jannelille
Forelsket i forumet
kjeder meg jeg så tror jeg skriver en liten fødsels historie jeg.... begynte med at jeg havna inn på sjuke huset søndag kveld,symfysemålet hadde låge på det samme de siste ukene å de var redd han ikke fikk næring.. kom inn på ultralyd men alt viste seg å være iorden,babyen var vist bare liten den sa de,akkuratt som det var no trøst tenkte jeg, som gravid tenker du jo alltid det verste... fikk beskjed im at jeg kunne reise hjem etter de hadde undersøkt både ditt å datt... men plutselig 5 min etter jeg hadde fått den beskjeden fant de vist ut at jeg måtte bli rn dag til,hadde vist litt høgt blodtrykk å de var redd for svangerskaosforgitning...jeg som endeliog trodde jeg var på vei hjem ble såklart skuffa,som alle vett er det bare sååååååååååååååååååååååå kjedelig å ligge på sjukrhus,tror jeg leste noen dusin med blader ja [:)] men altså på kvelden da begynte jeg å kjenne at det som jeg trodde var kynnere begynte å bli sterkere,hadde hatt sterke kynnere mesteparten av svangerskapet så var veldig usikker på om det var ekte rier da... men på natta var jeg ikke i tvil fikk ikke sov å måtte ringe i klokke, ble sjekke å der var det 2 cm åpning gitt,gjett om det var ei som var gla hun ikke fikk reise hjem da [:)][:)] fikk en vond aprøyte i låret, pedidin eller ka an hette så jeg skulle få sove litt, å sovna,sov som en stein noen timer før jeg våkna av at legevisitten kom på besøk kl 9 for å sjekke.... trodde han bare skulle sjekke jaffal hørte han mumla noe til ei jordmor som henta en rar pinne,hadde ikke peiling jeg,begynte å pirke der inni å besteder fossa det ut... hadde tatt vannet han, å stakkars meg som ikke var forberedt fikk jo megasjokk det FOSSA ut av meg, var så ekkelt at jeg ble kvalm[:'(] å ver der på med pampersen( det rant å rant) å sette seg til å vente... riene ble ganske raskt sterkere å de holdt hele tiden oppsyn med ctg,kl 12 var riene såpass vonde at jeg fikk komme inn på fødestuen,der satte de riedrypp for å få fortgang i sakene,gjorde alt jeg kunne for å slippe den hadde hørt at riene ble dobbelt så vonde men var ingen kjære mor der nei... merka heldigvis ikke så store forkjellen[:)] kl 1 kom de inn med middagen fiskekaker[:'(] tror jeg fikk ned et bet å lurte på koffer de ikke kunne servere noe bedre.. men alt etter alt hadde sikkert alt smakt pyton då[:)] kl 2 var riene så sterke at jeg spurte om lindring prøvde både lystgass å akupunktur men ingen av delene hjalp... skulle ha epedural eg så prøvde kanskje ikke så hardt heller[:D] tjihiiii men kl kom endelig legen med epeduralen,han brukte en halv time på å sette den noe som virka som en evighet.. å stakkars meg led i stillhet, det sa legen jaffal[:)] men når han endelig fikk satt den var det som å komme til himmelen,slappa utrolig godt av å kjente det kun bak med rompa... hadde ingen aning jeg at det sikker var begynende pressrier[:)] kl 16.50 sjekka jordmor åpning å det var 8 cm men Favid lå viiist langt oppe ( trodde hun) for David fikk veirkelig fart på seg han etter det, for kl kom den første press ria noe både er å jordmor va uforberedt på så hun kasta det hun hadde i hendene å fant fram det hun trengte mens eg ropte NÅ SKJER DET NOE HER AU AU AU [:)] HE HE HE.... samboeren kom stormende te å mamma som også skulle være med ble litt av et liv gitt[:D] på den 5 press ria klipte de å svupp så var David ute... hadde kun 5 pressrier å david var ute 17.10 10 min etter de riene starta... tror eg va temmelig heldig der gitt[:)] akkuratt den følelsen da gutten kom ut kan ikke beskrives,bare så uendelig herlig å endelig få se han[:D] både jeg samboer å mamma grein,virkelig et rørende øyeblikk[:)] den stolte pappa klipte navlestrengen, han skalv som et aspeløv[:D] tjihiii... å der var vi da stolte foreldre til en nydelig gutt som veide 3125 og var 49 lang..... hadde en veldig enkel,ukomplisert å lett fødsel som jeg unner alle... å håper det går like enkelt når andremann kommer når tider er inne[:)] lykke til alle som venter, dere har masse godt i vente[:D]
