Da blir det visst planlagt KS da...

Julilykke-17

Forumet er livet
Julibaluba 2017
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Har vært på føden igjen i dag og hatt to mislykka vendingsforsøk til.. hadde to forsøk på mandag også. Gynelologen jobba fælt og konkluderte med at lillesnupp har bestemt seg, hun rikket seg ikke i det hele tatt og han slet meg å få henne opp av bekkenet mitt i dag. Siden vi har lang reisevei til sykehus med barneavdeling fikk vi velge mellom å reise dit for å føde vaginalt, eller ha planlagt ks på lokalsykehuset. Føles litt som å måtte velge mellom pest eller kolera:sorry: Jeg og sambo konkluderte med at den lange reiseveien med rier (og veldig raske fødsler på min side av familien) skremmer oss mer enn et keisersnitt, så nå har vi allerede fått dato for når vi blir foreldre, og det er ikke så lenge til! Ble plutselig innmari stressa med alt som gjenstår i huset før vi er klare for baby:eek:
Noen som har erfaring med ks og vil dele?
 
Jeg venter mitt første barn, men hadde også valgt ks i din situasjon. Det jeg kan si om ks er at alle jeg kjenner som av en eller annen grunn har vært gjennom det har kun hatt positive tilbakemeldinger om å føde med ks. Lykke til, dette blir spennende! Del det med oss når det er gjennomført og vi heier på deg (dere)[emoji1348][emoji480]
 
Oi- sta liten frøken detta!! Lykke til med de neste 25 årene [emoji12]

Men fra spøk til alvor- jeg har ingen erfaring, men hadde valgt det samme som dere! Mye basert på venninners erfaringer med keisersnitt!! Har fortsatt tilgode å høre om noe negativt, og d med akutte keisersnitt også!
Lykke til! D kommer til å gå så fint! [emoji171]
 
Ingen erfaring her heller. Men har venninner som har hatt det og hvor det har gått veldig greit. Tenker da på selve såret, og at de har kommet seg raskt.
Lykke til!!
Det er sikkert både skummelt og deilig å ha fått en dato :wideyed:
 
Men er det ikke godt å ha landet på en beslutning?? :) Nå har dere og legene virkelig prøvd og håper dere er fornøyd med avgjørelsen!! Nå er det bare å vente og glede seg til datoen du skal blir mamma :D :D
 
Jeg har to keisersnitt bak meg og skal ha tredje nå. Det første ble hastesnitt, og nr to planlagt. Det fine med planlagt snitt er at det går rolig for seg, og du blir godt informert om hva som skjer. Du får også ha lille hos deg litt før du skal lappes sammen, i motsetning til hastesnittet hvor de måtte gå rett av gårde med babyen.. har bare gode opplevelser, men det er en operasjon. Husk det de første ukene, det kan være lett å glemme!
Og bare spør hvis du lurer på noe :)
 
Ingen erfaring her heller. Men har venninner som har hatt det og hvor det har gått veldig greit. Tenker da på selve såret, og at de har kommet seg raskt.
Lykke til!!
Det er sikkert både skummelt og deilig å ha fått en dato :wideyed:
Men er det ikke godt å ha landet på en beslutning?? :) Nå har dere og legene virkelig prøvd og håper dere er fornøyd med avgjørelsen!! Nå er det bare å vente og glede seg til datoen du skal blir mamma :D :D
Det kjennes tryggere nå som vi vet hva vi har å forholde oss til, selv om ks ikke var det vi så for oss eller ønsket. Uansett godt å ha fått en "fødeplan" når vi er så nærme termin, den usikkerheten før alt var avgjort var ikke god! Siden situasjonen ble som den ble, så er vi nå innstilt på at ks er beste løsninga for oss. Så får vi heller håpe at et eventuelt søsken seinere er litt mindre sta, sånn at vi får oppleve vanlig fødsel også! Det er innmari spesielt å ha en dato og et klokkeslett å forholde seg til, litt av spenningen forsvinner nesten når vi vet hvilken dag det blir, uten å måtte gå og vente, kjenne etter tegn osv.. men for all del, fødselen kan jo starte av seg selv innen den tid også, man vet jo aldri.
 
