Nå er jeg kommet til 6+5, og det er 3 små dager til første UL. Jeg har vært litt mer uvel denne gangen og trøttheten henger godt i. Disse dagene frem mot UL synes jeg er mentalt utmattende. Jeg prøver å late som om jeg ikke er gravid og få alle tankene vekk fra det. Det funker til en viss grad, og jeg må ofte inn på gravidappen for å se hvor langt jeg er på vei. I hodet mitt har jeg forberedt meg på at de ikke finner liv på torsdag, og jeg har allerede planlagt når jeg må ta Cytotec, når EL kan komme igjen og hvilken IKM-gruppe jeg skal melde meg inn i. Samtidig er det noe i meg som sier at dette kommer til å gå bra. Jeg tør ikke helt å håpe, men jeg klarer heller ikke helt å gi opp håpet. Fy søren, dette er slitsomt! Torsdagen må komme fort!
Fosteret ble målt til 9 mm, som tilsvarer 6+5. Etter EL skulle jeg vært 7+1, men 1 mm til eller fra utgjør fort noen dager så tidlig.
Håper du klarer å slappe litt av og kose deg med graviditeten videre
