneaitisme.
 
Jeg så ett program fra England om rampete barn. Det handler mer om det var foreldrene eller om barnet hadde en diagnose. Der var der ei lita jente som kunne ha autisme og de snakket mye om dette. Det er ikke flere gutter enn jenter med autisme men jenter får som regel ikke diagnosen før de er voksne og ikke registrres med barna. Jenter er flinkere til å mime/ herme/ skuespill så de kan skjule diagnosen og virke normale. Den jenta i programmet kunne ikke snakke men i løpet av programmet så begynte hu å si setninger, men kun hvis noen så det først så hu rett og slett hermet, men kunne ikke prate av seg selv. Hu var låst i en lek fordi der var den hu hadde blitt lært og virket som ett helt normalt barn så lenge de lekte den leken. Er små tegn på jenter og vanskelig å gi diagnose sa de.
 
Sønnen min på 8 år har og en autisme diagnose som vi kjempa oss frem til når han var 5 år. Heldigvis hadde han diagnosen før skolestart så vi slapp å kjempe om midlene inn i skolen for det er ikke bestandig en selvfølge. Lykke til med utredningen, hold oss oppdatert[emoji173]️ og ikke vær redd for å spørre oss her inne[emoji4]
 
Back
Topp