Sillynelly
Betatt av forumet
Vår baby (5 måneder) har generelt vært flink til å sove heltvsyden fødselen, så lenge han er mett. Han sovner som en stein hver kveld ca kl 19, sover til han vil ha mat, for så å sovne igjen med en gang og fram til ca kl 6-7 neste dag. Om han ikke sovner med en gang jeg legger ham på kveldstid, så ligger han og slapper av til han finner søvnen selv. Vanligvis i løpet av 2-10 minutter.
Men nå sliter vi plutselig med dagsoving, og har gjort det en ukes tid. Han er synlig veldig trett, men klarer ikke å finne søvnen og blir frustrert og stresset. Tidligere har jeg kunnet roe ham med myk hysjing, passe på å gi ham smokken når den faller ut, og holde armene litt rolig når de blir for plagsomme (de stjeler smokken og prøver å sette den inn igjen på høykant...
). Men nå blir han bare enda sintere av alt dette. Enden på visa nå har vært at han til slutt er så sint at jeg må ta ham opp og roe ham ned, og amme litt til han nesten sovner. Da lar han seg legge ned igjen og sovner.
Nå prøver jeg følgende, men usikker på om det funker, ser kanskje LITT bedring:
1. Roer helt ned, startwr med det opptil en times tid før han skal legge seg. Ammer like før soving, selv om det ikke er lenge siden han har spist, for å 'toppe ham opp'. Koser med kosekluten mens vi synger en fast sang, før han legges I bagen.
2. Så lenge han ligger rolig og ikke gråter, får han ligge i fred uten at jeg blander meg, men jeg er i nærheten. Han kan godt ligge og prate.
3 hvis han begynner å klage, forsøker jeg å støtte med en hånd på brystet og hysjing. Med en gang klagingen eskalerer til gråt eller ' rasing', tar jeg ham opp, holder ham inntil meg og legger ham ned igjen når han er rolig. Forhåpentligvis finner han da søvnen etter hvert.
Dette gjorde jeg i dag, og han gråt ikke eller raset ikke. Men han klarte fremdeles ikke å finne søvnen. Jeg tok ham til slutt (etter ca 20 minutter) opp og ammet litt. Da sovnet han nesten , og ble lagt tilbake i bagen og sovnet. Hadde han ikke sovnet etter dette, var planen å ta ham opp, for å unngå å starte en 'krangel'.
I etterkant er jeg usikker på om jeg heller burde tatt ham opp og latt ham være oppe til det var tid til neste lur, i stedet for å nærmest amme ham i søvn. For jeg ønsker ikke å etablere en vane med å ammes i søvn, særlig mtp at jeg vet at han egentlig er i stand til å finne søvnen selv (som han gjør på kveldstid, og har gjort på dagen frem til nå). Men håpet er at han gradvis lærer seg dette igjen når vi nå får ned 'konfliktnivået' I leggesituasjonen. Han er jo bare 5 måneder, så synes det er dumt å ta ham opp uten at han har fått sovet også, for da blir han jo sikkert enda vanskeligere å roe ned til neste lur.
Er jeg helt på bærtur, eller virker dette fornuftig?
Men nå sliter vi plutselig med dagsoving, og har gjort det en ukes tid. Han er synlig veldig trett, men klarer ikke å finne søvnen og blir frustrert og stresset. Tidligere har jeg kunnet roe ham med myk hysjing, passe på å gi ham smokken når den faller ut, og holde armene litt rolig når de blir for plagsomme (de stjeler smokken og prøver å sette den inn igjen på høykant...
). Men nå blir han bare enda sintere av alt dette. Enden på visa nå har vært at han til slutt er så sint at jeg må ta ham opp og roe ham ned, og amme litt til han nesten sovner. Da lar han seg legge ned igjen og sovner. Nå prøver jeg følgende, men usikker på om det funker, ser kanskje LITT bedring:
1. Roer helt ned, startwr med det opptil en times tid før han skal legge seg. Ammer like før soving, selv om det ikke er lenge siden han har spist, for å 'toppe ham opp'. Koser med kosekluten mens vi synger en fast sang, før han legges I bagen.
2. Så lenge han ligger rolig og ikke gråter, får han ligge i fred uten at jeg blander meg, men jeg er i nærheten. Han kan godt ligge og prate.
3 hvis han begynner å klage, forsøker jeg å støtte med en hånd på brystet og hysjing. Med en gang klagingen eskalerer til gråt eller ' rasing', tar jeg ham opp, holder ham inntil meg og legger ham ned igjen når han er rolig. Forhåpentligvis finner han da søvnen etter hvert.
Dette gjorde jeg i dag, og han gråt ikke eller raset ikke. Men han klarte fremdeles ikke å finne søvnen. Jeg tok ham til slutt (etter ca 20 minutter) opp og ammet litt. Da sovnet han nesten , og ble lagt tilbake i bagen og sovnet. Hadde han ikke sovnet etter dette, var planen å ta ham opp, for å unngå å starte en 'krangel'.
I etterkant er jeg usikker på om jeg heller burde tatt ham opp og latt ham være oppe til det var tid til neste lur, i stedet for å nærmest amme ham i søvn. For jeg ønsker ikke å etablere en vane med å ammes i søvn, særlig mtp at jeg vet at han egentlig er i stand til å finne søvnen selv (som han gjør på kveldstid, og har gjort på dagen frem til nå). Men håpet er at han gradvis lærer seg dette igjen når vi nå får ned 'konfliktnivået' I leggesituasjonen. Han er jo bare 5 måneder, så synes det er dumt å ta ham opp uten at han har fått sovet også, for da blir han jo sikkert enda vanskeligere å roe ned til neste lur.
Er jeg helt på bærtur, eller virker dette fornuftig?