Jeg har to keisersnitt bak meg og skal ha tredje nå. Det første ble hastesnitt, og nr to planlagt. Det fine med planlagt snitt er at det går rolig for seg, og du blir godt informert om hva som skjer. Du får også ha lille hos deg litt før du skal lappes sammen, i motsetning til hastesnittet hvor de måtte gå rett av gårde med babyen.. har bare gode opplevelser, men det er en operasjon. Husk det de første ukene, det kan være lett å glemme!
Og bare spør hvis du lurer på noe :)
Takk :happy: Hadde en lang samtale med jordmora i går etter vendingsforsøket, og hun informerte heldigvis godt om hva som skal skje. De er mor-barn vennlig sykehus, så med mindre hun er dårlig eller jeg mister masse blod, så får jeg ha lillesnupp hos meg og prøve å amme allerede mens de syr meg sammen. Når jeg skal flyttes over i seng og bort på oppvåkninga så får sambo babyen og går med jm til føden for måling og veiing, før de kommer ned til meg igjen. Det hørtes heldigvis fredelig og greit ut! Reagerte du på spinalbedøvelsen? Det er igrunnen den jeg gruer meg mest til, både stikket og det at jeg har hørt at mange får blodtrykksfall og blir dårlige av den. Og hvordan hikk tida etterpå ifht løftebegrensning, smerter i operasjonssåret osv?
 
Takk :happy: Hadde en lang samtale med jordmora i går etter vendingsforsøket, og hun informerte heldigvis godt om hva som skal skje. De er mor-barn vennlig sykehus, så med mindre hun er dårlig eller jeg mister masse blod, så får jeg ha lillesnupp hos meg og prøve å amme allerede mens de syr meg sammen. Når jeg skal flyttes over i seng og bort på oppvåkninga så får sambo babyen og går med jm til føden for måling og veiing, før de kommer ned til meg igjen. Det hørtes heldigvis fredelig og greit ut! Reagerte du på spinalbedøvelsen? Det er igrunnen den jeg gruer meg mest til, både stikket og det at jeg har hørt at mange får blodtrykksfall og blir dårlige av den. Og hvordan hikk tida etterpå ifht løftebegrensning, smerter i operasjonssåret osv?

Så flott at du kan ha lille hos deg hvis hun er frisk - noe hun helt sikkert er! Jeg husker tiden på oppvåkningen som den lengste [emoji23] det drøyet jo i sju lange og brede før pappaen kom med babyen!
Jeg fikk blodtrykksfall andre gangen og ble borte noen sekunder. Heldigvis reagerte de rundt meg raskt så jeg kom fort til meg selv. Det skjedde ikke første gangen :) ubehagelig, men ikke skremmende. Det er alltid greit å vite at sånt kan skje. Fikk litt skjelving i armer mens jeg lå på operasjonsbordet husker jeg, det var rart..
Etterrier og operasjonssår kan være en uting, men du vil få smertestillende. Og så må mitt viktigste råd være å huske på at du er operert når du kommer hjem...jeg glemte det, og det er lett å tenke at man har jo bare født... så såret sprakk den ene gangen, og begynte å lekke sårvæske. Ikke noe alvorlig det heller, måtte ikke behandles, men det var ubehagelig.. luktet ikke godt O_o ligg på sofaen med lille og bli oppvartet av de rundt deg mest mulig [emoji2]
 
Så flott at du kan ha lille hos deg hvis hun er frisk - noe hun helt sikkert er! Jeg husker tiden på oppvåkningen som den lengste [emoji23] det drøyet jo i sju lange og brede før pappaen kom med babyen!
Jeg fikk blodtrykksfall andre gangen og ble borte noen sekunder. Heldigvis reagerte de rundt meg raskt så jeg kom fort til meg selv. Det skjedde ikke første gangen :) ubehagelig, men ikke skremmende. Det er alltid greit å vite at sånt kan skje. Fikk litt skjelving i armer mens jeg lå på operasjonsbordet husker jeg, det var rart..
Etterrier og operasjonssår kan være en uting, men du vil få smertestillende. Og så må mitt viktigste råd være å huske på at du er operert når du kommer hjem...jeg glemte det, og det er lett å tenke at man har jo bare født... så såret sprakk den ene gangen, og begynte å lekke sårvæske. Ikke noe alvorlig det heller, måtte ikke behandles, men det var ubehagelig.. luktet ikke godt o_O ligg på sofaen med lille og bli oppvartet av de rundt deg mest mulig [emoji2]
Er nok vanskelig å begrense seg etterpå ja, spesielt hvis formen ellers er fin og man ikke har så mye smerter. Jeg er sykepleier selv og har litt erfaring med postoperstive pasienter, så jeg skal nok klare å gjøre som jeg får beskjed om. Har sett noen eksempler på overivrige menn 40+ med nye knær, og selv om det er to veldig forskjellige inngrep så er heldigvis prinsippene etterpå de samme:happy: Godt å høre at du har gode opplevelser med ks, det er litt skummelt å skulle gjennom noe sånt, selv med medisinsk bakgrunn og litt kunnskaper. Jeg er jo vant til å være helsepersonell og ikke pasient:hilarious:.. og så jobber jeg ikke med operasjonspasienter spesielt ofte.
 
