Har du forresten spurt Steven om det med progesteron? Husker forresten de sa til meg at om man har tatt progesteron timene før blodprøve eller ikke påvirker også blodprøvesvaret.
Daisy Bloom & Reisen til Spireland
- Trådstarter Daisybloom
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Jeg har bedt om en samtale, men ikke fått svar enda! Ja, du må vente 5 timer etter du har tatt cyclogest. Jeg ventet nesten 7 timer, så det er også en av grunnene til at noen av legene (ikke alle) synes det var høyt. Det som de også stusset litt over er at det ikke gikk så mye ned når jeg nedregulerte. Den ble hengende litt igjen, og gikk ikke så mye ned som de egentlig ønsket. Men føler at jeg bare griper etter halmstrå her. Men det er noe med å følge magefølelsen og nå tror jeg de bare gir meg litt godvilje sånn at jeg skal ha litt ro i sjela
Høres veldig lurt ut at du får kontrollert progesteron ved innsett nå, så får du sett om det ligger på samme nivå eller lavere denne gangen. Gir jo mer ro i sjela det også!Jeg har bedt om en samtale, men ikke fått svar enda! Ja, du må vente 5 timer etter du har tatt cyclogest. Jeg ventet nesten 7 timer, så det er også en av grunnene til at noen av legene (ikke alle) synes det var høyt. Det som de også stusset litt over er at det ikke gikk så mye ned når jeg nedregulerte. Den ble hengende litt igjen, og gikk ikke så mye ned som de egentlig ønsket. Men føler at jeg bare griper etter halmstrå her. Men det er noe med å følge magefølelsen og nå tror jeg de bare gir meg litt godvilje sånn at jeg skal ha litt ro i sjela
Mener å huske du også tok tilskudd av DHEA når du målte progesteron den gangen det var så høyt? Rett på meg hvis det ikke stemmer! Men DHEA kan jo også forstyrre målingen av progesteron i prøva og gi falskt forhøyet svar, så det er nok fint å kontrollere det når du ikke tar tilskuddet 
(Kilde: https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=SVqvB5nJ )
Masse, masse lykke til, heier sånn på flott blasto nå!!
Ja så lenge ikke magefølelsen styrer slik at det ikke blir optimalt da. Vi er jo ikke leger så forstår jo ikke helt den medisinske informasjonen vi leser. Bare en tanke jeg har fått når jeg mener jeg har rett og ikke legene.Jeg har bedt om en samtale, men ikke fått svar enda! Ja, du må vente 5 timer etter du har tatt cyclogest. Jeg ventet nesten 7 timer, så det er også en av grunnene til at noen av legene (ikke alle) synes det var høyt. Det som de også stusset litt over er at det ikke gikk så mye ned når jeg nedregulerte. Den ble hengende litt igjen, og gikk ikke så mye ned som de egentlig ønsket. Men føler at jeg bare griper etter halmstrå her. Men det er noe med å følge magefølelsen og nå tror jeg de bare gir meg litt godvilje sånn at jeg skal ha litt ro i sjela
Å! Det stemmer! Det tok jeg absolutt forrige gang! Ikke nå, det må jeg snakke med legen om… Jeg har allerede sagt at jeg ikke vil sette inn hvis det er over 100 nmol/L. For det er veldig høyt, men jeg hadde helt glemt at jeg også tok DHEA! Så det var bra du minte meg påHøres veldig lurt ut at du får kontrollert progesteron ved innsett nå, så får du sett om det ligger på samme nivå eller lavere denne gangen. Gir jo mer ro i sjela det også!
(Kilde: https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=SVqvB5nJ )
Masse, masse lykke til, heier sånn på flott blasto nå!!
