Da ser det ut som jeg må takke for meg.

Putti2020

Betatt av forumet
Novemberbarna 2021
På TUL i dag, 9+3, fant gynekologen ikke noe hjerteaktivitet... Embryoet ble målt til 23,3 mm, som tilsvarte ca 9 uker... En MA med andre ord. Utvendig ultralyd, men han sa det ikke ville vise noe forskjell å ta innvendig. Er henvist til poliklinisk på sykehuset i morgen tidlig...
Jeg er nesten helt sikker på at det er som det er, men er det noen som vet om de tar en bekreftende UL på sykehuset?
 
På TUL i dag, 9+3, fant gynekologen ikke noe hjerteaktivitet... Embryoet ble målt til 23,3 mm, som tilsvarte ca 9 uker... En MA med andre ord. Utvendig ultralyd, men han sa det ikke ville vise noe forskjell å ta innvendig. Er henvist til poliklinisk på sykehuset i morgen tidlig...
Jeg er nesten helt sikker på at det er som det er, men er det noen som vet om de tar en bekreftende UL på sykehuset?

Ja, de tar bekreftende UL på sykehuset. Jeg fikk innvendig UL på sykehuset (jeg var rent mensterminmessig i uke 12, fosteret var 10+4)
 
Ja, de tar bekreftende UL på sykehuset. Jeg fikk innvendig UL på sykehuset (jeg var rent mensterminmessig i uke 12, fosteret var 10+4)
Tusen takk for svar! Da har du vært gjennom dette selv? Kan du fortelle noe om prosessen? Jeg fikk ikke annen beskjed enn å møte opp til gitt tidspunkt. Sånn det ser ut på melding fra sykehuset er det ikke noe restriksjon om å ikke ha med seg noen, jeg MÅ ha med samboeren, dette klarer jeg ikke alene...
 
Dette var fryktelig vondt å høre, rart han ikke dobbeltsjekker inni også. Bra de gjør det i morgen!

Hadde du noe mistanke om dette? Eller har du fremdeles alle symptomer?

Mange varme klemmer til deg!!
 
Dette var fryktelig vondt å høre, rart han ikke dobbeltsjekker inni også. Bra de gjør det i morgen!

Hadde du noe mistanke om dette? Eller har du fremdeles alle symptomer?

Mange varme klemmer til deg!!
Han sa at han også kunne ta innvendig, men da jeg spurte om det var noen vits å gjøre det sa han nei, han ville se det samme...

Regner med at det dobbeltsjekkes i morgen, da de må vel se om noe er "igang" i kroppen min.

Har ikke hatt noen tegn til at noe var galt. Lørdag kveld denne uka hadde jeg en minimal dråpe med blod i trusa, i og med at det ikke kom noe mer tok jeg det mer med ro, men bestemte meg for å bestille UL, mest av nysgjerrighet, og fordi situasjonen er som den er i landet nå, brått stenger enda mer ned...
Så sannsynligvis sluttet hjertet å slå den lørdagen, da veksten jo tilsvarte ca 9 uker...
 
Tusen takk for svar! Da har du vært gjennom dette selv? Kan du fortelle noe om prosessen? Jeg fikk ikke annen beskjed enn å møte opp til gitt tidspunkt. Sånn det ser ut på melding fra sykehuset er det ikke noe restriksjon om å ikke ha med seg noen, jeg MÅ ha med samboeren, dette klarer jeg ikke alene...

Ja, dette skjedde oss i 2018. Var happily gravid og skulle på en UL i uke 12 på selveste bursdagen min for å se vår lille baby bli litt større. Hadde sett baby levende med bevegelser på 9+3. Baby ble målt til 10+4 i utvikling og ingen hjerteaktivitet hos min gynekologspesialist.

Nuvel. Kan gjerne fortelle om prosessen, men dette skjedde meg ikke i Norge. Jeg har tatt en selvbestemt medisinsk abort i Norge for veldig mange år siden, kan ev. fortelle om det hvis det blir medisinsk abort på deg?

Iallefall: UL hos svangerskapsklinikken her jeg bor. Standard UL, legen tok først UL utenpå men sa hun måtte ta innvendig UL med stramt blikk. Skjønte det var noe galt. På innvendig bekreftet hun og vi alle kunne se at det var noe veldig galt med fosteret. Jeg fikk henvisning til sykehus og vi dro direkte dit da det var såpass tidlig på morgenen (8:30). Her til lands fungerer det litt annerledes så jeg fikk bare et skriv med meg og kunne velge mellom to sykehus fritt. Dro til det ene og måtte vente i 100 år på å få komme inn. Fikk innvendig UL og de bekreftet ingen hjerteaktivitet og ingen liv. Deretter skrive under på papirer, opp til narkoseavdelinga for å skrive under på papirer og bli kontrollert - deretter skrive meg inn på sykehuset for innleggelse dagen etterpå. Kirurgisk abort neste dag og satt hjemme 19:00 ferdig med hele prosessen sånn ca 36 timer senere...
 
