Da er vi prøvere igjen...

KatrineT

Flørter med forumet
Skulle ha termin 1.oktober, men det ble desverre en MA her hos oss. På mandag skulle vi inn på sjekk fordi jeg har hatt øøøøørsmå spor av blod, da var jeg 11+5- og det var bare to dager igjen til den "magiske grensen". Vi var så spente før vi dro til legen, og nervøs som få. Da han ikke kunne se godt nok på UL der (har visst bakenforliggende livmor...?) så ble vi sendt til sykehuset for vaginal UL. Der fikk vi beskjed om det ikke levde lenger mellom uke 9-10. Så i går hadde vi medisinsk abort- og håper jeg aldri opplever noe sånt igjen! [:(] (Vi så hjertet slå i 8+6, og trodde da at det var stor sjanse for at dette gikk bra... Det hadde da stoppet like etter..)

Jeg ble sjekka i dag, og fikk beskjed om at morkaken enda er igjen i livmora, men at den skulle normalt sett komme ut av seg selv. Hvis noen vil dele erfaringer med meg/ oss om dette, hører jeg gjerne fra dere. Om bivirkninger noen evt har opplevd, om det tok lang tid før dere ble gravid igjen osv.

Måtte bare lufte litt her- og vi løfter hodet og ser fremover [:)]

-katrine-
 
Så trist å høre[:(] Håper dere tar vare på hverandre og at en ny spire sitter snart. Trøsteklem
 
De siste døgnene har vært en tung erfaring ja- men vi er nærmere hverandre enn aldri før. Og min kjære har virkelig vist seg som den mannen han i sannhet er! Ingen ord kan beskrive den omsorgen han har vist meg.
 
Det er veldig bra at han er der for deg. Gjør nok godt for deg også. Det å gå gjennom en SA eller MA er forferdelig tungt. Og som jente og den som mister kjenner man gjerne det mye mer på kroppen enn mannen. Husker selv når jeg mistet, det å bli minnet på det hver gang man gikk på do og så blod på papiret og bli minnet på hva man mister. Kjempe tøff opplevelse. Så det er kjempe bra at dere er der for hverandre. Viktig å snakke sammen og sette ord på følelsene siden det gjerne oppleves litt forskjellig. Håper virkelig en ny spire snart sitter for dere.
 
*sniker*
Hallo... først og fremst vil jeg si at dette var fryktelig trist å lese [:(]
Mange varme tanker og klemmer din vei...
 
Vi hadde en SA i jan/feb 09... det samme som dere fikk beskjed om.. Var fryktelig trasig og trist å høre at den lille ikke kunne leve mer [:o]
Jeg fikk en utskrapning siden kroppen ikke ville kvitte seg med fosteret selv.. inngrepet ble gjort mens jeg lå i narkose, og tok ca 5 min.. men måtte jo ligge en god stund før jeg kunne dra hjem igjen.. (måtte våkne og tisse)
Det tok oss nesten et år før vi ble gravide igjen, der spiren holdt seg fast..
MEN... så er dette forskjell fra person til person...
 
All verdens lykke til - til dere !!
 
Håper dere er heldige, blir gravide snart og at alt går bra neste gang.. [:)]
 
 
Nei, dette var ikke en tråd som skulle komme! Jeg er så lei meg på deres vegne. Vanskelig å si noe som hjelper. Godt at dere er der for hverandre!

Etter mine 5 SA/MA har jeg blitt gravid med en gang etterpå!

Lykke til med prøvingen, ikke mist håpet.

Klem
 
så leit å høre!
masse lykke til fremover da
og ta vare på hverandre!
 
Tusen takk for alle tilbakemeldinger, det varmer virkelig! <3 Vi har et fantastisk godt forhold på alle måter, så dette skal nok gå bra tilslutt [:)]

Er litt bekymret, for på UL-sjekk i går fikk jeg beskjed om at morkaken enda sitter igjen i livmoren, og nå blør jeg lite- bare 1,5 døgn etter at blødningene startet. Og smerter/ sammentrekninger i livmora er så og si borte. Så jeg er redd jeg må nok inn igjen! [&:] Har noen opplevd dette før? *bekymret*
 
Nei den skulle vel helst komme av seg selv- men er redd den ikke gjør det allikavel. Skal se det an til helga og prøve å være litt mer i aktivitet (så mye jeg klarer), og håpe på at den løsner. Hvis ikke så blir jeg vel dårlig vil jeg tro, og da går de inn ja, og fjerner den [&:]
 
Back
Topp