I mars var jeg så heldig å teste positivt, ENDELIG hadde lykken snudd! Jeg nøyt hver en eneste plage, alt som skjedde med kroppen min var fantastisk, uansett hvor slitsomt det var. jeg var på flere ul, der alt så fint ut, senest 9+3. For litt over en uke siden begynte jeg å blø, fikk komme inn på ul. Der hadde jeg en blodansamling som lå over fostret, men alt så bra ut med lille i magen, jeg håpet jo at det skulle trekke seg tilbake, men fryktet det verste. I går skulle jeg egentlig på ul igjen for å se hvordan det lå an, men natt til i går begynte jeg å fossblø, da skjønte jeg st det var over. Når jeg kom inn på ul fant de bare rester igjen, siden jeg hadde fått beskjed om å faste før jeg kom så fikk jeg komme på utskrapning med en gang.. nå sitter jeg her igjen, tom og alene.. Forferdelig vondt og skjønner ikke hvordan i allvide verden jeg noen gang skal komme over dette
men vi gir jo selvfølgelig ikke opp, i august/september prøver vi på nytt, alt ettersom hvordan kapasiteten på klinikken er.. Uansett, dette unner jeg ingen Og det er forferdelig å være tilbake her, uansett hvor koselig alle her inne er.
men vi gir jo selvfølgelig ikke opp, i august/september prøver vi på nytt, alt ettersom hvordan kapasiteten på klinikken er.. Uansett, dette unner jeg ingen Og det er forferdelig å være tilbake her, uansett hvor koselig alle her inne er.