Dagboken til en trist jente

[*Lilly*]

I dag har vi hatt en kjedelig og kranglet dag. Ikke alt er så lett og snakke om når det gjelder min hjerne. Vil ikke si alle mine tanker rundt prøverøret til min mann for han blir så trist. snakker om masse ang dette, men ikke alt.
Jeg har mine tanker rundt dette.
Vi er begge enig om at det er ufrivillig og urimelig. Noen venner av oss som ikke engang rekker og ta av seg trusen føre hun tester positivt. Mens vi har prøvd i 5 år aldri brukt noe prevensjon, og vært gravide 7 ganger uten at det har gått bra. [:o][:o][:o]
Det er så trist.... Vi har akkurat hatt et forsøk på sykehuset, men ikke vellykket:(
har fryste ned 5 egg og håper på at dette kunne blitt tint i august men har mine tvil, for måtte gå på kur for og få blødninger etter dette. Gikk 3 måner over:( Frustrert og redd for at jeg AlDRI får barn....
Har en vennene som har 3 gutter men ingen pappa til dem... Hun tar vare på dem, men ikke slik som hun bør alltid. Jeg er så redd, lei meg og fortvilet.
Leser en del her og ser at det er mange som har det som meg og min mann det er trist for unner ingen dette... Samtidig som jeg syntes det er bra og ikke være alene om det;)

 

[*Lilly*]

ORIGINAL: GunnElin

uff nei dette skal ikke være lett å æ førstår tankan din veldig godt. må selv ha prøverør, har aldri vært gravide men hadde forsøk nå i juni å d ble posetift men endte i SA ble helt knust.
sende mange gode tanka t dæ klem

Lykke til.
Aug skal dokker klare d [:D]

Tusen takk for det:) Håper dere klarer det oxo... Huff så trist... Har trua på at vi kan klare det en gang, men ser ikke så mye lys i tunnelen helt ennå....
august er bare en drømme tekning akkurat nå, for må ha noe regelmessig mens først ville jeg tro;)
Men tusen takk, og mange varme klemme til dere;)

 

[*Lilly*]

Leser litt rundt her. Ser den samme følsene rundt her, tror kansje at de fleste som tar IVF får dem samme følsesmessige forandringen.
Han klarer ikke og glede seg over andre som får barn på egenmåte, som kansje bør. Jeg vet jeg ikke klarer det....

I dag har jeg en deprimert dag, kjenner jeg... Ikke lyst til noe... Snakket med sykehuset, og de mener vi må vente en stund til vi kan tine opp egg for kroppen er ikke klar....

Håpet var jo der nå i august, og det var jo egentlig bestemt oxo. Kommer det noen gang meg som kan være stolt med stor mage som er et barn inni... Når.... er det noe jeg kan gjøre??? Det er så mange tanker som kommer...

Jeg syntes ikke medisiner eller uttak var noe ille, eller vondt. Men venting er VONDT og ille. Det verste jeg hører fra dem på sykehuset er du er så ung så du har mange år på deg..... Ung meg i ....... Er 23 og ja jeg er ung, men ikke noe koselig og ha mamma og pappa som er 60 når man er 20 selv liksom, så vi ville gjerne få barn tidelig så vi kunne følge barnet opp litt oxo...

Håper det kommer noe gode ting ut av dette som er så vondt....

 

[*Lilly*]

hehehe... Hvordan kom den seg ditt??? hehe Bilde altså....