Da ser det ut som jeg må takke for meg.
- Trådstarter Putti2020
- Opprettet
Caramelo
Flørter med forumet
Lorentz125
Andre møte med forumet
Klem til deg 
Sånn i tilfelle noen skulle havne på denne tråden når de googler, har jeg lyst til å fortelle min opplevelse av aborten (selv om jeg hater å bruke det ordet, det høres så selvvalgt ut...)
Jeg var så heldig å få bli på sykehuset for hele prosessen. Er fosteret over 9 uker må man ha prosessen på sykehus. Mitt ble målt til 8+5 og da fikk jeg velge. Valgte sykehus fordi jeg følte det tryggest, der er det alltid noen å spørre. Selv om jeg visste det ble en ensom prosess, fikk ikke ha med samboeren pga koronasituasjonen...
Startet behandling med cytotec kl 9 på morgenen, neste dose kl 15. Hadde endel smerter, men det meste ble tatt vekk av smertestillende. Hadde sparsomme blødninger, så rundt kl 21 på kvelden ble jeg sjekket av gynekolog, og det ble bestemt utskrapning neste morgen. (Som forøvrig ikke er skraping, men et slags vakuumsug).
Da ble det overnatting på sykehuset, og neste formiddag ble det inngrep i lett narkose, dvs at i løpet av 40 minutter var inngrepet gjort og jeg var våken igjen. Følte meg bedre med en gang.
Hadde en opplevelse av å bli passet på og tatt på alvor av alle som jobbet på sykehuset. Sykepleieren som passet på meg mesteparten av tiden var så forståelsesfull og hjelpsom. Det er viktig å bli møtt av sånne folk når man er i en så sårbar posisjon og man er så langt nede psykisk.
Nå er dette 3 dager siden, blødningene blir mindre og mindre, men regner med de blir værende en stund. Har hatt litt smerter etter inngrepet, men ikke sterkere enn menssmerter man takler uten smertestillende. Både blødninger og smerter i etterkant har jeg fått beskjed om at er normalt. Så nå er det bare å vente på første mens, for å se at kroppen er på track igjen. Så prøver vi nok igjen om ikke så lenge.
Takker med dette for meg i denne termingruppa, lykke til alle sammen!
Jeg var så heldig å få bli på sykehuset for hele prosessen. Er fosteret over 9 uker må man ha prosessen på sykehus. Mitt ble målt til 8+5 og da fikk jeg velge. Valgte sykehus fordi jeg følte det tryggest, der er det alltid noen å spørre. Selv om jeg visste det ble en ensom prosess, fikk ikke ha med samboeren pga koronasituasjonen...
Startet behandling med cytotec kl 9 på morgenen, neste dose kl 15. Hadde endel smerter, men det meste ble tatt vekk av smertestillende. Hadde sparsomme blødninger, så rundt kl 21 på kvelden ble jeg sjekket av gynekolog, og det ble bestemt utskrapning neste morgen. (Som forøvrig ikke er skraping, men et slags vakuumsug).
Da ble det overnatting på sykehuset, og neste formiddag ble det inngrep i lett narkose, dvs at i løpet av 40 minutter var inngrepet gjort og jeg var våken igjen. Følte meg bedre med en gang.
Hadde en opplevelse av å bli passet på og tatt på alvor av alle som jobbet på sykehuset. Sykepleieren som passet på meg mesteparten av tiden var så forståelsesfull og hjelpsom. Det er viktig å bli møtt av sånne folk når man er i en så sårbar posisjon og man er så langt nede psykisk.
Nå er dette 3 dager siden, blødningene blir mindre og mindre, men regner med de blir værende en stund. Har hatt litt smerter etter inngrepet, men ikke sterkere enn menssmerter man takler uten smertestillende. Både blødninger og smerter i etterkant har jeg fått beskjed om at er normalt. Så nå er det bare å vente på første mens, for å se at kroppen er på track igjen. Så prøver vi nok igjen om ikke så lenge.
Takker med dette for meg i denne termingruppa, lykke til alle sammen!
Så fint å høre fra deg, og at du oppi all elendigheten har hatt en verdig opplevelse. Ønsker deg det beste framover
