Da er det ofisielt....

Fru Lotten

Fru Lotten

Forumet er livet
har vært hos legen i dag, og jeg har det visst verre enn jeg trodde og[&:] Scoret skyhøyt på depresjonstestene hennes, og ble satt på antidepressiva på flekken....og legetimer hver uke fremover....
Legen skal søke om hjelp til meg hjemme et par dager i uka også, så nå føler jeg meg passe hjelpeløs egentlig....

Litt blandede følelser nå egentlig...godt å vite at man endelig får hjelp, men kjempetrist at jeg må slutte å amme....hadde store planer om å amme hvertfall et halvt år til, men nå er det visst slutt....[:(]
 
Huff, kjære lotten da[:(] Så leit at du har det slik! Men samtidig så fint at du/dere får hjelp[:)] Og bare ta i mot all hjelp du kan få nå. Det er jo ikke slik at selv om du nå skal få hjelp hjemme, og får tabl at du skal fortsette med det resten av livet[:)] Og lille Selma har jo mer behov for en mamma som er fisk og opplagt til å ta seg av henne, enn pupp noen mnd til.
Vil rose mannen din også jeg som tok tak i dette, ikke alle som hadde gjort det[;)]
Dette klarer du/dere[:)] Masse klemmer herifra[:)]
 
Ja jeg vet jo at det kommer til å gå fint med flaska og, bare det at jeg var så innstilt på den amminga....
Er ikke noe flink til verken å be om eller ta imot hjelp jeg, men nå må jeg vel bare skjønner jeg...aner ikke hva jeg skulle gjort uten mannen nei, hadde det ikke vært for han hadde jeg aldri kommet meg i veien!

Kanskje scrappelysten kommer tilbake også, evigheter siden sist nå, savner i grunn det litt....

Takk for gode klemmer![:)]
 
ORIGINAL: Fru Lotten

Ja jeg vet jo at det kommer til å gå fint med flaska og, bare det at jeg var så innstilt på den amminga....
Er ikke noe flink til verken å be om eller ta imot hjelp jeg, men nå må jeg vel bare skjønner jeg...aner ikke hva jeg skulle gjort uten mannen nei, hadde det ikke vært for han hadde jeg aldri kommet meg i veien!

Kanskje scrappelysten kommer tilbake også, evigheter siden sist nå, savner i grunn det litt....

Takk for gode klemmer![:)]

Skjønner det med amminga,men den biten er nok verre for mamman enn for lille gullet[:)] Nå vet jeg ikke hvordan hjelp du skal få hjemme, men jeg var i mine yngre dager fast hos ei dame med tre unger, hun var veldig plaget med bekkenløsning og fikk ikke gjort stort med hverken unger, mann,hus, handling eller noe. Og hun "nekta" å ta i mot hjelp. Hun var "sint" på meg og grein hver gang jeg kom. Men etterhvert som hun fikk igjen overskuddet var ikke dama til å kjenne igjen[:)] De færreste vil jo ha hjelp, og hvertfall ikke noen inn i huset vårt-det er jo privat. Men noen ganger må vi, for en liten periode[:)] Skulle så gjerne ønske jeg kunne gjøre noe for deg/dere![;)]
 
så godt at du endelig får hjelp da!
Jeg går selv på antidepressiva på 4. måneden og angrer ikke en dag på at jeg startet på dem[:)] livet mitt er en glede nå istedetfor jobb,jobb,jobb (ja, jeg anså alt som jobb - også det å være sammen med jenta mi).
Nå kan jeg endelig glede meg over hverdagslige ting, jeg kan leke med tonje uten å bli utålmodig og forholdet mellom meg og tonje har blitt helt forandret! fra å være pappajente er hun nå mammajente og sa til meg i dag "tonje gla i mamma" også ga hun meg en klem! naaaaaaaaaaaaw[:)]
jeg hadde mest sannsynlig fødseldepresjon som ikke ble behandlet, og dermed ble jenta nesten to år før jeg fikk hjelp... da var jeg på rock bottom. send meg pm om du vil vite mer.
har forresten savnet deg som bruker her inne[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp