Jeg har tenkt litt frem og tilbake på om jeg skal opprette meg en dagbok her inne, litt fordi det er så koselig å lese andres og litt fordi jeg sliter med litt tanker i dette svangerskapet som jeg ikke er vant med. Greit å ha et sted å lufte de og forhåpentligvis få noen rasjonelle tilbakemeldinger. Litt om meg:
Jeg er 25 år, samboeren er 21. Gikk for en som var litt yngre, gitt! Jeg har en sønn på fire år fra tidligere, og samboeren er virkelig en fantastisk bonuspappa. Etter veldig kort tid sammen ble vi gravide, og da vi begge stod midt i mellom jobber på det tidspunktet, valgte vi å ta abort. Det var en knusende avgjørelse og jeg tror ingen av oss forutså at det skulle bli så tungt. Når jobb var på stell kort tid etterpå, bestemte vi oss like godt for å prøve. Lille spire satt etter noen prøveperioder, og lykken er stor! Vi gleder oss til et nytt tilskudd i familien og vi har en her hjemme som er i ekstase over å skulle bli storebror!
Jeg er 12+4 i dag, har vært på ultralyd i uke 7 og enda en når vi var 10+6. Normal og fin utvikling og hjertet slo begge gangene, det var stas! I dag hadde vi vår første jordmortime, og jeg følte at jeg krasjet så totalt med hun jordmoren. Hun avfeide alt jeg nevnte at jeg bekymret meg over og da jeg spurte om hun ville lytte etter hjertelyd ga hun fra seg et sukk og sa hun kunne forsøke. Følte veldig på at hun så på det som et tiltak. Uansett, hun fant ingen hjertelyd - nå skal det også nevnes at hun ga opp etter under to minutter - men nå sitter jeg selvfølgelig igjen med litt angst i kroppen. Jeg vet at det kan være for tidlig til å høre med doppler, men klarer ikke riste det helt av meg allikevel. Vi fikk en sånn hjemmedoppler i posten i dag, så da måtte jeg bare prøve selv etter jordmortimen og jeg synes jeg hørte noe i sånn type tre sekunder, men det er vanskelig å si.
Beklager et langt og litt rotete første innlegg, men det jeg lurer på er - når hørte dere hjertelyd med doppler? Er det grunn til bekymring tror dere? Jeg har ikke fått beskjed om at morkaken ligger foran eller noe, og jeg er ganske tynn (om det har noe å si)... har også hørt noe om at man hører best med full blære, stemmer det?
Må bare få luftet ting kjenner jeg. Føles allerede litt bedre
Jeg er 25 år, samboeren er 21. Gikk for en som var litt yngre, gitt! Jeg har en sønn på fire år fra tidligere, og samboeren er virkelig en fantastisk bonuspappa. Etter veldig kort tid sammen ble vi gravide, og da vi begge stod midt i mellom jobber på det tidspunktet, valgte vi å ta abort. Det var en knusende avgjørelse og jeg tror ingen av oss forutså at det skulle bli så tungt. Når jobb var på stell kort tid etterpå, bestemte vi oss like godt for å prøve. Lille spire satt etter noen prøveperioder, og lykken er stor! Vi gleder oss til et nytt tilskudd i familien og vi har en her hjemme som er i ekstase over å skulle bli storebror!
Jeg er 12+4 i dag, har vært på ultralyd i uke 7 og enda en når vi var 10+6. Normal og fin utvikling og hjertet slo begge gangene, det var stas! I dag hadde vi vår første jordmortime, og jeg følte at jeg krasjet så totalt med hun jordmoren. Hun avfeide alt jeg nevnte at jeg bekymret meg over og da jeg spurte om hun ville lytte etter hjertelyd ga hun fra seg et sukk og sa hun kunne forsøke. Følte veldig på at hun så på det som et tiltak. Uansett, hun fant ingen hjertelyd - nå skal det også nevnes at hun ga opp etter under to minutter - men nå sitter jeg selvfølgelig igjen med litt angst i kroppen. Jeg vet at det kan være for tidlig til å høre med doppler, men klarer ikke riste det helt av meg allikevel. Vi fikk en sånn hjemmedoppler i posten i dag, så da måtte jeg bare prøve selv etter jordmortimen og jeg synes jeg hørte noe i sånn type tre sekunder, men det er vanskelig å si.
Beklager et langt og litt rotete første innlegg, men det jeg lurer på er - når hørte dere hjertelyd med doppler? Er det grunn til bekymring tror dere? Jeg har ikke fått beskjed om at morkaken ligger foran eller noe, og jeg er ganske tynn (om det har noe å si)... har også hørt noe om at man hører best med full blære, stemmer det?
Må bare få luftet ting kjenner jeg. Føles allerede litt bedre