Er nok vanskelig å begrense seg etterpå ja, spesielt hvis formen ellers er fin og man ikke har så mye smerter. Jeg er sykepleier selv og har litt erfaring med postoperstive pasienter, så jeg skal nok klare å gjøre som jeg får beskjed om. Har sett noen eksempler på overivrige menn 40+ med nye knær, og selv om det er to veldig forskjellige inngrep så er heldigvis prinsippene etterpå de samme:happy: Godt å høre at du har gode opplevelser med ks, det er litt skummelt å skulle gjennom noe sånt, selv med medisinsk bakgrunn og litt kunnskaper. Jeg er jo vant til å være helsepersonell og ikke pasient:hilarious:.. og så jobber jeg ikke med operasjonspasienter spesielt ofte.

Da vet du litt om hvor viktig det er å holde seg i ro etterpå, men forstår at det er litt annerledes å skulle være pasienten. Må være rart å bytte roller sånn :) håper du får en god opplevelse :)
 
Da vet du litt om hvor viktig det er å holde seg i ro etterpå, men forstår at det er litt annerledes å skulle være pasienten. Må være rart å bytte roller sånn :) håper du får en god opplevelse :)
Ja det blir veldig rart, spesielt siden lokalsykehuset er lite og "alle kjenner alle". Er ei venninne av meg som er anestesisykepleier den dagen jeg skal ha snitt, anestesilegen var jeg på fest med i vinter, operasjonssykepleieren er mannen til ei annen venninne osv. Men samtidig er sånt litt trygt også for jeg tipper at latteren sitter løst og at det blir god stemning på operasjonsstua den dagen!
 
Ja det blir veldig rart, spesielt siden lokalsykehuset er lite og "alle kjenner alle". Er ei venninne av meg som er anestesisykepleier den dagen jeg skal ha snitt, anestesilegen var jeg på fest med i vinter, operasjonssykepleieren er mannen til ei annen venninne osv. Men samtidig er sånt litt trygt også for jeg tipper at latteren sitter løst og at det blir god stemning på operasjonsstua den dagen!

Så gøy da! Men sikkert veldig rart også :) så vet du jo samtidig at du virkelig er i de beste hender :) og det er jo en god ting når man først skal operere..
 
Så gøy da! Men sikkert veldig rart også :) så vet du jo samtidig at du virkelig er i de beste hender :) og det er jo en god ting når man først skal operere..
Absolutt, selv om det blir litt terskel å la såpass nære bekjente barbere meg nedentil, legge inn kateter osv. Meeen, det er jo bare en del av jobben vår/deres og jeg må jo gjennom det, så da er det bare å hoppe i det og glede seg til verdens beste premie etterpå:happy:
 
Jeg hadde KS for 8dager siden så kan fortelle om min opplevelse[emoji6]
Jeg ville heller ikke ha KS, men pga reptur forrige gang kom vi fram til at det var lurest denne gangen.
Fikk datoen to uker før, og som deg hadde jeg plutselig veldig dårlig tid med alt som skulle gjøres og ordnes. Jeg stresset og grudde meg veldig for regnet med at jeg ikke fikk gjort noe på 6uker, så alt måtte være gjort..hadde hørt så mange skrekk historier[emoji57]
Så til dagen det skulle skje;
Måtte dusje i en spesiell såpe kvelden før, Sov dårlig natten før, skulle møte kl 6.30 på sykehuset. Dusjet på nytt der, fikk på sykehus skjorte og de la inn kateter og barberte. Alt var veldig rart, men jordmor var rolig og alt virket helt naturlig for henne. Kl 8 ble jeg kjørt ned på operasjon, der møtte et fantastisk team meg. Alle hilste på meg, var blide og sprudlende, forklarte hele tiden hva som skulle skje[emoji4] Alt virket mindre skummelt, og jeg følte meg veldig trygg! De pratet med meg og passet hele tiden på at jeg ikke var kvalm og at alt var bra. 8.35 var babyen min ute, kjente ingenting før jeg hørte et skrik.. Jordmor og pappaen vasket henne litt før de satt litt hos meg mens de sydde. Så gikk de opp på barsel mens de gjorde seg ferdig og kjørte meg på overvåknings avdelingen, der møtte pappa og baby meg. Jeg fikk amme henne mens jeg lå der, måtte være der i ca 4timer til spinalbedøvelsen var ute av bena. Fikk masse smertestillende så gikk veldig fint.
Det første døgnet var ganske vondt, lå i sengen og klarte nesten ikke reise meg, men igjen masse smertestillende så ikke uutholdelig vondt. Etter det gikk det fort mye bedre! Var i overraskende god form dag to. Reiste hjem på dag tre, og det har gått kjempe fint. Må fortsatt bruke Paracet, svir litt i såret innimellom. Såret hadde grodd fint på dag fem, og det syntes nesten ikke.
Er så positivt overrasket over hvor fint det har gått for meg, så ville bare fortelle at det ikke alltid er så negativt med KS som det ofte blir fremstilt!
Ville helt klart valgt det neste gang også hvis det blir aktuelt!
Lykke til, det kommer til å gå kjempe bra![emoji254].
 