Ja, dette skjedde oss i 2018. Var happily gravid og skulle på en UL i uke 12 på selveste bursdagen min for å se vår lille baby bli litt større. Hadde sett baby levende med bevegelser på 9+3. Baby ble målt til 10+4 i utvikling og ingen hjerteaktivitet hos min gynekologspesialist.

Nuvel. Kan gjerne fortelle om prosessen, men dette skjedde meg ikke i Norge. Jeg har tatt en selvbestemt medisinsk abort i Norge for veldig mange år siden, kan ev. fortelle om det hvis det blir medisinsk abort på deg?

Iallefall: UL hos svangerskapsklinikken her jeg bor. Standard UL, legen tok først UL utenpå men sa hun måtte ta innvendig UL med stramt blikk. Skjønte det var noe galt. På innvendig bekreftet hun og vi alle kunne se at det var noe veldig galt med fosteret. Jeg fikk henvisning til sykehus og vi dro direkte dit da det var såpass tidlig på morgenen (8:30). Her til lands fungerer det litt annerledes så jeg fikk bare et skriv med meg og kunne velge mellom to sykehus fritt. Dro til det ene og måtte vente i 100 år på å få komme inn. Fikk innvendig UL og de bekreftet ingen hjerteaktivitet og ingen liv. Deretter skrive under på papirer, opp til narkoseavdelinga for å skrive under på papirer og bli kontrollert - deretter skrive meg inn på sykehuset for innleggelse dagen etterpå. Kirurgisk abort neste dag og satt hjemme 19:00 ferdig med hele prosessen sånn ca 36 timer senere...
Off... det er så fryktelig at sånt skjer, men det er jo desverre veldig normalt. Sitter med følelsen at jeg aldri kommer til å tørre å gå gravid igjen. Men det går vel bra en gang også....

Gynekologen nevnte på medisinsk abort ja. Har lite lyst til å bruke mer tid enn nødvendig på et sykehus i disse dager...
Medisinsk abort er den med piller?
 
På TUL i dag, 9+3, fant gynekologen ikke noe hjerteaktivitet... Embryoet ble målt til 23,3 mm, som tilsvarte ca 9 uker... En MA med andre ord. Utvendig ultralyd, men han sa det ikke ville vise noe forskjell å ta innvendig. Er henvist til poliklinisk på sykehuset i morgen tidlig...
Jeg er nesten helt sikker på at det er som det er, men er det noen som vet om de tar en bekreftende UL på sykehuset?

Opplevd dette to ganger. De tar bekreftende UL på sykehuset. Hvis de finner det samme får du valget mellom medisinsk abort og utskrapning. De prøver alltid å få deg til å ta medisinsk abort da dette er mer skånsomt for kroppen.
Ved medisinsk abort får du en pille på sykehuset som "klargjør" livmorhinnen og kroppen fot abort, og to dager senere tar man cytotec som starter "riene" som får embryo/foster ut. Hos noen starter kroppen aborten allerede etter den første pillen.
Blødningene varer alt fra noen dager til flere uker.

Ved utskrapning blir du satt i narkose, og de går inn med redskaper og skraper ut alt. De fleste blør kortere ved utskrapning, men noen blør også lenge her.

Jeg opplevde abort veldig emosjonelt vondt, (gikk greit fysisk) men dro til sykehuset alene begge gangene. I denne situasjonen får du nok ikke mannen med deg dessverre.
Hadde medisinsk abort begge gangene uten noen komplikasjoner
Store klemmer til deg ❤
 
De prøver alltid å få deg til å ta medisinsk abort da dette er mer skånsomt for kroppen.

Ved utskrapning blir du satt i narkose, og de går inn med redskaper og skraper ut alt. De fleste blør kortere ved utskrapning, men noen blør også lenge her.

