Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Tidlig privat UL idag og der hadde hjertet sluttet å slå. Gynekologen mente det må ha skjedd inatt/idag, da fosteret va akkurat på størrelsen den skulle og at jeg hadde fått bekreftet hjerteaksjon og størrelse hos fastlege for tre dager siden. Forrige endte i SA i uke 6+5, men denne gangen (MA 9+0) føles mye tyngre ut da vi fikk se lille på UL med ti fingre og tær, også lå hånden til slik at det så ut som h*n vinket farvel. Det var også idag vi skulle fortelle det til nærmeste familie.
Skal innlegges sykehuset for å ta tabletter å støte ut fosteret på fredag såfremst det ikke order seg selv før da.
Føler med helt tom og aner ikke hvordan jeg skal ta fatt på dagene fremover. Og etter å nå ha mistet to på rad så kjennes det veldig feil å skulle starte på’an igjen etterpå, med nytt første trimester og all kvalmen som kommer med det når man endelig var kommet over kneika. Føles så forgjeves å ha vært kvalm og dårlig i mange uker for at det skulle ende i ingenting..
Hvordan taklet dere det? Og har dere noen tips for å klare dagene fremover?
Varme gode styrkeklemmer! Jeg har også vært i samme situasjon og vet hvor forferdelig vondt det er. Vi mistet tre ganger før vi ble henvist til IVF og har nå vår lille prinsesse som fyller 4 i år.
Jeg vet av erfaring at det er så lite som hjelper av trøstende ord, men jeg håper du tar deg god tid til å ta vare på deg selv og partneren din oppi alt. Og vit at håpet ikke er ute selv om det føles litt sånn akkurat nå. Om dere orker og ønsker så gjør det ingenting å starte prøvingen på nytt. Men ta alt i deres tempo Det er SÅ viktig å lytte til kropp og sinn.
Jeg har heller ikke opplevd det selv, men det må være helt forferdelig. Sender mange gode tanker og krysser fingrene for et friskt og vellykket svangerskap neste gang
Så utrolig vondt, @Førstegangs:)
Har vært gjennom akkurat det samme flere ganger selv, den ene like langt som du er nå. Finnes ingen trøstende ord, men håper du får en «god» opplevelse og en sykepleier som er tilstede for deg.
Siden du har sett den lille så fint på ultralyd vil jeg forsiktig anbefale deg å prøve og se den lille etter du har abortert. Jeg var heldig og fikk den ut i fosterhinnene og med morkaken på, og kunne studere den litt og se fingre og tær. For meg hjalp det veldig har delt en tråd om det på «vi som har mistet» forumet.
Så grusomt leit! Sender en stor virtuell klem Jeg har hatt to (SA og MA) men tidligere enn du har nå, så kan ikke sammenliknes. Håper det går greit på fredag og at du blir gravid igjen fort
Så ufattelig trist! Jeg har ikke opplevd det samme, så jeg har ingen gode råd Sender masse tanker og klemmer din vei Ta godt var på deg selv og hverandre oppe i dette
Jeg mistet i 12+1 nå i august. Første uka var jævlig, føltes ut som jeg var i ei tåke. Jeg snakket og delte med alle rundt meg, tillot meg å gråte når det måtte passe. Gikk turer og så på havet. Var på jobb for ikke å sitte hjemme med tankene (men noe tilpasset arbeid ble det). Deretter lettet tåka sakte men sikkert, og etterhvert ble det 2 tunge dager i uka, og før jul kanskje 2 tunge dager i måneden. Fikk mye støtte av de rundt meg, spesielt fra barn og partner.
Sender masse tanker og klemmer din vei