Vil bare dele noen tanker / erfaringer.. Siden jeg fant ut at jeg var gravd kjøpte jeg meg en dagbok, der jeg har skrevet fra uke til uke under hele svangerskapet mitt; alt i fra hormoner, tanker, kontroller, og limt inn Ultralydbilder osv.
Det er kjemperart å lese tilbake på.. I starten handler alt om kvalme og redsel for at noe skal være galt, og så om den berømte hjertelyden, osv.
Det er et verdifullt minne jeg vil ha og ta vare på hele livet mitt,, som for meg har vært veldig godt å ha... og morsomt for babyen når han blir større..å få lese om hvordan jeg hadde det når han låg i magen min..
Og kanskje nyttig for meg å se tilbake på senere når jeg evt. blir gravid med nr 2
Alle har sine måter å gjøre ting på.. Jeg har ikke et eneste bilde av magen, og det synes jeg er dumt..er aldri forsent..nå er jeg 33 uker på veg, og i morgen skal jeg få kjæresten til å ta noen bilder..morsomt å ha som minne..
Klemmer
Det er kjemperart å lese tilbake på.. I starten handler alt om kvalme og redsel for at noe skal være galt, og så om den berømte hjertelyden, osv.
Det er et verdifullt minne jeg vil ha og ta vare på hele livet mitt,, som for meg har vært veldig godt å ha... og morsomt for babyen når han blir større..å få lese om hvordan jeg hadde det når han låg i magen min..
Og kanskje nyttig for meg å se tilbake på senere når jeg evt. blir gravid med nr 2
Alle har sine måter å gjøre ting på.. Jeg har ikke et eneste bilde av magen, og det synes jeg er dumt..er aldri forsent..nå er jeg 33 uker på veg, og i morgen skal jeg få kjæresten til å ta noen bilder..morsomt å ha som minne..
Klemmer