Det er vel ikke helt riktig at det alltid er mer skånsomt for kroppen? Medisinsk abort har sine fordeler og ulemper, jeg vil si at ulempene øker med tiden og når fosteret har nådd en viss størrelse så mener jeg å ha forstått det fra et rent vitenskaplig synspunkt at kirurgisk abort har flere fordeler. Medisinsk abort bærer alltid risikoen at kroppen ikke klarer å fjerne alt, og at man til slutt "uansett" må ha kirurgisk abort.

Du framstiller utskrapning veldig hardt og urettferdig her, synes jeg personlig. "Inn med redskaper og skraper ut alt" høres veldig brutalt ut ovenfor noen som står foran et valg og en eventuell faktisk kirurgisk abort. Da er det unødvendig å framstille det så hardt, men det er bare en feeling jeg fikk. "Disse redskapene" er en lang veldig avrundet metallskje, som forsiktig føres inn i livmoren (vha et slikt spekulum som også benyttes ved celleprøver). I livmoren benytter man seg av skjeen til å dra ut fosterrestene, de drar den langs livmorsveggen med klokkeslettet... Én gang kl 12, én gang kl 1, osv osv hele runden rundt, før de går mot klokka tilbake for å sikre at det ikke ligger rester igjen.

Den veldig sympatiske spanske overlegen som utførte prosedyren for meg hadde med seg redskapet inn på sykehusrommet og forklarte det ganske inngående. Det er ikke noen "skarpe kanter", og "skrapingen" er mer som å hente ut melkefyllet i påskeeggene fra freia... Livmorsveggene er myke og skjeen blir forsiktig ført over veggene for å ta med seg restene ut.

Forøvrig blir man også ved kirurgisk abort satt i gang med en modningspille slik at livmorhalsen åpner seg, før man blir lagt i narkose.

Det hardeste for kroppen er således narkosen, selve "kirurgien" er svært skånsom.
 
Det er vel ikke helt riktig at det alltid er mer skånsomt for kroppen? Medisinsk abort har sine fordeler og ulemper, jeg vil si at ulempene øker med tiden og når fosteret har nådd en viss størrelse så mener jeg å ha forstått det fra et rent vitenskaplig synspunkt at kirurgisk abort har flere fordeler. Medisinsk abort bærer alltid risikoen at kroppen ikke klarer å fjerne alt, og at man til slutt "uansett" må ha kirurgisk abort.

Du framstiller utskrapning veldig hardt og urettferdig her, synes jeg personlig. "Inn med redskaper og skraper ut alt" høres veldig brutalt ut ovenfor noen som står foran et valg og en eventuell faktisk kirurgisk abort. Da er det unødvendig å framstille det så hardt, men det er bare en feeling jeg fikk. "Disse redskapene" er en lang veldig avrundet metallskje, som forsiktig føres inn i livmoren (vha et slikt spekulum som også benyttes ved celleprøver). I livmoren benytter man seg av skjeen til å dra ut fosterrestene, de drar den langs livmorsveggen med klokkeslettet... Én gang kl 12, én gang kl 1, osv osv hele runden rundt, før de går mot klokka tilbake for å sikre at det ikke ligger rester igjen.

Den veldig sympatiske spanske overlegen som utførte prosedyren for meg hadde med seg redskapet inn på sykehusrommet og forklarte det ganske inngående. Det er ikke noen "skarpe kanter", og "skrapingen" er mer som å hente ut melkefyllet i påskeeggene fra freia... Livmorsveggene er myke og skjeen blir forsiktig ført over veggene for å ta med seg restene ut.

Forøvrig blir man også ved kirurgisk abort satt i gang med en modningspille slik at livmorhalsen åpner seg, før man blir lagt i narkose.

Det hardeste for kroppen er således narkosen, selve "kirurgien" er svært skånsom.

De driver ikke med utskraping lenger, men det gjøres med et vakuumsug som føres opp i skjeden og fjerner det som er der. Jeg ble faktisk anbefalt kirurgisk fordi det ble sett på som mindre traumatisk, i tillegg til at jeg hadde mola og da må de analysere morkaken etterpå.

Til Ts, du kommer til å bli tatt veldig godt vare på. Selv om det er en grusom situasjon å være i, så møtte jeg bare velvilje og medlidenhet når det skjedde meg. Vi slapp også den bekreftende ultralyden for å skåne oss siden resultatet var så klart i utgangspunktet.

Jeg ønsker deg alt det beste, og bare spør mer hvis du trenger og snakke med noen. Det er det viktigste her ❤️
 
De driver ikke med utskraping lenger, men det gjøres med et vakuumsug som føres opp i skjeden og fjerner det som er der. Jeg ble faktisk anbefalt kirurgisk fordi det ble sett på som mindre traumatisk, i tillegg til at jeg hadde mola og da må de analysere morkaken etterpå.

