Markmusa
Gift med forumet
Jeg våknet fredag morgen deg 26.01 og vagglet i dusjen. Tok bussen til sykehuset for å besøke ei venninne (Alillan) som hadde fått gutten sin den mandagen. Helledussen så nydelig han var. Satt med han i armene og ble såååå babysyk [;)] Spesielt da lillegutt i magen sparket og koste seg. Jeg var sinnsykt sliten den dagen og sa til Alillan at herregud kan jeg ikke bare føde nå som jeg er på sykehuset. Så fleipet vi litt med det og tenkte ikke mer over det. [:)] Etter besøket dro jeg på shopping med ei venninne. Jeg fikk handla inn sengesett og dyne til minsten så da var det bare madrassen som manglet. Den hadde jeg og mamma planlakt å kjøpe dagen etter. På shoppingrunden kjente jeg at det var noe anneledes med magen. Det kjentes ut som den rett å slett skulle dette av. Den var så steine tung! Tenkte egentlig ikke så mye over det, men nevnte det til venninna mi, og hun lo litt.. Ja bare du ikke føder i heisen eller no nå da! Neeida skulle jo ikke det [;)] Da jeg kom hjem slapp la jeg meg på sofaen og sov helt til sambo kom fra jobb i 7-8tia. Da dro vi på burger king faktisk. (sunn middag ja [8|]) Vi vi kom hjem og la oss godt til rette i sofaen med godis og top gun på tv'n.
Et kvarter ut i filmen kjentes det ut som jeg fikk mensen. OI tenkte jeg, nå er det noe galt så jeg sprang på do med sambo i hælene. Da jeg kom meg på do så jeg jo at det var vannet som hadde gått. Herregud gikk vannet ditt sa sambo??!! JAAA ropte jeg og begynte å grine og skjelve. hehe.. Ble litt redd ja. Jeg ringte til føden og hørte hva de mente jeg skulle gjøre. Vi fikk beskjed om å komme ned så jeg tok et hondkle mellom bleina og vaggla ut i bila. Herregud for et syn det måtte ha vært! hehe... Vi kom ned på st.olav og ble lakt inn. Man blir visst det hvis vannet har gått ettersom jeg forsto. Kl 23 kom riene. Små og korte... Natta gikk og riene tok seg kraftig opp. I 9-10 tia på lørdag ble de så kraftige at jeg måtte ha lystgass.
Jordmor sjekka åpningen og det var bare 2cm! herregud tenkte jeg! Det skal jo bli 10!!!
Men etterhvert dabbet de av og vi fikk beskjed om å smøre oss med tolmodighet og bare vente. Timene gikk og det var ikke før i 16 tia de begynte å ta seg opp igjen. Prøvde litt av hvert av smertelindring som badekar (funka knallbra) akepunktur (hjalp ikke en dritt) og massasje av sambo [:)] I 20tia ble de så kraftige at jeg måtta ta til lystgassen igjen... Sambo satt ved meg hele tiden og roste meg om hvor flink jeg var. Det hjalp masse! + at honda hans var god å ha. Den ble helt hoven tilslutt stakkars.
I 23 tia klarte jeg ikke mer. Da var jeg såååå sliten at jeg bare måtte få Epidural. [:(] Å jeg som absolutt IKKE skulle ha det! Anestilegen kom og han satt den. Herregud så vondt det var!! HELT FORJÆVLIG!!! Jeg hylte og skreik. Og sambo hadde lyst til å fly på legen sa han. Hehe... Huff det må være fælt å se at sin kjære hyler av smerte. Men etter en liten stund kom virkningen. Jeg var i himmelen! Det var så godt!
I mellomtia hadde mamma komt for å se hvordan det gikk. Hun var så bekymret stakkars. Det hadde jo tatt så lang tid. Jeg og sambo sovna mens mamma satt og passet på oss [:)]
Vi hadde akkurat sovna da jeg våknet av at jeg måtte på do og det FORT!!! Jeg skjønte jo at det var lillegutt som var på vei ut og jeg ropte ut i panikk: NÅ KOMMER HAN!! Sambo spratt opp av sovesofaen og kom bort til meg. Jeg hadde fått drypp for at riene ikke skulle stoppe opp igjen. Det kom til å ta lang tid før pressriene kom sa jordmora. Men neida. Han var på vei ut ja!! Jeg hylte til litt for jeg ble så redd for at han skulle skytes ut! *ler litt* Det var ingen jordmødre der akkurat da så sambo løp ut å fikk tak i begge to. De kom løpende inn i en fart da de hørte hylene mine. Hehe [&:]
De sjekket Hvordan det sto til nedider og de kunne bekrefte at jada her så de hodet og lillegutt var på vei ut. Husker ikke selve pressinga, men mamma fortalte at Tobias var ute på 7 press! Men det jeg husker er at jeg reiste opp hodet å fikk se litt av et lår og 5 små søte tær. Så kom skriket. Herregud så letta jeg ble. [:)][:)][:)] Jeg begynte og grine og så fikk jeg verdens nydeligste skapning på brystet. Herregud for en følelse. Den var helt ubeskrivelig! Tenkt... Jeg var blitt mamma og det der var VÅR sønn! Helt utrolig [:D] Jeg så på sambo og han så på meg med tårer i øynene og så fikk jeg et stort kyss. Flink du har vært sa han... [:)]¨
Etterpå var det tid for veiing og Tobias var 3385 tung, 48lang og 35 rundt hodet. Og selvfølgelig verdens skjønneste [;)]
Oi dette ble langt!! jaja... [;)] Dere får lese det dere som gidder [:)] hihi...
