Idag har jeg hatt samtale med en dansk klinikk. Veldig hyggelig sykepleier, og vi snakket lenge- mye om veien min så langt. Det som er positivt er at hun absolutt ikke synes jeg hadde holdt på «for lenge». Hun mente helt klart at jeg hadde gode sjanser, og at dette tar tid kan rett og slett bare være at det tar tid. I min alder er visst ikke fem innsett enormt mye, og med mine verdier og resultater underveis (at jeg får blastocyster som er ok) så er dette visstnok ikke så verst! Vi snakket også om eggdonasjon selvfølgelig, og med dansk donor var ventelisten opp til 8 måneder! Shit! De samarbeidet med en klinikk i Hellas, og der var det 3 måneders ventetid. Men da ikke nødvendigvis med skandinavisk etnisitet… Hun var likevel helt tydelig på at hvis hun hadde vært meg, så ville hun også fortsatt med egne egg noen runder til. Min plan så langt er jo to uttak til- et her i Norge og et på en annen klinikk, mest sannsynlig i utlandet. Men det var en god og viktig pep-talk for meg som føler selv at dette har tatt for lang tid… Selvom ingen egentlig har sagt det til meg.