Jeg hadde KS for 8dager siden så kan fortelle om min opplevelse[emoji6]
Jeg ville heller ikke ha KS, men pga reptur forrige gang kom vi fram til at det var lurest denne gangen.
Fikk datoen to uker før, og som deg hadde jeg plutselig veldig dårlig tid med alt som skulle gjøres og ordnes. Jeg stresset og grudde meg veldig for regnet med at jeg ikke fikk gjort noe på 6uker, så alt måtte være gjort..hadde hørt så mange skrekk historier[emoji57]
Så til dagen det skulle skje;
Måtte dusje i en spesiell såpe kvelden før, Sov dårlig natten før, skulle møte kl 6.30 på sykehuset. Dusjet på nytt der, fikk på sykehus skjorte og de la inn kateter og barberte. Alt var veldig rart, men jordmor var rolig og alt virket helt naturlig for henne. Kl 8 ble jeg kjørt ned på operasjon, der møtte et fantastisk team meg. Alle hilste på meg, var blide og sprudlende, forklarte hele tiden hva som skulle skje[emoji4] Alt virket mindre skummelt, og jeg følte meg veldig trygg! De pratet med meg og passet hele tiden på at jeg ikke var kvalm og at alt var bra. 8.35 var babyen min ute, kjente ingenting før jeg hørte et skrik.. Jordmor og pappaen vasket henne litt før de satt litt hos meg mens de sydde. Så gikk de opp på barsel mens de gjorde seg ferdig og kjørte meg på overvåknings avdelingen, der møtte pappa og baby meg. Jeg fikk amme henne mens jeg lå der, måtte være der i ca 4timer til spinalbedøvelsen var ute av bena. Fikk masse smertestillende så gikk veldig fint.
Det første døgnet var ganske vondt, lå i sengen og klarte nesten ikke reise meg, men igjen masse smertestillende så ikke uutholdelig vondt. Etter det gikk det fort mye bedre! Var i overraskende god form dag to. Reiste hjem på dag tre, og det har gått kjempe fint. Må fortsatt bruke Paracet, svir litt i såret innimellom. Såret hadde grodd fint på dag fem, og det syntes nesten ikke.
Er så positivt overrasket over hvor fint det har gått for meg, så ville bare fortelle at det ikke alltid er så negativt med KS som det ofte blir fremstilt!
Ville helt klart valgt det neste gang også hvis det blir aktuelt!
Lykke til, det kommer til å gå kjempe bra![emoji254].
Takk! Dette var akkurat en sånn historie jeg trengte:love7
 
Her blir det også planlagt ks pga at jeg sliter med prolaps. Det gjenstår å se om det blir "våken" ks eller om det blir ks i narkose, alt avhenger av ryggsmertene i løpet av 2 uker.

Og som deg, siden jeg fikk vite dette i dag - har jeg plutselig litt småpanikk for at ingenting er klart hjemme! Altså, vi har det meste - det er bare ikke organisert... Så i dag reiser jeg hjem fra sykehuset etter opphold i 13 dager, så nå er det bare å sette mannen i arbeid[emoji13]
 
Her blir det også planlagt ks pga at jeg sliter med prolaps. Det gjenstår å se om det blir "våken" ks eller om det blir ks i narkose, alt avhenger av ryggsmertene i løpet av 2 uker.

Og som deg, siden jeg fikk vite dette i dag - har jeg plutselig litt småpanikk for at ingenting er klart hjemme! Altså, vi har det meste - det er bare ikke organisert... Så i dag reiser jeg hjem fra sykehuset etter opphold i 13 dager, så nå er det bare å sette mannen i arbeid[emoji13]
Utrolig hvor effektiv man blir når man plutselig får skikkelig press på seg! :hilarious: Vi kom i havn med alt hjemme, keisersnittet gikk over all forventning og nå nyter vi dagene alle tre:Heartpink
 
Back
Topp