Til Ts, du kommer til å bli tatt veldig godt vare på. Selv om det er en grusom situasjon å være i, så møtte jeg bare velvilje og medlidenhet når det skjedde meg. Vi slapp også den bekreftende ultralyden for å skåne oss siden resultatet var så klart i utgangspunktet.

Jeg ønsker deg alt det beste, og bare spør mer hvis du trenger og snakke med noen. Det er det viktigste her ❤️
Takk for gode ord. Det er ikke så lett å finne noen å prate med, ingen andre visste om graviditeten utenom kjæresten og meg. Jeg er egentlig glad for det, for jeg er ikke en sånn person som takler så godt å gi sånne dårlige beskjeder.... Har sendt en mail til sjefen om dette, for å forklare at jeg blir lite tilstedeværende litt fremover. Har hjemmekontor resten av uka, og får se etter det...
Kommer til å dele dette med en eller to venninner når jeg har fått det litt på avstand. Men godt å skrive med noen her...

Kjemperedd for at jeg må gjennom dette "alene" i morgen. Forberedt på at jeg nok må det, men kjæresten blir med, så får han heller vente utenfor eller dra hjem imens, hvis han blir kicka ut...
 
De driver ikke med utskraping lenger, men det gjøres med et vakuumsug som føres opp i skjeden og fjerner det som er der. Jeg ble faktisk anbefalt kirurgisk fordi det ble sett på som mindre traumatisk, i tillegg til at jeg hadde mola og da må de analysere morkaken etterpå.

Ikke her i landet jeg bor :) Kan godt hende det ikke utføres i Norge, har ikke hørt noe om det. Vet at vakum også benyttes, men var i så fall ikke klar over at det har tatt 100% over alle kirurgiske inngrep i Norge. (Hvorfor bruker man da begrepet "utskrapning" i Norge? Pussig.)
 
Ikke her i landet jeg bor :) Kan godt hende det ikke utføres i Norge, har ikke hørt noe om det. Vet at vakum også benyttes, men var i så fall ikke klar over at det har tatt 100% over alle kirurgiske inngrep i Norge. (Hvorfor bruker man da begrepet "utskrapning" i Norge? Pussig.)

jeg tror det rett og slett henger igjen fra gammelt av, men hvis du går på nettsidene til Ullevål feks som står det litt bedre forklart enn det jeg klarte
 
Det er vel ikke helt riktig at det alltid er mer skånsomt for kroppen? Medisinsk abort har sine fordeler og ulemper, jeg vil si at ulempene øker med tiden og når fosteret har nådd en viss størrelse så mener jeg å ha forstått det fra et rent vitenskaplig synspunkt at kirurgisk abort har flere fordeler. Medisinsk abort bærer alltid risikoen at kroppen ikke klarer å fjerne alt, og at man til slutt "uansett" må ha kirurgisk abort.

Du framstiller utskrapning veldig hardt og urettferdig her, synes jeg personlig. "Inn med redskaper og skraper ut alt" høres veldig brutalt ut ovenfor noen som står foran et valg og en eventuell faktisk kirurgisk abort. Da er det unødvendig å framstille det så hardt, men det er bare en feeling jeg fikk. "Disse redskapene" er en lang veldig avrundet metallskje, som forsiktig føres inn i livmoren (vha et slikt spekulum som også benyttes ved celleprøver). I livmoren benytter man seg av skjeen til å dra ut fosterrestene, de drar den langs livmorsveggen med klokkeslettet... Én gang kl 12, én gang kl 1, osv osv hele runden rundt, før de går mot klokka tilbake for å sikre at det ikke ligger rester igjen.

Den veldig sympatiske spanske overlegen som utførte prosedyren for meg hadde med seg redskapet inn på sykehusrommet og forklarte det ganske inngående. Det er ikke noen "skarpe kanter", og "skrapingen" er mer som å hente ut melkefyllet i påskeeggene fra freia... Livmorsveggene er myke og skjeen blir forsiktig ført over veggene for å ta med seg restene ut.

Forøvrig blir man også ved kirurgisk abort satt i gang med en modningspille slik at livmorhalsen åpner seg, før man blir lagt i narkose.

Det hardeste for kroppen er således narkosen, selve "kirurgien" er svært skånsom.

