Da skal det endelig skje noe - Let's make a baby

SnartBabyNå♥️

Flørter med forumet
Da var det endelig min(/vår) tur!

Hadde prøvd å bli gravid i litt over ett år da jeg plutselig fikk påvist alvorlig endometriose i fjor høst. Fullt av sammenvoksinger i hele buken, livmor var fastgrodd og forvridd, og egglederne ødelagte.
Fikk operert bort egglederne og løsnet mesteparten av dammenvoksningene for noen måneder siden, og har gått på p-pille siden operasjonen i påvente av ivf-behandling, og i kveld tok jeg siste pillen, så nå er det bare å avvente blødning og sprøytestart.

Tar gjerne imot råd og erfaringer fra noen som allerede har vært her,for jeg aner ikke hva jeg kan forvente her. Men tenkte det kunne være greit å lufte litt tanker og følelser underveis.

Ønsk oss lykke til :dead:
 
Da var det endelig min(/vår) tur!

Hadde prøvd å bli gravid i litt over ett år da jeg plutselig fikk påvist alvorlig endometriose i fjor høst. Fullt av sammenvoksinger i hele buken, livmor var fastgrodd og forvridd, og egglederne ødelagte.
Fikk operert bort egglederne og løsnet mesteparten av dammenvoksningene for noen måneder siden, og har gått på p-pille siden operasjonen i påvente av ivf-behandling, og i kveld tok jeg siste pillen, så nå er det bare å avvente blødning og sprøytestart.

Tar gjerne imot råd og erfaringer fra noen som allerede har vært her,for jeg aner ikke hva jeg kan forvente her. Men tenkte det kunne være greit å lufte litt tanker og følelser underveis.

Ønsk oss lykke til :dead:
Her finner du masse flotte damer som har vært igjennom løpet flere runder. For min del var det mentale det verste. Det gikk overraskende bra å sette sprøyter selv, man blir vant til å følge med å klokka og planlegge rundt sprøytene. For min del var det verste ventingen, usikkerheten, dårlige nyheter (vi hadde noen runder med dem) og at jeg til slutt måtte distansere meg litt fra følelsene i prosessen. Alt ble veldig mekanisk! Selv nå, når jeg faktisk har blitt gravid, så kjenner jeg at jeg vokter hjertet mitt litt. Jeg tør ikke 100% tro på at det skal komme en liten baby inn i livet vårt, i frykt for å bli skuffa. Så det sitter i etter et par lange runder med prøverør og mange skuffelser.

Hvis ikke jeg hadde hatt en så snill og god mann som jeg har, så hadde jeg aldri overlevd. Når jeg virkelig har vært nede, lei meg, redd og holdt på å gi opp så er det han som har holdt meg oppe. Vi delte litt med venner og familie i starten, men det ble for tungt for meg. Det siste forsøket vårt var det ingen som visste om og det var en befrielse!

Mitt beste råd er å ta vare på hverandre og gjør det som føles best for deg/dere ang deling av informasjon etc. Masse masse lykke til, spør hvis du lurer på noe :Heartred
 
Hei!

Jeg har ikke for øyeblikket noe å referere til, men det er gjort store og gode studer for at endometriosepasienter har høyere sjangs for graviditet med totalfrys. Opp til 10% større sjangs enn fersk forsøk . Mange klinikker fryser nå alt på endometriosepasienter. Vet ikke hvordan det er her til lands enda, men det er absolutt noe å være klar over/undersøle nærmere.
 
Her finner du masse flotte damer som har vært igjennom løpet flere runder. For min del var det mentale det verste. Det gikk overraskende bra å sette sprøyter selv, man blir vant til å følge med å klokka og planlegge rundt sprøytene. For min del var det verste ventingen, usikkerheten, dårlige nyheter (vi hadde noen runder med dem) og at jeg til slutt måtte distansere meg litt fra følelsene i prosessen. Alt ble veldig mekanisk! Selv nå, når jeg faktisk har blitt gravid, så kjenner jeg at jeg vokter hjertet mitt litt. Jeg tør ikke 100% tro på at det skal komme en liten baby inn i livet vårt, i frykt for å bli skuffa. Så det sitter i etter et par lange runder med prøverør og mange skuffelser.

Hvis ikke jeg hadde hatt en så snill og god mann som jeg har, så hadde jeg aldri overlevd. Når jeg virkelig har vært nede, lei meg, redd og holdt på å gi opp så er det han som har holdt meg oppe. Vi delte litt med venner og familie i starten, men det ble for tungt for meg. Det siste forsøket vårt var det ingen som visste om og det var en befrielse!

