Dårlige sjefer og elendige arbeidsforhold (inspirert)

Godhjerta

Godhjerta

Glad i forumet
Jeg har selv hatt min del av det gjennom årene. Jeg har blitt mobbet systematisk, anklaget på falsk grunnla og sjefer som underslo lønna til oss ansatte og kjøpte seg pels og dyre biler for våre penger. Noen av sjefene hadde som sport i å mobbe enkelte ansatte, til de ble sykemeldte og sa opp jobben selv. Hvis ikke det hjalp fikk de sparken for et eller annet usaklig, fordi de var så nedkjørte. Jeg hørte at sjefene der skrøt av det på julebordet, men trodde det bare var fleip, helt til de vendte blikket mot meg og ga meg samme behandling. 
Historiene mine er mange og triste, og er en av grunnene til at jeg har vært hjemmeværende i snart 10 år nå. 


Men lurer på hva dere har opplevd, eller hørt om?

Her er en versting: http://www.nettavisen.no/side3/article3383899.ece   emoticon


 
For å være ærlig, så tror jeg dine opplevelser er unntaket snarere enn regelen. Jeg kan fint være uenig med sjefen min i endel, men det er fordi vi har ulike jobber og dermed ulike prioriteringer i hverdagen. Hovedmålene våre er uansett like. Jeg har aldri opplevd mobbing på arbeidsplassen. Baksnakking er det en del av i helsevesenet, men ikke mobbing der jeg har jobbet.
 
Det er godt å høre. 
Har heldigvis hatt gode sjefer også, men har vært uheldig med andre sjefer.
 
Er i jobbsituasjon for øyeblikket jeg hvor sjefen behandler ansatte forferdelig. Bare et par mnd etter at jeg startet der fikk jeg høre fra andre ansatte at sjefen hadde baksnakket meg og det skjer ganske ofte med flere på arbeidsplassen. Gjør ting for å plage meg og åpenlyst leiter etter småfeil jeg gjør for å kunne "ta meg på". Har planer om å si opp, men gud som jeg gruer meg til det, så åssen oppsigelsestiden var for forrige mann som sa opp :S Gruer meg så jeg blir fysisk dårlig til å dra på jobb og bare gleder meg til å kunne si opp, men må vente til ferie er avtalt ellers så får jeg ikke ta ut noe ferie i sommer....
 

Kleo79 skrev:
For å være ærlig, så tror jeg dine opplevelser er unntaket snarere enn regelen. Jeg kan fint være uenig med sjefen min i endel, men det er fordi vi har ulike jobber og dermed ulike prioriteringer i hverdagen. Hovedmålene våre er uansett like. Jeg har aldri opplevd mobbing på arbeidsplassen. Baksnakking er det en del av i helsevesenet, men ikke mobbing der jeg har jobbet.
Jeg tror det er mer vanlig enn folk tror.. Men er sikkert veldig mange som aldri sier noe om det fordi de syns det er flaut o.l. Jeg har jobber mange plasser både innen restaurantbransjen og i butikk, og på alle plassene er det noe tull! Noen er verre enn andre, men på den ene plassen jeg jobba hadde ingen kontrakt, sjefene strøyk timer fra timelistene, baksnakking i hytt og pine. Man måtte virkelig telle timer og skrive det opp hver dag, ellers risikerte du å ikke få lønna di. Jeg sluttet etter 2 mnd, orket ikke mer. Men flere av de som jobbet der hadde jobbet der i over 10 år uten kontrakt, og jobbet altfor mange timer per dag enn hva som er lovlig.

Den siste plassen jeg jobba, var det ingen som likte sjefen.. Var du uenig med henne så fikk du ikke noe ekstra timer. Og hun forventet at man skulle kunne komme på 2 timers varsel uansett, noe som såklart ikke alltid går når man har barn. Men dette viste hun ingen forståelse for, verken ovenfor meg eller de andre ansatte.
Å ringe å si man var syk var helt uakseptabelt! Hun maste og pressa på helt til man kom på jobb, for ikke snakk om at hun kulle jobbe helg eller kveld..

