Mary Evelyn
Glad i forumet
Har siste uka hatt en del ekstra tak i magen. Fredag kveld var det litt mer enn vanlig og jeg tenkte at jeg nok nærmet meg fødselsdagen for lille baby, mn ante ikke det skulle skje så fort.
Gikk å la meg i titia, og våknet(ikke unormalt) halv to av at jeg måtte på do. Etter å ha lagt meg igjen fikk jeg et nytt tak i magen - helt etter normalen siste uka. Men så kjente jeg noe som "sprakk". Tenkte at det kunne være vannet som gikk, mn var så trett og ville bare ligge. Etter noen minutter kjente jeg at det begynte å renne, og jeg kom meg opp. Pakket fødebag mellom relativt milde rier, og la meg igjen for å prøve å hvile litt. Det var ikke mer enn 7 min mellom riene, og kl halv tre fant jeg ut at jeg måtte vekke kjæresten og forberede tur på føden.
Fem min kjøretur til føden og to rier i bilen, to på vei inn.. Men fortsatt ikke så tøffe.
Jeg forsøkte dusjing og varmepute, noe som lindret litt om jeg legger godvilja til..
Ville ikke ha lystgass siden jeg ble så dårlig av det sist, men så viste det seg at jeg ble dårlig nå også, og at det nok var smertene og ikke gassen som gjorde det. Kasta opp, og prøvde meg på lystgass etterpå. Riene tok seg kraftig opp og jeg satt bare å rista og ropte på de værste. Men i motsetning til sist skjedde det jo noe under riene denne gang. Trodde det skulle ta mye lengre tid(som sist), og ville ei stund ha epidural for å få meg en pause. Men det var for sent. Jeg var sjokkert da pressriene kom og jeg forsto at vi nærmet oss slutten. Trodde ikke det var mulig at jeg skulle ha åpning til å få ut noen baby etter bare 5 timer når jeg brukte 19 sist.
Er så urolig glad for å ha født på "vanlig" uten igangsettelse, og kjenner meg litt stolt over å ha klart det uten mer smertelindring.
Så ble det altså gutt - jeg som var så sikker på jente.. Typen fikk rett denne gangen også Han er aldeles nydelig, og suger ivrig når han ikke sover. Håper melka kommer snart, og at etterriene gir seg fort...
Gikk å la meg i titia, og våknet(ikke unormalt) halv to av at jeg måtte på do. Etter å ha lagt meg igjen fikk jeg et nytt tak i magen - helt etter normalen siste uka. Men så kjente jeg noe som "sprakk". Tenkte at det kunne være vannet som gikk, mn var så trett og ville bare ligge. Etter noen minutter kjente jeg at det begynte å renne, og jeg kom meg opp. Pakket fødebag mellom relativt milde rier, og la meg igjen for å prøve å hvile litt. Det var ikke mer enn 7 min mellom riene, og kl halv tre fant jeg ut at jeg måtte vekke kjæresten og forberede tur på føden.
Fem min kjøretur til føden og to rier i bilen, to på vei inn.. Men fortsatt ikke så tøffe.
Jeg forsøkte dusjing og varmepute, noe som lindret litt om jeg legger godvilja til..
Ville ikke ha lystgass siden jeg ble så dårlig av det sist, men så viste det seg at jeg ble dårlig nå også, og at det nok var smertene og ikke gassen som gjorde det. Kasta opp, og prøvde meg på lystgass etterpå. Riene tok seg kraftig opp og jeg satt bare å rista og ropte på de værste. Men i motsetning til sist skjedde det jo noe under riene denne gang. Trodde det skulle ta mye lengre tid(som sist), og ville ei stund ha epidural for å få meg en pause. Men det var for sent. Jeg var sjokkert da pressriene kom og jeg forsto at vi nærmet oss slutten. Trodde ikke det var mulig at jeg skulle ha åpning til å få ut noen baby etter bare 5 timer når jeg brukte 19 sist. Er så urolig glad for å ha født på "vanlig" uten igangsettelse, og kjenner meg litt stolt over å ha klart det uten mer smertelindring.
Så ble det altså gutt - jeg som var så sikker på jente..
Typen fikk rett denne gangen også Han er aldeles nydelig, og suger ivrig når han ikke sover. Håper melka kommer snart, og at etterriene gir seg fort...