Ja, det er jeg enig med deg i. Jeg er nok dessverre litt dårlig med å ha tillit til leger som er veldig medisinske. Det kommer fra min egen erfaring med leger tidligere i livet, så jeg har nok det med meg inn i prosessen dessverre. Jeg sliter med tillit hvis legene ikke kan forklare hvorfor. Men du har helt rett i at man må stole på prosessen og ikke gjøre noe uten å ha snakket med legene først
Det er ikke så lett å ha tillit til legen som ikke gir forklaringer så medisinske avgjørelser de tar, eller når det virker som «everything fits all». Sånn virker det jo som det er i fertilitetsverden dessverre. Vi har jo begge opplevd detJa, det er jeg enig med deg i. Jeg er nok dessverre litt dårlig med å ha tillit til leger som er veldig medisinske. Det kommer fra min egen erfaring med leger tidligere i livet, så jeg har nok det med meg inn i prosessen dessverre. Jeg sliter med tillit hvis legene ikke kan forklare hvorfor. Men du har helt rett i at man må stole på prosessen og ikke gjøre noe uten å ha snakket med legene først
Snakket akkurat med Steven. Han er 90% sikker på at det er eggkvalitet, men samtidig kunne han ikke utelukke at progesteron kunne ha betydning. Det er de som mener at det kan påvirke implantasjon, og han snakket også om at noen kvinner kunne få høye topper av cyclogest og så dale fort ned igjen- så det kunne også påvirke negativt. Han anbefalte å bruke kombinasjon av progesteron, som gjorde at det økte mer gradvis. Men han visste ikke om det kunne hjelpe eller ikke. Hvis progesteron var over 3 dagen før trigger eller over 4 på dagen for trigger anbefalte han å vente denne syklusen. Til progesteron var lavere.Det er ikke så lett å ha tillit til legen som ikke gir forklaringer så medisinske avgjørelser de tar, eller når det virker som «everything fits all». Sånn virker det jo som det er i fertilitetsverden dessverre. Vi har jo begge opplevd det
Det føles forferdelig å bare vente. Bare prøve å utelukke alt som kan være galt, når du tenker at det sikkert er eggene som er dårlig uansett… Jeg skal bare gå gjennom dette forsøket og har vel allerede akseptert at det ikke kommer til å gå. Embryologen på Medicus skulle sende meg litt info om klinikker i Spania, men for å være helt ærlig så tviler jeg på at jeg har råd.. Lite lyst til å selge huset for å betale for baby, men skal man bare gi opp? Jeg liker å ha en plan for når det ikke går, men nå merker jeg at jeg er tom for planer snart… Hvis jeg ikke hadde holdt på med dette baby-prosjektet så hadde jeg nok vært klar på å jobbe 100% igjen, og da kunne jeg lett tatt opp mer lån. Men ikke nå. Jeg føler meg litt nedfor, og at dette egget heller ikke kommer til å klare seg. Men samtidig, innimellom, kommer en liten tanke… Hva hvis…? Dette er grusomt. Tortur. Alle pengene mine går til dette nå, og har gjort det i halvannet år. Men det føles som om det ikke er nok.
Æsj, sorry- folkens. Dette blir mørkt, men det er litt fint å få ut de vonde tankene også. Og er det noen som forstår er det vel dere
Æsj, sorry- folkens. Dette blir mørkt, men det er litt fint å få ut de vonde tankene også. Og er det noen som forstår er det vel dere
Okei, men så godt du fikk snakket med han. Opplever at han er virkelig oppdatert. Blir spennende å se hvordan det går denne runden. Skjønner det er tungt og vanskelig, men jeg har troa
Mange klemmer og støttende tankerDet føles forferdelig å bare vente. Bare prøve å utelukke alt som kan være galt, når du tenker at det sikkert er eggene som er dårlig uansett… Jeg skal bare gå gjennom dette forsøket og har vel allerede akseptert at det ikke kommer til å gå. Embryologen på Medicus skulle sende meg litt info om klinikker i Spania, men for å være helt ærlig så tviler jeg på at jeg har råd.. Lite lyst til å selge huset for å betale for baby, men skal man bare gi opp? Jeg liker å ha en plan for når det ikke går, men nå merker jeg at jeg er tom for planer snart… Hvis jeg ikke hadde holdt på med dette baby-prosjektet så hadde jeg nok vært klar på å jobbe 100% igjen, og da kunne jeg lett tatt opp mer lån. Men ikke nå. Jeg føler meg litt nedfor, og at dette egget heller ikke kommer til å klare seg. Men samtidig, innimellom, kommer en liten tanke… Hva hvis…? Dette er grusomt. Tortur. Alle pengene mine går til dette nå, og har gjort det i halvannet år. Men det føles som om det ikke er nok.
Æsj, sorry- folkens. Dette blir mørkt, men det er litt fint å få ut de vonde tankene også. Og er det noen som forstår er det vel dere
Sender deg masse klemmer! Det er lov å tenke mørke tanker oppi dette her. Men ikke gi opp det lille embryoet ditt før du må 
Jeg har både gitt det opp og ikke gitt det opp samtidig … Jeg har aldri hatt en topp-gradert embryo før, selvom flere av de andre har vært gode også. Men når jeg leser om hvor lite sannsynlig det er for meg (jeg har blitt 43), så blir jeg bare deppa. Jeg kan ikke skjønne at det skal gå når det ikke har gått til nå? Og at det alltid bare blir 1, til tross for mange egg tyder jo på at kvaliteten ikke er så god… Jeg tror jeg bare er satt ut av alt sammen. Det eneste som taler mot meg er alderen. Det var ingen grunn til å gjøre IVF, bortsett fra at jeg er singel. Jeg har hatt gode prøver hele tiden. Kjempebra til tross for alder. Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å stå her etter 2 år uten baby. Det begynner kanskje å gå opp for meg at det er 80% sjanse for at det aldri blir en baby. Uansett hvor mye jeg prøver…Sender deg masse klemmer! Det er lov å tenke mørke tanker oppi dette her. Men ikke gi opp det lille embryoet ditt før du må
Dette «gamet» er utrolig brutalt. Og det er sterkt å lese det du skriver. Det er jo realiteten på mange måter, og det kjennes urettferdig! Men statistikk er bare nettopp det. Statistikk. For at de skal kunne si at det er 80% sjanse for at det ikke blir barn, så må det jo nødvendigvis være 20% sjanse for at det blir det. Og her vet det ikke er mye, og jeg kjenner på akkurat det samme selv. Men som noen sa til meg: hvis du hadde visst det var 20% sjanse formå vinne i lotto, så hadde du spilt. Jeg sier ikke dette for å prøve å «tvinge deg» til å tenke positivt, for det er bare irriterende. Men det er et lite håp, og det håpet er like realistisk nå som for 2 år siden. Vi kan gjøre en «byttehandel». Jeg har trua for deg og embryoet ditt, også kan du ha det for mitt. Så er det noen som har trua, og det er da noe.
