Siljemor
Betatt av forumet
Her er min fødselshistorie om da lille sebastian kom til verden.
Det begynte å føles litt rart i kroppen lørdag 30 okt 2004 da var jeg 4 dager på overtid, akkurat som om barnet presset lenger og lenger ned, tenkte ikke så mye over det siden jeg hadde gått over terminen og var ganske sikker på at her ville det aldri komme en baby[:D] så tok samboeren min meg med til sverige for å muntre meg opp litt, midt inne på senteren hvor vi handler "kniper" det til i magen, begynner og lure på om noe er i ferd med og skje men så gir det seg igjen. Seinere på kvelden var det slutt kamp i noe fotball greier som samboeren min var veldig opptatt av, da begynner det å komme sammentrekninger, først 10 min, så 8 så 10 o.s.v men de gjør ikke noe særlig vondt. Men det føltes veldig ut som jeg måtte på do hele tiden. Klokken 22.00 på kvelden er jeg nede hos foreldrene mine og da kjenner jeg helt tydelig at nå er fødselen i gang. Så samboeren min og jeg reiser hjem og henter tingene våre og reiser tilbake siden det er litt nærmere sykehuset og mamman min er sykepleier.
Riene kommer tettere og tettere og blir vonde, noen blir veldig vonde.
klokken 02.00 ringer jeg fødeavdelingen og får beskjed om å komme ned. Samboeren min prøvde og være rolig men bilen vi da hadde fikk kjørt seg litt.. (Husker jordmoren som jeg gikk til sa at det er ikke noe vits i å stresse og sann når du tror fødelsen er i gang) Vel det er ikke så lett og tenke på det når riene river i kroppen og du tenker på de som aldri rakk frem til sykehuset. Når vi kom til sykehuset ble jeg lagt på overvåkning og seinere inn på et kjempe fint føderom med stort bade kar, 2 senger og masse mer utstyr. Riene kommer mer og mer og jeg kjemper vel egentlig litt i mot både fordi jeg er litt redd ofr hva som skjer og tenker på smerten og om jeg vil takle den. Kl 04.00 får jeg epidural og det hjelper godt, ikke kjenner jeg riene og jeg kan til å med sove mens kroppen jobber. (Epiduralen var med på å gjøre fødselen vår en god og trygg og gledesfull fødsel)
Klokken 06.00 begynner jeg og presse så vidt med samboeren min som hjelper og tilskuer, åpningen er 10cm alt.
Klokken 08.40 er sebastien født og ligger på magen min og ser på meg:) han er den vakreste babyen jeg har sett, mens jordmor hjelper meg å stelle meg etter fødselen, tar samboeren min av seg t.shorten og legger han bryst til bryst med teppe over og sammen sovner de i stolen.
En fødsel er så forskjellig men det er utrolig stort å få føde et barn. LYkke til alle sammen som venter:) [:D]
Det begynte å føles litt rart i kroppen lørdag 30 okt 2004 da var jeg 4 dager på overtid, akkurat som om barnet presset lenger og lenger ned, tenkte ikke så mye over det siden jeg hadde gått over terminen og var ganske sikker på at her ville det aldri komme en baby[:D] så tok samboeren min meg med til sverige for å muntre meg opp litt, midt inne på senteren hvor vi handler "kniper" det til i magen, begynner og lure på om noe er i ferd med og skje men så gir det seg igjen. Seinere på kvelden var det slutt kamp i noe fotball greier som samboeren min var veldig opptatt av, da begynner det å komme sammentrekninger, først 10 min, så 8 så 10 o.s.v men de gjør ikke noe særlig vondt. Men det føltes veldig ut som jeg måtte på do hele tiden. Klokken 22.00 på kvelden er jeg nede hos foreldrene mine og da kjenner jeg helt tydelig at nå er fødselen i gang. Så samboeren min og jeg reiser hjem og henter tingene våre og reiser tilbake siden det er litt nærmere sykehuset og mamman min er sykepleier.
Riene kommer tettere og tettere og blir vonde, noen blir veldig vonde.
klokken 02.00 ringer jeg fødeavdelingen og får beskjed om å komme ned. Samboeren min prøvde og være rolig men bilen vi da hadde fikk kjørt seg litt.. (Husker jordmoren som jeg gikk til sa at det er ikke noe vits i å stresse og sann når du tror fødelsen er i gang) Vel det er ikke så lett og tenke på det når riene river i kroppen og du tenker på de som aldri rakk frem til sykehuset. Når vi kom til sykehuset ble jeg lagt på overvåkning og seinere inn på et kjempe fint føderom med stort bade kar, 2 senger og masse mer utstyr. Riene kommer mer og mer og jeg kjemper vel egentlig litt i mot både fordi jeg er litt redd ofr hva som skjer og tenker på smerten og om jeg vil takle den. Kl 04.00 får jeg epidural og det hjelper godt, ikke kjenner jeg riene og jeg kan til å med sove mens kroppen jobber. (Epiduralen var med på å gjøre fødselen vår en god og trygg og gledesfull fødsel)
Klokken 06.00 begynner jeg og presse så vidt med samboeren min som hjelper og tilskuer, åpningen er 10cm alt.
Klokken 08.40 er sebastien født og ligger på magen min og ser på meg:) han er den vakreste babyen jeg har sett, mens jordmor hjelper meg å stelle meg etter fødselen, tar samboeren min av seg t.shorten og legger han bryst til bryst med teppe over og sammen sovner de i stolen.
En fødsel er så forskjellig men det er utrolig stort å få føde et barn. LYkke til alle sammen som venter:) [:D]