Dødfødsel, hva nå?

[Solsikke20]

Hei!
Vi mistet jenta vår 16. januar i år. Hun hadde tumor fra halebeinet, som utviklet seg til hjertesvikt. Vi ble fulgt opp på Rikshospitalet fra svulsten ble oppdaget på rutine ultralyd til den dagen fødselen plutselig var i gang. Vi dro hjem allerede samme dag, da hun ble født kl. 02.55, fordi det føltes tungt å være der når det ikke var noen ting mer som kunne gjøres for å redde henne.

Selvom det ikke er mange dagene siden, har vi fått vite utrolig lite om hva som skal skje videre. Forstår jo at det meste er individuelt. Men skulle jo gjerne hatt litt mer svar på hva som skjer ca. når med kroppen for eksempel: Hvor lenge er vanlig å blø? Når kan jeg forvente å få tilbake mensen? Når er kroppen klar for å bli gravid igjen? Når kan vi ha samleie?

Andre ting er: når får vi svar på obduksjonen? Hvordan får vi svar? Får vi oppfølgingssamtale av noen?

Dere som har vært gjennom dødfødsel, ønsker dere å dele erfaringer rundt dette?

 

[Sommerfuglmammaen]

Hei,

det var utrolig leit å høre om dødfødselen, veldig trist å måtte gå igjennom dette. Jeg hadde nylig en senabort (i uke 21, 6. januar) på Rikshospitalet etter at de oppdaget alvorlig hjertefeil på ultralyd i uke 19/20. Vet ikke om dødfødsel og senabort er direkte sammenlignbart, men vil nesten tro det, da senabort er som en fødsel, bare at babyen er veldig liten.

Vi fikk noe informasjon, selv om jeg ikke husker alt i detalj er dette hva jeg husker:

Det er vanlig å blø i 2-4 uker etter senabort/fødsel, det vil bli mindre etterhvert og vi skulle kontakte sykehuset hvis det plutselig blødde mer/var smerter. For egen del blør jeg nesten ingenting nå (2uker siden), men blødde mye i starten også har det gradvis gått ned. Fysisk føler jeg meg helt nå fin igjen, men er tungt psykisk. Jeg tenker at hvordan man føler seg fysisk sikkert henger sammen med hvor sent dødfødselen skjedde (i hvilken uke), og hvor stor babyen var. Da jeg fødte i uke 21 veide han 370 gram, og føler meg helt normal «der nede» nå, utenom at jeg blør litt.

De sa man skulle vente med bading og sex til man hadde sluttet å blø.

Vanlig mensen kommer som regel tilbake innen 4-6 uker.

Vi fikk beskjed om at man burde vente til man hadde hatt en vanlig menstruasjon før vi begynte å prøve igjen, men at det da var bare å prøve.

Vi blir innkalt til en ettersamtale på Rikshospitalet etter 6-8 uker for å få litt mer informasjon om hva de har funnet ut. Usikker på om obduksjonen er ferdig til da, tror det kan ta lenger tid. Jeg tok også en fostervannsprøve og vi tok blodprøver begge to. Jeg fikk svar på at de hadde sjekket for trisomier og ikke funnet noe der på telefon ca en uke etter senaborten (tror det var resultatet av fostervannsprøven, men ikke 100% sikker).

Jordmoren spurte om vi ville bli ringt for å høre hvordan det gikk med oss, og vi sa ja og de skulle gjøre det etter ca 4 uker. Så av oppfølging har vi at vi venter på telefon fra jordmor, ettersamtale med fosterdiagnostiker og at vi fikk et nummer til en sosionom dersom vi har behov for å prate med noen. Dersom dere kjenner at dere har behov for å snakke med noen ville jeg ringt til Rikshospitalet og spurt om å få snakke med en sosionom/jordmor. Vi ble også lovet tettere oppfølging fra Rikshospitalet hvis vi blir gravide igjen.

utover dette har jeg også snakket med fastlegen min og fått utvidet sykemelding og hun har skrevet henvisning til psykolog for meg for å få snakke med noen. Det varierer sikkert for person til person, men jeg kjenner at jeg har behov for å snakke med noen.

Håper det var nyttig, men som sagt, mulig det er forskjeller mellom senabort og dødfødsel. Håper du har god støtte rundt deg og ønsker deg alt lykke til i denne situasjonen, spesielt siden jeg står midt oppi dette selv og vet det er vanskelig å føle man får nok informasjon i tillegg til alt man har å bearbeide.

 

[Dårris]

Her har sykehuset gitt dere altfor dårlig informasjon Ring og be om en time så dere kan få tilstrekkelig informasjon, gjerne skriftlig.
Så leit at dere måtte oppleve dette
Jeg hadde, som hun over her, en senabort i uke 21. Føltes mer som en fødsel ja..
Men jeg opplevde i alle fall at vi fikk god informasjon, alt fra det praktiske rundt hva man ønsket å gjøre med babyen (grav, navnet Minnelund eller minnelund uten navn) til videre oppfølging og svar.
Vi ble gravide igjen etter 2 måneder, så kroppen er tydeligvis mer mottakelig etter en graviditet, vi har meget små sjanser for å bli gravide uten ivf
Det endte ikke godt den gangen heller, men det har noe med våre utfordringer å gjøre.

