Etter at vi var igjennom en terminering i uke 20, i November - og jula, og ikke minst påska ( Hadde egentlig termin rundt påsketider ) ikke ble helt som vi hadde forestilt oss, - Prøver vi nå på nytt igjen. Jeg var med i April 2015 forumet, men er nå her - med nytt nick. Ny start ;-)
Jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg skulle kutte ut disse forum greiene, å heller bare slappe av og ta ting som de kommer, meen merker at det er da godt å "snakke" med andre i samme bås også. Ikke at d kanskje gjør prøvingen lettere, men det er jo godt å ikke føle seg alene.
Jeg har jo mannen min, men det er ikke det samme. Dere skjønner vel hva jeg mener ;-)
Vi er i første pp nå, ikm er nå på Søndag, så går spennende dager i møte.
Sist klaffet det på 3 pp, så jeg tror ikke d klaffer noe fortere nå, men innerst inne håper jeg jo d skjer med en gang. Savnet, etter jenta vi mista vil alltid være der, selv om hun aldri kan erstattes. Men jeg kjenner virkelig på ønsket etter å få bli mamma igjen, - uten store problemer.
Frykten sitter også... Frykten for at vi ikke skal få det til, frykten for at vi må gjennom det samme som sist, selv om vi vet at vi får tett oppfølging neste gang.
Men, ønsket er sterkere enn frykten, derfor satser vi på at denne gangen går d bra
Krysser fingrene.
Vil samtidig ønske dere andre prøvere også, masse masse lykke til. <3
Jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg skulle kutte ut disse forum greiene, å heller bare slappe av og ta ting som de kommer, meen merker at det er da godt å "snakke" med andre i samme bås også. Ikke at d kanskje gjør prøvingen lettere, men det er jo godt å ikke føle seg alene.
Jeg har jo mannen min, men det er ikke det samme. Dere skjønner vel hva jeg mener ;-)
Vi er i første pp nå, ikm er nå på Søndag, så går spennende dager i møte.
Sist klaffet det på 3 pp, så jeg tror ikke d klaffer noe fortere nå, men innerst inne håper jeg jo d skjer med en gang. Savnet, etter jenta vi mista vil alltid være der, selv om hun aldri kan erstattes. Men jeg kjenner virkelig på ønsket etter å få bli mamma igjen, - uten store problemer.
Frykten sitter også... Frykten for at vi ikke skal få det til, frykten for at vi må gjennom det samme som sist, selv om vi vet at vi får tett oppfølging neste gang.
Men, ønsket er sterkere enn frykten, derfor satser vi på at denne gangen går d bra
Krysser fingrene.Vil samtidig ønske dere andre prøvere også, masse masse lykke til. <3
Men det er bra som du sier at ønsket er større en frykten 