Mitt beste råd er å ta vare på hverandre og gjør det som føles best for deg/dere ang deling av informasjon etc. Masse masse lykke til, spør hvis du lurer på noe :Heartred
Kjenner jeg kan relatere veldig til det du sier om distansering. Har allerede vært igjennom over et år med negative tester før jeg fant ut om endometriosen, og med alt som fulgte med den prosessen er jeg forsiktig med å ha for høye forhåpninger helt enda. Hittil er det kun en venninne av meg som vet at vi skal starte opp med ivf nå, og tror ikke jeg er klar for å dele noe med familien eller noen andre før jeg er gravid (og gjerne passert de 12 første ukene)

Mannen er heldigvis veldig forståelsesfull,og lar det være helt opp til meg når vi deler. Tror kanskje ikke han klarer å relatere helt til prosessen vi skal gjennom fra min side (han er en evig positiv person som er veldig åpen om livet og følelsene sine, i motsetning til meg som holder følelsene mine litt for meg selv),men han gjør så godt han kan, og tilrettelegger og tar vare på meg så godt han klarer. Det hjelper veldig å ha en sånn støtte i partner :Heartred

Takk for det, tenker det blir nok noen spørsmål underveis ja :smiley-ashamed005
 
Hei!

Jeg har ikke for øyeblikket noe å referere til, men det er gjort store og gode studer for at endometriosepasienter har høyere sjangs for graviditet med totalfrys. Opp til 10% større sjangs enn fersk forsøk . Mange klinikker fryser nå alt på endometriosepasienter. Vet ikke hvordan det er her til lands enda, men det er absolutt noe å være klar over/undersøle nærmere.
Send gjerne over link hvis du finner igjen studiene. Tror legene mine nå har konkludert med at sjansen er størst nå rett etter operasjonen,men skal absolutt undersøke videre om det ikke går veien .
 
Kjenner jeg kan relatere veldig til det du sier om distansering. Har allerede vært igjennom over et år med negative tester før jeg fant ut om endometriosen, og med alt som fulgte med den prosessen er jeg forsiktig med å ha for høye forhåpninger helt enda. Hittil er det kun en venninne av meg som vet at vi skal starte opp med ivf nå, og tror ikke jeg er klar for å dele noe med familien eller noen andre før jeg er gravid (og gjerne passert de 12 første ukene)

Mannen er heldigvis veldig forståelsesfull,og lar det være helt opp til meg når vi deler. Tror kanskje ikke han klarer å relatere helt til prosessen vi skal gjennom fra min side (han er en evig positiv person som er veldig åpen om livet og følelsene sine, i motsetning til meg som holder følelsene mine litt for meg selv),men han gjør så godt han kan, og tilrettelegger og tar vare på meg så godt han klarer. Det hjelper veldig å ha en sånn støtte i partner :Heartred

Takk for det, tenker det blir nok noen spørsmål underveis ja :smiley-ashamed005
Hadde jeg kunne valgt igjen hadde jeg faktisk delt mindre, ikke mer. Jeg delte for å slippe å måtte lyve om hvor jeg hadde vært hele tiden (må fly til klinikken), og i håp om å få støtte. Jeg har fått en del støtte og alle mener alt godt, men det er vanskelig for folk som ikke har vært igjennom det selv å virkelig forstå. Følte også på et press fra folk om å dele dag for dag når jeg først hadde delt at vi var i en prøverørsprosess. Det ble for mye mas for meg så jeg måtte si ifra til alle om at jeg var ferdig med å dele detaljer. Det siste forsøket hadde jeg og mannen helt for oss selv, da var det ekstra deilig at det gikk bra den gangen :Heartred nå kan vi dele nyheten om graviditeten i eget tempo og når vi føler oss klare.

Godt å høre at du har en god støttespiller hjemme! Han kommer aldri til å forstå hva du går igjennom verken fysisk eller psykisk, men en god partner har vært helt uvurderlig for meg i alle fall!

Jeg skal krysse fingrene for deg :happy:
 
Merkelig hvordan jeg nå går og venter på at mensen skal starte, sånn at jeg kan komme i gang med dette her. Litt spotting pluss noe murringer i magen, men ellers ingenting enda. Krysser fingrene for at tanta dukker opp i morgen
 
Da blir det første sprøyte i kveld, og jeg har fått datoer for ultralyd. :nailbiting:

Satt plutselig her med morgenkaffen og tenkte på alt jeg (forhåpentligvis) må ta hensyn til fremover. Pleier f.eks alltid å drikke kaffi om morgenen, helt frem til lunsj. Er det noe dere pleier å slutte helt med? Tenker jeg i allefall kan nyte kaffien min frem til UL, men det er vel anbefalt å unngå så mye koffein hvis man er gravid?