Selv om statestikken er deprimerende når man er over 40 så handler det om å finne det eller de eggene som er bra! Alle eggene dine er ikke dårlige, selv om mange er det! Det handler også litt om flaks og uflaks og, hvilken syklus man tar ut etc. Det er det som både er fortvilende, men også gir håp - at neste egg kan være bra! Selv om de andre ikke har gått så betyr IKKE det at dette ikke går. Mobiliser det du har av krefter nå, og ha håp! For dette kan gå bra denne gangen! Nå krysser vi alle alt vi har også setter vi inn all tro og håp på dette egget
. Så skal vi sammen også gå ned i kjelleren og være deppa om det ikke går, men det er for tidlig nå
Å, du er god daDette «gamet» er utrolig brutalt. Og det er sterkt å lese det du skriver. Det er jo realiteten på mange måter, og det kjennes urettferdig! Men statistikk er bare nettopp det. Statistikk. For at de skal kunne si at det er 80% sjanse for at det ikke blir barn, så må det jo nødvendigvis være 20% sjanse for at det blir det. Og her vet det ikke er mye, og jeg kjenner på akkurat det samme selv. Men som noen sa til meg: hvis du hadde visst det var 20% sjanse formå vinne i lotto, så hadde du spilt. Jeg sier ikke dette for å prøve å «tvinge deg» til å tenke positivt, for det er bare irriterende. Men det er et lite håp, og det håpet er like realistisk nå som for 2 år siden. Vi kan gjøre en «byttehandel». Jeg har trua for deg og embryoet ditt, også kan du ha det for mitt. Så er det noen som har trua, og det er da noe.
Jeg har mer tro på deg enn på meg, så jeg er med på den byttehandelen! Jeg leser jo om folk hele tiden føler jeg, som har mye mindre sjanse enn meg (og ikke på grunn av alder nødvendigvis) og de får det til! Så for noen går det jo! Jeg bare klarer ikke å se det for meg selv… Sikkert en beskyttelsesmekanisme. Men går det ikke nå så må jeg til utlandet. Jeg må få disse embryoene gen-testet…
Tusen takk for støttende og gode ord!Selv om statestikken er deprimerende når man er over 40 så handler det om å finne det eller de eggene som er bra! Alle eggene dine er ikke dårlige, selv om mange er det! Det handler også litt om flaks og uflaks og, hvilken syklus man tar ut etc. Det er det som både er fortvilende, men også gir håp - at neste egg kan være bra! Selv om de andre ikke har gått så betyr IKKE det at dette ikke går. Mobiliser det du har av krefter nå, og ha håp! For dette kan gå bra denne gangen! Nå krysser vi alle alt vi har også setter vi inn all tro og håp på dette egget
Du har rett! Jeg skal prøve å ha håp til det ikke er noe lenger
Det er nok en beskyttelsesmekanisme av noe slag, men det er jo ikke veldig produktivt! Jeg er egentlig ikke så veldig trist heller, bare resignert…og det er nytt. Men jeg skal ikke hoppe til konklusjoner, det er fortsatt håp om at dette går! Jeg ble bare litt deppa, for embryo jeg satte inn forrige gang var bedre enn denne jeg har nå. Og den gikk jo ikke (selvom jeg ikke egentlig kan sammenligne for forrige gang satte jeg inn en morula og denne gangen har jeg en blastocyst. Men det hjelper å vite at dere også heier, og at man ikke er den eneste som går gjennom dette. Og ikke minst, at det kan gå bra
Lykke til i dag! Blir veldig spennende å høre
Alt gikk bra. Slimhinne på under 5mm, ledende follikel på 13mm. Ser fint ut, og skal tilbake på torsdag. Hvis det ser ok ut, så setter jeg ovitrelle torsdag og innsett neste torsdag. Slimhinnen ser veldig fin ut da- så håper den fortsetter sånn. 4 follikler som var modnet, to små og to litt større. Legen var imponert over antall (men det har aldri vært mitt problem…).Lykke til i dag! Blir veldig spennende å høre
Om det er noen trøst så har gradering av embryo ikke så mye å si. Det er litt høyere prosent sjanse for euploide egg med god gradering, men det kan like gjerne være et "dårlig" egg som blir den flotteste baby. Men jeg skjønner deg godt, jeg foretrekker også å være litt forsiktig med forhåpninger.Tusen takk for støttende og gode ord!
Ang økonomi og utlandet, så anbefaler jeg veldig Hellas fremfor Spania. De er betydelig billigere, og jeg får inntrykk av at flere vanskelige caser lykkes der enn i Spania. Pgt-a er også billigere mener jeg å huske.
Uansett masse lykke til med innsett. Jeg krysser alt av fingre og tær for at det lykkes denne gang.