Takk, jeg er vel pragmatisk nok til at jeg klarer å se at det er kroppens måte å ordne opp på når noe ikke stemmer, men det er jo likevel utrolig trist. Alle tanker man har og planer man ubevisst legger blir jo lagt i grus, og det er jo tøft. Så etter forholdene går det bra.
Men jeg gruer meg til onsdag, det blir nok en lang og tung dag...
Ingen problem! Jeg har tørket brunt ved toalettbesøk i to-tre uker, og selv om både fastlege og jordmor (jeg har oppfølging av noe som heter familieambulatoriet ifbm. forrige svangerskap pga. tidligere depresjonshistorikk) mente gammelt blod var ufarlig følte jeg på meg at dette måtte være MA. Jeg hadde en SA før svangerskapet som endte i sønnen min, så jeg visste det ikke var dét, men jeg følte at jeg fikk mindre symptomer og at noe bare ikke var riktig. Fastlegen sjekket og sa at livmortappen så helt lukket og fin ut og at hun ikke trodde det var noe galt, men for å berolige meg kunne hun henvise til UL. Dette var for halvannen uke siden, men da hadde jeg samme dag avtalt UL med familieambulatoriet så jeg sa det ikke hadde noen hast og jeg kunne vente til 8. Angrer på det i dag... Jeg har gått halvannen uke ekstra uten at det er liv der inne fordi jeg forsøkte å holde motet oppe og være positiv, istedenfor å høre på det intuisjonen min fortalte meg.
