Her er jeg igjen!!!!!! [:D]
Mandag 19.12. var jeg hos jordmor, ingen forandringer da. Har ikke hatt noen kynnere eller noen ting, så jeg hadde egentlig hele roen. Tirsdag kveld kom, Jone reiste ut en tur, og jeg satte i gang med å lage julekaker. Ca 2230 la jeg meg ned på sofaen - da var jeg litt trøtt, men det var jo helt normalt.. [:)] så skulle jeg strekke meg litt - plopp!!! Oj..... Det var den første tanken som slo meg. Prøvde å knipe sammen, og småløp ut på do. Joda, det var vannet som hadde gått. Ingen tvil!!!! Og jeg kjente ingenting annet, ikke en eneste ri! Sendte melding til Jone at nå måtte han komme hjem, for vannet hadde gått... OG JEG VASKET HÅRET!!! Det var visst veldig viktig for meg.... Hadde fortsatt hele roen, det var mer enn hva vi kunne si om Jone da han kom hjem.
Var inne på sykehuset nesten 1 time etter at vannet hadde gått, da hadde det så smått begynt å små-murre i korsryggen. Da vi kom inn til undersøkelse, hadde jeg 1 cm åpning, og PLUTSELIG begynte riene. Først 1, jeg kikket på klokken og tenkte "10 minutter til neste". Men nei, max 2 minutter, takk!!!! Og slik fortsatte det. Først 1 ri, så en til rett etterpå, en BITTELITEN pause, før det var i gang med nye doble rier... Har også hørt i ettertid at når vannet går uten at riene er i gang, ja da blir det en vond fødsel.. Skal ikke skrive så mye om den.. [&:]
Var i badekar i 4 timer (deilig), fikk akupunktur og lystgass. Den holdt jeg på å spy av i begynnelsen... Ca kl.0540 onsdag morgen begynte pressriene. 12 minutter senere var Vetle vår ute.... [:)] Husker at jeg alltid har synes at nyfødte bebiser er så små, men da jeg så han ligge der, sa jeg "gud hvor stor han er"!!!!! 49cm og 3578gr.... Det er hadde jeg presset ut.... Far klippet navlestrengen, og det var en utrolig rar følelse da jeg fikk ham på brystet. Lys våken, med øynene på vid gap. Kommentaren til jordmor før han kom; 1 press til nå, så er du mor. Det var nesten som om det ikke gikk skikkelig opp for meg før da at jeg skulle bli mor! [8D]
Selv om fødselen var ganske hard (syntes jeg), så gikk det utrolig kjapt til å være den første.
Lille krabaten vår fikk en litt tøff start... Han fikk ikke mat... Mor hadde melk, men den kom så sent ut, at da var han så sulten at han ikke klarte spise. Det var ingen av disse såkalte barnepleierne på sykehuset som koblet dette, og hvordan skulle jeg som førstegangsfødende vite det???? 1.juledag fikk vi tak i en pumpe, og gjett om det var en som var fornøyd da... Da var mor ganske så langt nede, ja, og hadde et lite sammenbrudd julaften natta...
Nå får han bare flaske, litt morsmelk og litt erstatning. Og har lagt godt på seg. Skal se om jeg får lagt ut bilde av ham. Nå måtte jeg bare vise at HER ER JEG IGJEN!!!!! [:D]
Mandag 19.12. var jeg hos jordmor, ingen forandringer da. Har ikke hatt noen kynnere eller noen ting, så jeg hadde egentlig hele roen. Tirsdag kveld kom, Jone reiste ut en tur, og jeg satte i gang med å lage julekaker. Ca 2230 la jeg meg ned på sofaen - da var jeg litt trøtt, men det var jo helt normalt.. [:)] så skulle jeg strekke meg litt - plopp!!! Oj..... Det var den første tanken som slo meg. Prøvde å knipe sammen, og småløp ut på do. Joda, det var vannet som hadde gått. Ingen tvil!!!! Og jeg kjente ingenting annet, ikke en eneste ri! Sendte melding til Jone at nå måtte han komme hjem, for vannet hadde gått... OG JEG VASKET HÅRET!!! Det var visst veldig viktig for meg.... Hadde fortsatt hele roen, det var mer enn hva vi kunne si om Jone da han kom hjem.
Var inne på sykehuset nesten 1 time etter at vannet hadde gått, da hadde det så smått begynt å små-murre i korsryggen. Da vi kom inn til undersøkelse, hadde jeg 1 cm åpning, og PLUTSELIG begynte riene. Først 1, jeg kikket på klokken og tenkte "10 minutter til neste". Men nei, max 2 minutter, takk!!!! Og slik fortsatte det. Først 1 ri, så en til rett etterpå, en BITTELITEN pause, før det var i gang med nye doble rier... Har også hørt i ettertid at når vannet går uten at riene er i gang, ja da blir det en vond fødsel.. Skal ikke skrive så mye om den.. [&:]
Var i badekar i 4 timer (deilig), fikk akupunktur og lystgass. Den holdt jeg på å spy av i begynnelsen... Ca kl.0540 onsdag morgen begynte pressriene. 12 minutter senere var Vetle vår ute.... [:)] Husker at jeg alltid har synes at nyfødte bebiser er så små, men da jeg så han ligge der, sa jeg "gud hvor stor han er"!!!!! 49cm og 3578gr.... Det er hadde jeg presset ut.... Far klippet navlestrengen, og det var en utrolig rar følelse da jeg fikk ham på brystet. Lys våken, med øynene på vid gap. Kommentaren til jordmor før han kom; 1 press til nå, så er du mor. Det var nesten som om det ikke gikk skikkelig opp for meg før da at jeg skulle bli mor! [8D]
Selv om fødselen var ganske hard (syntes jeg), så gikk det utrolig kjapt til å være den første.
Lille krabaten vår fikk en litt tøff start... Han fikk ikke mat... Mor hadde melk, men den kom så sent ut, at da var han så sulten at han ikke klarte spise. Det var ingen av disse såkalte barnepleierne på sykehuset som koblet dette, og hvordan skulle jeg som førstegangsfødende vite det???? 1.juledag fikk vi tak i en pumpe, og gjett om det var en som var fornøyd da... Da var mor ganske så langt nede, ja, og hadde et lite sammenbrudd julaften natta...
Nå får han bare flaske, litt morsmelk og litt erstatning. Og har lagt godt på seg. Skal se om jeg får lagt ut bilde av ham. Nå måtte jeg bare vise at HER ER JEG IGJEN!!!!! [:D]