Det dukker opp så mange tanker nå som vi ikke har vært aktive prøvere på et års tid, som jeg hadde fortrengt litt. Er jo snart julebordsesong nå, og med ny jobb er det mange invitasjoner. Heldigvis har jeg pendler-forklaring; jeg bor såpass langt unna at jeg lett slipper unna drikkinga siden jeg må kjøre selv
 
Da blir det første sprøyte i kveld, og jeg har fått datoer for ultralyd. :nailbiting:

Satt plutselig her med morgenkaffen og tenkte på alt jeg (forhåpentligvis) må ta hensyn til fremover. Pleier f.eks alltid å drikke kaffi om morgenen, helt frem til lunsj. Er det noe dere pleier å slutte helt med? Tenker jeg i allefall kan nyte kaffien min frem til UL, men det er vel anbefalt å unngå så mye koffein hvis man er gravid?

Det dukker opp så mange tanker nå som vi ikke har vært aktive prøvere på et års tid, som jeg hadde fortrengt litt. Er jo snart julebordsesong nå, og med ny jobb er det mange invitasjoner. Heldigvis har jeg pendler-forklaring; jeg bor såpass langt unna at jeg lett slipper unna drikkinga siden jeg må kjøre selv
Jeg har levd som normalt frem til positiv test! Har kanskje prøvd å kutte litt ned på kaffekoppen i perioden etter innsett, men ikke tilrettelagt noe nevneverdig ellers. Jeg hadde blitt sprø hvis jeg skulle levd som gravid i hele 2024 uten å være gravid!
 
Da var første sprøyte satt, og overtenkingen har satt i gang for fullt. Tenk om jeg satte den feil, tenk om jeg bomma på dosen,tenk om jeg brukte feil medisin, tenk om det var feil klokkeslett, tenk om osv. Og ja, jeg har allerede både dobbel- og trippelsjekka alt,så vet jo eeegentlig at jeg ikke har gjort noe feil. Skal bli en fantastisk hormonell reise dette her! :whacky011 :happy090:dead:
 
Snart klar for første UL i morgen,veldig spent på om alt går "som det skal", og om vi kan holde oss til planen fremover.

Er det noen som vet om det er normalt å bli kvalm etter bare 4 dager med pergoveris? Kjenner på litt småkvalm/uggen-følelse i dag, men mulig det bare er nervøsitet for morgendagen :think005
 
Da var det oppstart nedreguleringssprøyte. Var noen store follikler på UL, men kun på en side. Vet ikke om dette er normalt? :dontknow

Blodprøve torsdag morgen,så ny UL på fredag. Hvis alt ser bra ut, satser vi på uthenting mandag :nailbiting:
 
Oi. Så. Trøtt! Tror dagen i går tok mer på enn jeg trodde. Har noen timer reisevei til sykehuset, så ble noen timer kjøring,men i dag føler jeg meg helt utslitt, til tross for 7 timer søvn :dead:

I tillegg har jeg en Garmin-klokke som forteller meg søvn-"score" (nå ligger denne på 53, og pleier å ligge godt over 70) og body Battery (ligger nå på 36, pleier også å ligge godt over 60-70, selv etter en natt med bare helt grei søvn).
 
Da blir det første sprøyte i kveld, og jeg har fått datoer for ultralyd. :nailbiting:

Satt plutselig her med morgenkaffen og tenkte på alt jeg (forhåpentligvis) må ta hensyn til fremover. Pleier f.eks alltid å drikke kaffi om morgenen, helt frem til lunsj. Er det noe dere pleier å slutte helt med? Tenker jeg i allefall kan nyte kaffien min frem til UL, men det er vel anbefalt å unngå så mye koffein hvis man er gravid?

Det dukker opp så mange tanker nå som vi ikke har vært aktive prøvere på et års tid, som jeg hadde fortrengt litt. Er jo snart julebordsesong nå, og med ny jobb er det mange invitasjoner. Heldigvis har jeg pendler-forklaring; jeg bor såpass langt unna at jeg lett slipper unna drikkinga siden jeg må kjøre selv
Bare en kommentar til kaffe! Jeg drakk masse kaffe, flere kopper- men det siste halvannet året (under prøveperioden) så har jeg kuttet ned drastisk. Til vanlig så drikker jeg kun 2 kopper som regel (som er mye mindre enn tidligere), og nå som jeg ruger drikker jeg en halv kopp om morgenen. Det må jeg unne meg :smiley-ashamed004 Jeg har også lagt om kostholdet, men det er delvis på grunn av graviditet og mest på grunn av andre helse-ting.

Lykke til med forsøket ditt!:Heartred
 
Back
Topp