Da hører jeg plutselig til her inne.

HappyMom86

Elsker forumet
Assistert-jentene
Oktobergull 2022
Fra lykke til sorg gikk veldig fort.
Mistet tvilling guttene våre i går. De var MCMA tvillinger og delte både morkake og fostersekk. Jeg rakk å bli 17+4 på vei så kom de ut hjemme på badet.

De var egentlig stoppet i utviklingen på 13 uker, så de var bittesmå. Så mest ut som to fugleunger stakkars. Men de har tydeligvis kjempet for livet inni magen. De holdt ut lenge. Jordmor fant ikke hjertelyd forrige uke, men vi begge hørte at det sprellet og sparket ivrig inni magen.

Jeg fikk meg en dramatisk tur i helikopter til sykehus og måtte gjennom en utskrapning for å bli kvitt morkaken. Det hjalp heldigvis godt. Kroppen roet seg bra etter den og jeg er nå bare ufattelig trøtt og sliten, men ellers ok. Mistet en del blod før operasjonen. Nå blir det å ta dagene til hjelp framover og bearbeide sorgen.
 
Sender deg mange klemmer. Så vondt å høre og for en traumatisk opplevelse. Håper du har mye støtte rundt deg i en vanskelig tid. Har selv opplevd å miste halvveis ❤️
 
Føler så med deg, det er ufattelig vondt og ikke minst uvirkelig. Mistet selv tvillingene mine halvveis i svangerskapet i januar. Håper du får god hjelp og oppfølging. Takk ja til all hjelp du får tilbud om☺️Sender mange gode tanker og klemmer❤️
 
Last edited:
Mange gode klemmer, det å miste barn er vondt uansett hvor kort eller langt på vei man er. :sad010

Styrkeklem:Heartred
 
Guttene fikk en liten og enkel begravelse på fredag. Det føles godt å ha gjort det. Nå hviler de sammen med oldeforeldrene og onkelen sin. ❤️❤️
 
Guttene fikk en liten og enkel begravelse på fredag. Det føles godt å ha gjort det. Nå hviler de sammen med oldeforeldrene og onkelen sin. ❤️❤️


På en eller annen merkelig måte syntes jeg det føltes godt når jenta vår var begravet, for da hadde hun sin plass og ikke bare lå nede på kjølerommet..
Ikke at det er riktig heller, men vi får dessverre ikke endret situasjonen og da syntes jeg det var "fint" å ha et sted å gå til.

Vondt er det selvfølgelig uansett, for barna dine skulle jo helst vært i magen enda.. stor styrkeklem, ta vare på hverandre :Heartred
 
Last edited:
Så trist å lese, tenker masse på dere!
Ta tid til å sørge og bruk de rundt dere, snakk om det og gjør hyggelige ting for hverandre. Også må nesten bare tida få hjelpe til.. det VIL føles lettere etterhvert!

Jeg mistet for 6 uker siden i uke 15, selvvalgt abort pga avvik. Den tomhetsfølelsen etterpå der alt føles litt meningsløst satt i en liten stund.. Men så må man tenke at neste gang kommer det til å gå bra!

Vi vet på et trøstende vis alle her i tråden hvordan du/dere har det, og skriv gjerne til meg om du ønsker å snakke med noen helt utenfor

Tenker på deg! God klem:)
 
Back
Topp