Ønsker deg alt godt!

 

[Veivalsa]

Hei!
Vi mistet jenta vår 16. januar i år. Hun hadde tumor fra halebeinet, som utviklet seg til hjertesvikt. Vi ble fulgt opp på Rikshospitalet fra svulsten ble oppdaget på rutine ultralyd til den dagen fødselen plutselig var i gang. Vi dro hjem allerede samme dag, da hun ble født kl. 02.55, fordi det føltes tungt å være der når det ikke var noen ting mer som kunne gjøres for å redde henne.

Selvom det ikke er mange dagene siden, har vi fått vite utrolig lite om hva som skal skje videre. Forstår jo at det meste er individuelt. Men skulle jo gjerne hatt litt mer svar på hva som skjer ca. når med kroppen for eksempel: Hvor lenge er vanlig å blø? Når kan jeg forvente å få tilbake mensen? Når er kroppen klar for å bli gravid igjen? Når kan vi ha samleie?

Andre ting er: når får vi svar på obduksjonen? Hvordan får vi svar? Får vi oppfølgingssamtale av noen?

Dere som har vært gjennom dødfødsel, ønsker dere å dele erfaringer rundt dette?

Hei,

Jeg har også hatt en dødfødsel på Rikshospitalet. Jeg har fått utrolig god oppfølging der, særlig i nytt svangerskap etter ordinær ultralyd. Kanskje ikke aktuelt helt enda, men bare send pm så kan jeg tipse om en veldig fin overlege der som du kan be om å få oppfølging hos i nytt svangerskap.

Det er jo så nylig dere mistet at dere ikke har hatt minnestund eller begravelse heller kanskje?

Det er vanlig å få innkalling til ettersamtale ca 6-8 uker etterpå også eventuelt innkalling eller telefonsamtale med resultat av obduksjon dersom årsak ikke er klar ved 6-ukerskontroll på sykehuset. Dette er da ikke den vanlig 6-ukerskontroll etter fødsel.

Jeg vil råde deg til å ringe helsestasjonen og si hva som har skjedd også kontakter jordmor du har vært hos deg. Da kan hun også hjelpe deg til å kontakte sykehus om du ikke har fått innkalling til etterkontroll.

I tillegg vil jeg varmt anbefale Landsforening for uventet barnedød. De har masse god info rundt ting du sikkert måtte lure på, og sorggruppe hvor vi måtte andre i samme situasjon som oss var noe av den største hjelpen for oss i månedene etterpå.


Sender en god klem

 

[Veivalsa]

Også de andre tingene

Renselse kan være opptil 6 uker etterpå.
Uansett om du blør eller ikke: vente minst 2 uker med sex. Når du stopper å blø en gang etter 2 uker etterpå, skal du ha vært minst 24-timers blødningsfri (også for spotting). Dette av infeksjonsfare da blødning betyr at det kan være liten åpning inn til livmor fortsatt.

Årsak til hvorfor man mistet kan avgjøre når man kan prøve igjen, men etter å ha mistet sent er de fleste anbefalt å vente til hvertfall forbi 1 menstrasjon. Skal dere utredes får man ofte beskjed om å vente til etter visse prøver er tatt.

Vi fikk beskjed om å vente til etter blodprøver var tatt ved 6 uker etter fødsel og ha 1 menstrasjon først.
Jeg fikk mens 5uker og 4 dager etter fødsel, deretter hadde jeg en syklus hvor jeg ikke ble gravid også blekeg gravid påfølgende syklus. Dødfødsel var i midten av februar, og rundt 20. mai fikk jeh positiv test. Det svangerskapet gikk bra

 

[Mamsy]

Hei Ser du har fått kloke og informative svar her. Har bare lyst til å si til deg, at med litt tid så kommer livet tilbake Jeg lover deg at det blir bedre Og jeg vet at ingen kan skjønne akkurat hvor jævlig du har det i tiden etter noe sånt.

Vi mistet til termin i august. 3 mnd senere fikk vi obduksjonsrapporten. Nå er jeg gravid igjen. Veldig glad og takknemlig for det men sørger over gutten vi aldri fikk bli kjent med på utsida. Er også engstelig og smertelig klar over at ting kan gå galt tross god oppfølging og gode odds.

Jeg har gitt meg selv lov til å ha alle følelser, være sint, si nei til alt jeg ikke har lyst til. Være sammen med bare de jeg har lyst til å være sammen med. Jeg tror det hjelper å pssse på seg selv.

Overlegen vi snakka med i november sa at dere har opplevd det verste, men det vil bare gjøre dere sterkere. Og det vet jeg er sant.

Klem til deg