Hei kjære alle dere flotte, fantastiske damer! Tenk å bli så glad og så trist på samme tid 
Tusen takk for alle fine meldinger- det varmer stort, og det er faktisk godt å lese fra andre som forstår- når de fleste rundt deg til vanlig, virkelig prøver- men kan aldri helt forstå denne vonde følelsen av å være helt mislykket. Og leve i usikkerhet og uvisshet over noe som føles som det mest viktige i verden. Dere er helt fantastiske, alle sammen!
Det går bra med meg! Virkelig Jeg trengte litt tid å sørge, og å lande litt i meg selv igjen. Jeg fikk mensen for noen dager siden. Dagen etter jeg sluttet med cycglogest, så den hadde nok ligget å lurt på når den skulle få lov til å starte. Jeg var glad for det da jeg har lest at noen bruker litt tid etter lang protokoll. Klinikken er allerede på med nytt forsøk, men jeg har bedt om en time med legen. Jeg trenger å diskutere planen. Jeg vil gjerne ta en hysteroskopi. Jeg kjenner at jeg begynner å bli urolig for at dette ikke kommer til å gå, og jeg vil sjekke ALT før jeg vurderer ED. Planen er derfor å ta en liten sjekk, et siste forsøk her i Norge og hvis det ikke går, så drar jeg til utlandet. Jeg blir 43 år til sommeren, og føler virkelig at tiden renner ut for mine egne egg.
Men man kan jo ikke gi opp. Det eneste som føles verre ut enn å fortsette er jo nettopp det. Så da snur man på alle kroner og leter i alle kriker for å kunne stå i enda en runde. Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger som har forsvunnet i dette prosjektet…
