da lykkeliten kom til verden......

[Melines]

I dagbladet i går kunne man lese om bakgrunnen til denne vakre barnesangen. Frimann Clasen skrev en av mine favorittsanger til sønnen sin. Stakkars Lykkeliten var slettes ikke liten og han havnet på de skrå bredder fordi han ble mobbet for navnet sitt og endte sine dager i et mislykket bankran på Hamar i 1953....
 
 

sånn kan det gå

 

 

 

 

 

Jeg er litt trist for at barndommen min igjen brast, men jeg klarer ikke helt å la være å le heller[:o]

 

[Melines]

ORIGINAL: tosøtesmå

vet ikke hvordan sangen er engang, og har heller ikke hørt den. Men utrolig tragisk at det gikk slik da.

 
Har du aldri hørt "Lykkeliten"???? Nesten sånn at jeg må sette meg ned og spille den inn og sende den til deg[8D]

 

[2søte]

Den sangen er nydelig. Jeg har hatt den på hjernen begge gangene de første dagene etter fødselen. Stått og sunget den i dusjen på sykehuset, heldigvis uten at det har vært andre der da, hvis ikke hadde det vel stått i avisa om mødre ihjelskremt i dusjen på sykehuset.
 
Vi i familien vår har også "alltid" hatt en versjon av første verset til min bror: "Da lille Knut-Arne kom til verden, var hele Skattumsbygget tent. Det blinket ulykke til på ferden, som til en gammel, god bekjent". Han har alltid kommet oppi masse rart, altså hatt så mye rare ulykker, brakk kragebeinet da han husket i trappa, armen da han sklei rundt på badegulvet. Men det startet med at det første de så da de så ut vinduet på sykehuset noen minutter etter han ble født, var at et stort bygg sto i brann, Skattumsbygget.
 
Selv om den har en historie, er det en nydelig sang, så en får bare late som om en ikke har hørt bakgrunnen for den.[:)]

 

[Melines]

ORIGINAL: En blå og en rosa

ORIGINAL: tosøtesmå

vet ikke hvordan sangen er engang, og har heller ikke hørt den. Men utrolig tragisk at det gikk slik da.

Den er så nydelig!!

Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va'kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.



Melines: Het ungen Lykkeliten, da, eller?

 
hva gjorde visst det...

 

[Snekka]

Ååå, så trist... Jeg sang Lykkeliten for snuppa hele svangerskapet, elsker den sangen, den er så utrolig fin!