Et kvarter ut i filmen kjentes det ut som jeg fikk mensen. OI tenkte jeg, nå er det noe galt så jeg sprang på do med sambo i hælene. Da jeg kom meg på do så jeg jo at det var vannet som hadde gått. Herregud gikk vannet ditt sa sambo??!! JAAA ropte jeg og begynte å grine og skjelve. hehe.. Ble litt redd ja. Jeg ringte til føden og hørte hva de mente jeg skulle gjøre. Vi fikk beskjed om å komme ned så jeg tok et hondkle mellom bleina og vaggla ut i bila. Herregud for et syn det måtte ha vært! hehe... Vi kom ned på st.olav og ble lakt inn. Man blir visst det hvis vannet har gått ettersom jeg forsto. Kl 23 kom riene. Små og korte... Natta gikk og riene tok seg kraftig opp. I 9-10 tia på lørdag ble de så kraftige at jeg måtte ha lystgass.
Jordmor sjekka åpningen og det var bare 2cm! herregud tenkte jeg! Det skal jo bli 10!!!
Men etterhvert dabbet de av og vi fikk beskjed om å smøre oss med tolmodighet og bare vente. Timene gikk og det var ikke før i 16 tia de begynte å ta seg opp igjen. Prøvde litt av hvert av smertelindring som badekar (funka knallbra) akepunktur (hjalp ikke en dritt) og massasje av sambo [:)] I 20tia ble de så kraftige at jeg måtta ta til lystgassen igjen... Sambo satt ved meg hele tiden og roste meg om hvor flink jeg var. Det hjalp masse! + at honda hans var god å ha. Den ble helt hoven tilslutt stakkars.
I 23 tia klarte jeg ikke mer. Da var jeg såååå sliten at jeg bare måtte få Epidural. [:(] Å jeg som absolutt IKKE skulle ha det! Anestilegen kom og han satt den. Herregud så vondt det var!! HELT FORJÆVLIG!!! Jeg hylte og skreik. Og sambo hadde lyst til å fly på legen sa han. Hehe... Huff det må være fælt å se at sin kjære hyler av smerte. Men etter en liten stund kom virkningen. Jeg var i himmelen! Det var så godt!
I mellomtia hadde mamma komt for å se hvordan det gikk. Hun var så bekymret stakkars. Det hadde jo tatt så lang tid. Jeg og sambo sovna mens mamma satt og passet på oss [:)]
Vi hadde akkurat sovna da jeg våknet av at jeg måtte på do og det FORT!!! Jeg skjønte jo at det var lillegutt som var på vei ut og jeg ropte ut i panikk: NÅ KOMMER HAN!! Sambo spratt opp av sovesofaen og kom bort til meg. Jeg hadde fått drypp for at riene ikke skulle stoppe opp igjen. Det kom til å ta lang tid før pressriene kom sa jordmora. Men neida. Han var på vei ut ja!! Jeg hylte til litt for jeg ble så redd for at han skulle skytes ut! *ler litt* Det var ingen jordmødre der akkurat da så sambo løp ut å fikk tak i begge to. De kom løpende inn i en fart da de hørte hylene mine. Hehe [&:]
De sjekket Hvordan det sto til nedider og de kunne bekrefte at jada her så de hodet og lillegutt var på vei ut. Husker ikke selve pressinga, men mamma fortalte at Tobias var ute på 7 press! Men det jeg husker er at jeg reiste opp hodet å fikk se litt av et lår og 5 små søte tær. Så kom skriket. Herregud så letta jeg ble. [:)][:)][:)] Jeg begynte og grine og så fikk jeg verdens nydeligste skapning på brystet. Herregud for en følelse. Den var helt ubeskrivelig! Tenkt... Jeg var blitt mamma og det der var VÅR sønn! Helt utrolig [:D] Jeg så på sambo og han så på meg med tårer i øynene og så fikk jeg et stort kyss. Flink du har vært sa han... [:)]¨
Etterpå var det tid for veiing og Tobias var 3385 tung, 48lang og 35 rundt hodet. Og selvfølgelig verdens skjønneste [;)]
Oi dette ble langt!! jaja... [;)] Dere får lese det dere som gidder [:)] hihi...
KJEMPEFINT SKREVET og litt humoristisk..[:)][:)] Tihi..
