Vi hadde time på sykehuset fredag 3. februar for å få alle detaljene rundt KS pga tverrleie som skulle utføres tirsdag 7. februar. Vi var veldig spente og nervøse for dette var jo noe helt nytt og egentlig veldig skummelt. Hadde time kl. 11.15 og kom raskt inn til den første jordmoren. Hun sjekket leie, og joda, fortsatt tverrleie her. Tok blodprøver, sjekket urin og fikk vite litt detaljer rundt KS og den første tiden etter. Så ble vi sendt på gangen og måtte vente på neste kontroll som var hos gynekologen. Klokken var vel rundt 12 da vi kom inn og hun studerte magen min, og sa at vi måtte sjekke leie. Først kjente hun bare utenpå og trodde hun kjente et hode nederst, men dro frem UL apparatet for å være helt sikker. Og jaggu, der lå han med hodet riktig vei, men det var fortsatt langt oppe. "Vil du ha KS eller føde vaginalt?" spurte hun, og jeg sa så klart at jeg ikke ville ha KS, men at jeg ikke turte å avlyse timen på tirsdag siden han lå så langt oppe. Og da sa hun at nei det hadde de ikke planer om heller, de kunne godt sette meg igang med engang. "HÆÆÆÆ?" "Seriøst?" sa både jeg og Lars, vi skjønte egentlig ingenting! Vi ble sendt ut og ble ført videre til føden. Tror både jeg og Lars var veldig bleke da vi gikk bortover gangen der ;p Fikk tildelt rom som vi kunne slappe av på mens de skulle ordne klart alt av papirer og snakke med leger og JM. Vi skulle jo egentlig ut på date denne kvelden, fødebagen var ikke pakket og ting var ikke helt klart. Så jeg sendte Lars hjem for å pakke fødebagen og kjøpe inn litt drikke og godis til fødselen. Kl 13.30 ble jeg satt på registrering siden det må alltid gjøres før noen settes igang. Isak hadde det fint i magen og alt så normalt ut. Kl 14 kom legen inn og sjekket meg, mjuk tapp og 1 cm åpning, så her var det bare å sette igang - og pilla ble satt inn. Lå rolig i en time for at pillen skulle funke. Etterhvert kjente jeg at noe skjedde, men det var bare som menssmerter så ingenting plagsomt. Kl 19 ble jeg satt på ny registrering og nå gav det litt utslag på tak i magen men fortsatt ikke noe vondt, bare litt ubehagelig. Ble sjekket 19.30 og da var tappen kortere og 2 cm, så noe hadde heldigvis skjedd. Fikk pille nr. 2 i håp om fortgang. Timene gikk og vi kjedet oss, gikk derfor ned i kiosken og kjøpte Yatzy og kortstokk og noe å spise på. Gaaad det var kjedelig å sitte der, timene gikk og ingenting skjedde. Vurderte å sende hjem Lars så han kunne sove hjemme og kose litt med Oliver i morgentimene, men vi bestemte oss for at han skulle sove der han også. Kl 23 ble det ny registrering, og det var det samme som sist, små tak, men ingenting effektivt. Ble sjekket på nytt 23.30 og nå var det 2-3 cm åpning, men fortsatt en tapp som ikke var avflatet. Fikk derfor pille nr. 3 som var siste for dagen og skulle få neste kl. 8 neste morgen. Jaja, dette blir noen kjedelige døgn tenkte vi, for tenkte at dette kom til å ta laaang tid.Vi la oss til å sove, men jeg var litt giret i kroppen så klarte ikke å sovne før klokken var ca 1. Sov godt, men våknet litt over 3 og fant ingen god liggestilling. Sto opp og satte meg i stolen og spilte litt WordFeud med andre natteranglere ;) Kl. 4 vekket jeg Lars, for da syntes jeg det begynte å kjennes litt mer, og hadde fått beskjed om å plinge på med engang noe ble litt vondt. Kl. 4.15 plinget jeg på og da kom det inn noen og bestemte seg for å hente maskinen for å registrere. Nå var det litt mer effektive rier på skjermen, men fortsatt bare 3 cm åpning. Hun bestemte seg allikevel å sende meg til føden siden det kom 3 rier på 10 minutt.