En annen plass jeg jobbet, var det ei jente som mista moren sin og sykemeldte seg. Moren var det siste av familie hun hadde igjen og hun fikk seg en skikkelig psykisk knekk. Hun var 18 år gammel og måtte arrangere begravelse og ordne opp i alt selv. Da ble hun skjelt ut av sjefene at man ikke kan sykemelde seg på det grunnlaget! De sto å rakka ned på henne og kjefta i over en time.. Og det verste av alt med det, disse sjefene kjente jenta godt utenom jobb også. Hun har vært venninne med datteren deres siden de var små, og har omtrent vært som familie.

Så ja, jeg har opplevd mye negativt i arbeidslivet, ikke så mye direkte på meg. Men det er mange slue arbeidsgivere der ute! Det er grunnen til at jeg tar utdanning for å slippe å jobbe i restaurant eller handlsbransjen, tror det er der det er verst.
 
På 6 år, (hvorav fire er på samme sted) har jeg hatt syv (åtte, men en av de er søstra mi som var vikariende sjef innimellom) sjefer... Jeg kan bare skryte av EN! :-)
 
Det kalles å gå "bakveien" det å få ansatte til å føle seg så utilfreds på jobben at de sier opp selv og noen ganger er det nesten eneste løsningen for arbeidsgiveren. 
Heldigvis er det ikke så ofte det skjer, det er jo mye bedre å jobbe med folk og få de til å bli flinke enn å ta inn noen nye, men dessverre er det ikke alle ansatte det er noe vits i å bruke tid på.
 
Ja jeg har vært borti en sjef som overhode ikke skulle vært det. Det var mye sykemeldte, favorisering,mobbing, kluss med sykepenger og alt som er!

Etter jeg ble gravid og sykemeldt var det mye styr for ho saboterte alt så jeg hadde problemer med å få penger fra nav..til slutt ga nav opp å prøve få nødvendige papirer fra den sjefen så de måtte bare godkjenne søknadene mine og gi meg penger!

 
*
 
Oi, her var det mye rart. Etter snart 10 år i samme kommune har jeg stort sett vært fornøyd med mine sjefer :)
 
har opplevd en del baksnakking både når det gjelder meg selv og andre. om det gjelder andre så oppfordrer jeg de til å ta det med den de gjelder, nytter ikke stå å klage til andre. når det gjelder meg selv så konfronterer jeg de, enten den er sjef eller kollega. men kan fint se for meg at sånt kan skape problemer...
 
Arbeidar to plassar, ein plassen er det eit unikt godt miljø. Både sjef og kollega strekker seg langt for å gjere dagen din berte om ein ikkje er heilt i form. Om ein ser at nokon er sliten så trår alle til, både sjef og kollega og tilbyr den som er sliten å få gå litt før.

Den andre plassen er det stikk motsatt. Sjefen tenker på produktivitet og effektivitet, penger og budsjett. Eg arbeidar i stell og pleie og det er ikkje mogleg å få meir effektivitet ut av oss. Eg har arbeidar til eg har spydd fordi eg er så sliten. Eg har grete mine modige tårer fordi eg ikkje har hatt tida til ei einaste pause, gått på do, eller ete mat, og eg er så sliten at mannen min har måtta kome å kjørt meg heim då eg på slutten av dagen ikkje klarte det. Gav beskjed om eg skulle til lege, og fekk kritikk om at det kunne eg ha tatt på ein fridag. Sa at dette var ein hastetime med fastlegen så eg måtte ta det han hadde ledig. Då kika ho strengt på meg og sa "javell- då har du vel tenkt å kome med ei sjukmelding då?" Eg grur meg til å gå på jobb, men sidan eg har håp om å bli gravid snart så treng eg jobben for å få permisjonspengar.