Oj, såppass. Mitt innlegg var ikke ment for å gjøre noe annet enn å prøve enkelt å forklare noe som uansett ikke kan gjøres noe mindre vondt enn det er. Alle leger og gyn jeg har pratet med anbefaler medisinsk abort fordi utskrapning/vakum kan føre til skader i større grad enn medisinsk abort. Sannsynligheten er ikke stor, og for noen med mola eller rester så er det eneste valg uansett, og det går som oftest helt fint. Kroppen bruker også ofte lenger tid på å kunne bli gravid igjen etter kirurgisk da hele slimhinnen blir tatt vekk. Medisinsk abort etter uke 9 går helt fint, men man blir da lagt inn på sykehus for selve aborten.

Tror ikke du skal prøve å ta alt i verste mening alltid, for det er som oftest ikke ment sånn.

Jeg har all sympati med ts, og føler veldig med. Har selv gått gjennom det to ganger, og vet hvor jævlig det er.
 
Takk for gode ord. Det er ikke så lett å finne noen å prate med, ingen andre visste om graviditeten utenom kjæresten og meg. Jeg er egentlig glad for det, for jeg er ikke en sånn person som takler så godt å gi sånne dårlige beskjeder.... Har sendt en mail til sjefen om dette, for å forklare at jeg blir lite tilstedeværende litt fremover. Har hjemmekontor resten av uka, og får se etter det...
Kommer til å dele dette med en eller to venninner når jeg har fått det litt på avstand. Men godt å skrive med noen her...

Kjemperedd for at jeg må gjennom dette "alene" i morgen. Forberedt på at jeg nok må det, men kjæresten blir med, så får han heller vente utenfor eller dra hjem imens, hvis han blir kicka ut...

Skjønner at det er vanskelig å gå igjennom alene, men det beste er om du er forberedt på at han ikke får være med inn. Uansett er han der for deg etterpå og det er kanskje det viktigste ❤️

vi hadde delt det med ganske mange, og jeg angrer ikke på det idag selv om vi har valgt å holde det for oss selv enn så lenge. Fikk så masse støtte av venner og familie, så tror det er lurt av deg å ha noen venninner du kan prate med ❤️
 
Oj, såppass. Mitt innlegg var ikke ment for å gjøre noe annet enn å prøve enkelt å forklare noe som uansett ikke kan gjøres noe mindre vondt enn det er. Alle leger og gyn jeg har pratet med anbefaler medisinsk abort fordi utskrapning/vakum kan føre til skader i større grad enn medisinsk abort. Sannsynligheten er ikke stor, og for noen med mola eller rester så er det eneste valg uansett, og det går som oftest helt fint. Kroppen bruker også ofte lenger tid på å kunne bli gravid igjen etter kirurgisk da hele slimhinnen blir tatt vekk. Medisinsk abort etter uke 9 går helt fint, men man blir da lagt inn på sykehus for selve aborten.

Tror ikke du skal prøve å ta alt i verste mening alltid, for det er som oftest ikke ment sånn.

Jeg har all sympati med ts, og føler veldig med. Har selv gått gjennom det to ganger, og vet hvor jævlig det er.

Nå tenker jeg bare tilbake hvor fortvilet og livredd jeg var, derfor ønsket jeg kun å forklare det på en noe mer skånsom måte. Å lese noe sånt ville bare gjort situasjonen min den gang da enda verre, derfor reaksjon.

At du har en tydelig bias ovenfor den ene metode versus den andre kommer fram av innlegget ditt helt uten at man trenger å tolke i noen verste mening. Ikke noe i veien for det, i en normal tråd ville jeg ikke brydd meg. Men akkurat her, i den situasjonen, så slår empatien min ut noen vinger for å dempe et vondt fall.
 
På TUL i dag, 9+3, fant gynekologen ikke noe hjerteaktivitet... Embryoet ble målt til 23,3 mm, som tilsvarte ca 9 uker... En MA med andre ord. Utvendig ultralyd, men han sa det ikke ville vise noe forskjell å ta innvendig. Er henvist til poliklinisk på sykehuset i morgen tidlig...
Jeg er nesten helt sikker på at det er som det er, men er det noen som vet om de tar en bekreftende UL på sykehuset?
Wæææ, gråter nå. Så trist å lese :sorry::(, får håpe våre små møtes i himmelen :hug013
 
Sender deg en god klem:HeartredGikk igjennom en MA i høst 11+4 å vet hvilket slag i tryne dette er. Ser du får masse svar fra andre lengre opp, men bare å sende en pm om du vil skrive litt:Heartredlykke til (jeg ble forresten gravid igjen på 3.forsøk etter MAen;))
 
Back
Topp