Kom inn på føden og fikk tildelt verdens morsomte JM, hun var bare heeelt fantastisk. Vi spøkte og lo og hadde det veldig morsomt ;) Kl 4.50 ble jeg sjekket på nytt og fortsatt bare 3 cm, men var nesten avflatet tapp nå. Jaja, tenkte jeg, det må vel gå fremover snart... Fikk tildelt den nydelige sykehusskjorten og vi tok litt bilder, da riene plutselig satte igang for fult! Au Au Au! Dette kjente jeg godt igjen ja. Men i motsetning til sist fødsel klarte jeg faktisk å fokusere på pusten og jobbet fint med riene. Sto i prekestol hele tiden og gikk frem og tilbake med rier som ble verre og verre. Så sa JM at jeg burde prøve å tisse litt, så jeg gikk inn på doen. Åhh, det var deilig å sitte å den doen der! Var med armlener og jeg klarte virkelig å slappe av den korte tiden mellom riene.Etter dobesøket ble jeg superkvalm og begyte å spy! Husket at ved sist fødsel begynte jeg å spy med 7 cm åpning, men turte ikke å håpe på sååå rask fremgang denne gangen. Nå var det så vondt at jeg ba om epidural for energinivået begynte å synke. Hun ville så klart sjekke åpningen først, men jeg ville ikke det for var redd det ikke hadde vært noe fremgang og jeg hadde hatt disse riene til ingen nytte. Kom meg opp i senga 5.40, hun sjekket og sa fornøyd at hun ikke ville gi meg epidural. Åhhh, jeg ble så forbannet og sa at jeg skulle ha det! Men så fortalte hun at jeg hadde 8 cm åpning så det var ikke noe vits i det. Jeg kjeftet og ble sur for at jeg ikke hadde fått det tidligere, men så sa JM at det hadde ikke vært noen vits i det hele tatt siden jeg hadde gått fra 3 cm til 8 cm på 50 minutt. Hun sa hun ville hjelpe meg med å ta vannet, og sa at som regel ble riene mer intense etter vannet ble tatt, men hun trodde ikke det kom til å skje med meg siden jeg hadde rier non-stop allikevel. Vannet ble tatt og POFF sa det, og rant nedover senga.Riene fortsatte og komme og plutselig kl 5.50 merket jeg pressetrang og tenkte "Neeei, jeg hadde jo bare 8 cm, så nå må jeg nok jobbe hardt med å ikke presse - au! JM sjekket og sa at jeg fint kunne få begynne å presse, hadde bare en liten flik igjen, men hun skulle presse den nedover mens jeg presset så jeg ikke skulle revne. Dette var de vondeste minuttene under hele fødselen! Kjente godt at hun presset ned, mens jeg presset ut. "Lars, skyt meg, jeg klarer ikke mer og vil bare dø!" JM sa at det var ikke vits i, jeg var straks ferdig. Jeg spurte hvor mange pressrier som måtte til og da sa hun at hun trodde det kom på 5-6 til. "NEEEI, jeg klarer bare 2 til, så du får dra han ut med tanga!# ropte jeg. Fikk to pressrier og 5.53 var han ute! Åhhh, den beste følelsen i hele verden :D Isak var 3675 gram, 52 cm, 36 cm rundt hodet og hadde overraskende mørkt hår. Ble litt paff både jeg og Lars for hadde sett for oss en Oliverkopi som kom ut nesten skallet ;p
Fikk et lite pyntesting og det var nesten vondere enn selve fødselen siden bedøvelsen ikke funket, men det måtte jo gjøres. Fikk også høre at det var unormalt lang navlesnor mellom oss, normalt er 50 cm, min var 95 cm, rare greier synes jeg ;pSelv om det gikk veldig fort og var meget intenst sitter jeg igjen med en følelse av en perfekt fødsel :D Var i superform med engang etterpå og kjente ikke smerter i det hele tatt :)
Og det beste med alt - jeg slapp KS! :D
