Da er jeg sykemeldt uten grunn... (litt langt)

  • Trådstarter Trådstarter søteste
  • Opprettet Opprettet
S

søteste

Guest
Jeg blir helt satt ut av meg selv. For jeg var så sliten i går og endte opp med å grine på kontoret til min leder. Hun sendte meg til legen og der ble jeg sykemeldt 30%.Jeg som ble friskmeldt i september også. Jobben har fungert helt supert. Men de siste dagne har jeg vært ekstremt trøtt og sliten.
Føler meg så dum, og jeg skal vedde på at jeg ikke får lov av jobben å gå opp i stilling igjen. Nå synes de vel at jeg har prøvd nok. Og jeg forstår de så godt.

Jeg har vært så stolt av meg selv som har klart 100% jobb, (jeg er kroniker)
Endelig følte jeg meg som enn jente på 28 år, frisk å fin. Nå sitter jeg her hjemme igjen. Sykemeldt. :(
Flere som har / hatt den følelsen når man ikke får til det man absolutt vill? Jeg tror det er på tide for meg å gi opp drømmen med å jobbe fullt i enn god stund framover.
Hvordan bearbeide det?
 
Skjønner at du føler at du ikke får til det du vil, men et lite tips; prøv å se på det du faktisk får til, ikke det du ikke får til, så skal du se at det er mye du får til selvom du er 30% sykemeldt. 30% vil si at du jobber 70%, og det er jo kjempe bra!
 
Du er jo gravid? Helt normalt å være ekstra sliten da! Jeg kunne ha sovnet stående da jeg var gravid sist... Og det begynte tidlig!

Så ta hensyn til deg selv, graviditetshormonene tippet deg nok over. Hadde du ikke vært gravid så hadde du ikke følt deg så sliten og da hadde du fortsatt vært frisk og kunnet jobbe 100 %, det er jeg temmelig sikker på! :-)
 
Å jobbe 70 % og være kroniker er jo kjempe bra da! I tillegg er du jo gravid! Syns du skal være stolt jeg
 
Jeg synes du skal være vedlig  stolt av deg selv jeg :) Å klare å gå i en 70% er stort som kroniker.

Jeg selv er helt nede i 35 % og jeg følte det som et stort nederlag, helt til legen min sa til meg; men kjære deg, 35% er mye mer en 0%. Du skal fokusere på det du klarer/mestrer.
 
Takk for svar. Ja jeg vet at mye av dette kan være graviditeten også. Men jeg aner jo ikke om jeg hadde klart det uten å være gravid. Men jeg ville så vise nå til min arbeidsgiver at dette klarer jeg. Jeg hadde en lang samtale med legen i går, og vi snakket om dette at jeg skal prøve å snu tankene litt. Være stolt av det jeg klarer. Og tro meg jeg jobber med dette.
Men jeg har vært enn arbeidsnarkoman siden jeg var 16, da jobbet jeg flere ganger i uken, samtidig som jeg gikk på skolen. Når jeg var ferdig på vidregående. jobbet jeg alt fra 250- 350 timer i månden. Og nå skal jeg ikke klare vanlig full stilling engang. Men det er enn omstilling, og alle sa til meg den gang at jeg brenner lyset i begge ender. De møttes nå for 1,5 år siden. Og jeg har fått jobbet meg opp til å klare 70% og vet jeg bør være stolt av dette.
Og dette med mine tårer må ha med graviditeten å gjøre, for det har jeg aldri gjort før. Uff, gravid er ikke lett. Hehe
 
At du fort begynner å grine er jo et tegn på at du er sliten mentalt tenker jeg.
Gi deg selv tid og lytt til kroppen.
Det er ikke noe nederlag å ikke greie alt man vil, selv om det føles sånn.
Du gjør jo ditt beste.
 
Men Søteste......når du er kronisk syk OG gravid er det faktisk ikke uten grunn når man blir sykemeldt. Jeg sliter med det samme som deg, og jeg klarte ikke jobbe mer enn 50% fra jeg ble gravid fordi jeg var så "ute av meg selv" og kroppen ikke fungerte. Så når du klarer 70% skal du være kjempestolt!!! :)
 

Qualitas skrev:
Å jobbe 70 % og være kroniker er jo kjempe bra da! I tillegg er du jo gravid! Syns du skal være stolt jeg

emoticon 
 

mammatil2prinsesser skrev:

Qualitas skrev:
Å jobbe 70 % og være kroniker er jo kjempe bra da! I tillegg er du jo gravid! Syns du skal være stolt jeg

emoticon 
emoticon

 
Jeg har nok litt for store forventinger til meg selv. Pluss at jeg har vært så mye syk fra jobben min etter endt svangerskap med lillemann. Så jeg har jo konstant dårlig samvittighet for jobben min. Jeg slites på måte i begge ender. Og nå hadde jeg virkelig tro på at jeg skulle klare det. Men igjen som vanlig skjedde det noe. Som det gjør hver gang. Men jeg må snu om å tenkte posetivt og tenke på hva jeg klarer isteden for ikke klarer. Takk for gode råd og ord:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp