Igår var jeg en tur hos legen. Jeg har hatt litt vondt når jeg tisset og tenkte at det mulig er en begynnende uvi. Urinprøven var egentlig fin, men hun ga meg medisiner for uvi sim jeg skal ta i 3 dager. Allerede 2 dotur idag så klarte jeg å tisse normalt. Prøven min ble sendt til dyrking og jeg blir oppringt om det skulle være noe.
Idag da jeg voknet hadde jeg innmari vondt i blære/livmor området. Var veldig vondt å tisse, da det bare kom dråper. Vondte fra det området ga seg etter noen timer, men forflyttet seg til venstre side. Og har vært slik i hele dag, litt opp og ned i styrke da.
Eneste gang jeg har hatt det slik som idag var da jeg hadde wn exu på høyre side i 2010. Derfor var jeg overbevist på at dette nå også er skjedd. Men sjansen for at det befruktede egget har trillet ut av livmor og festet seg utenfor er jo uhyre liten. Men det er jo dokumentert at det har hendt.
Jeg snakket meg gu på sykehuset ved der jeg bor og jeg er så heldig å få komme i morgentidlig på ul slik at vi får sjekket og beroet meg på at fosteret er der det skal være
Hun jeg snakket med hadde vært gjennom akkurat det samme som meg så hun skjønte hvordan jeg hadde det.
Nå er jeg veldig spent på hva som vil vise seg i morgen ;-)
Regner med det kan være litt tidlig å se eller høre hjerteslag da jeg bare er 6+0 imorgen, men det også kan jo være mulig.
Min største frykt er at det kun er en tom fostersekk, og at embryoet sluttet å utvikle seg!!
Er det bare jeg som er hysterisk og overdramatisk, eller er det normalt å bekymre seg for alt?
Dette er jo helt nytt for meg, og jeg prøver så godt jeg kan å venne meg til denne tanken.
Hvordan var det for dere de første 2-3 månedene etter positiv g.test??
Er selv 5+2 i dag 