Ekstra ille er det når ein opplever så store kontrastar mellom arbeidsstadane. For eg ser kor fantastisk kjekt det kan vere på jobb, det kjem berre ann på sjef, kollega og miljø. På den andre jobben kan eg strekke meg uendeleg langt for eg opplever så mykje meir ekstra energi når det er kjekt å vere der.
 
Tja.. min forrige sjef drev systematisk med mobbing av de som var langtidssykemeldte. Var til stadighet ute etter oss. Snakket nedlatende til oss, når hun skulle snakke med oss, så satte hun seg på pulten.. sånn at hun ble høyere enn oss. Hun mente at vi måtte reise opp oss når hun kom inn i rommet, vi måtte koke kaffe til henne osv. Vi gjorde selvsagt ikke dette.

Det var så mye.. vanskelig å komme på alt som skjedde.. men det endte med at vi fikk en arbeidspsykolog som kom til arbeidsplassen. Hadde en gruppesamtale med alle på avdelingen (12 stk). Hvor vi kunne fortelle alt vi opplevde. Etterhvert så ble sjefen tatt med inn i samtalene.

Vi var ofte og klagte på henne til hennes sjef, men vi møtte bare veggen.. Var svært vanskelig! For dette gjalt jo ikke bare 1 menneske.. men hun var ute etter 4-5 stk. Jeg tror årsaken var fordi disse var mye sykemeldte.

I dag så vet vi at 1 av de har en tarmsykdom, 2 er døde av kreft, 2 har MS og 1 har Me.. så ikke så rart de var mye syke..

Etter mange møter med arbeidspsykologen så ble sjefen  tatt bort.. Hun sitter i dag i en annen jobb på samme arb.plass:)
 
Jeg hadde jo faktisk et innlegg i går ang det å misstrives så mye på arbeidsplassen at jeg ser ingen annen løsning en å sykemelde meg snart, men da fikk jeg jo beskjed om at det var en dårlig løsning, og ja det er en dårlig løsning men fra midt synspunkt så ser jeg faktisk ikke så mange løsninger. Blir psykisk nedbrutt av å være her som ødelegger selv privatlivet med dårlig humør og det å gå og grue seg. Er ikke sjefene som er problemet her, men kall dem ”mellomledelsen”. De baksnakker og skylder på de under seg. Gjelder ikke bare meg, men et par andre også. De baksnakker de andre det gjelder forran meg og til tider og de tingene de sier er ikke veldig hyggelige. Da lurer jeg fælt på hvor mye dritt de prater om meg også. Jeg får kjeft får at jeg ikke jobber nok overtid, samtidig som jeg sliter med å fylle dagene mine med noe å gjøre på jobb. De påstår jeg gjør privatting i arbeidstiden, noe som ikke har skjedd før siste uka når det har vært 100% dødt (og uansett så er det snakk om at jeg har lest VG 1 gang om dagen nå denne uka, thats it, noe mer tørr jeg ikke.) De sier så vidt hei når en kommer. Gir meg en drøss med oppgaver 10 min før arbeidsdagen er slutt og sier at jeg ikke kan gå før det er gjort, hvor jeg også har sjekket med andre om det var så hast og det var det ikke, så de 3 timene jeg måtte lenger var helt bortkastet. De blir sure når en er hjemme med syke barn, eller må hente i barnehagen. Spesielt en, påstår stadig vekk at hun har bedt meg om å gjøre noe, som hun ikke har gjort, sånn at når det er etterspurt den oppgaven så får jeg kjeft for at jeg ikke har gjort det. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke får snakke i telefonen så mye. Jeg snakker kanskje 3 stk samtaler med sambo på maks 2 min i uka når jeg er på jobb. Vil bare vekk herfra, men passer jo jævli dårlig når en har babyplaner i sommer. L
 
Og alle disse negative opplevelsene kan faktisk gjøres noe med. Sånne opplevelser er jo også den viktigste grunnen til å organisere seg i en fagforening. Fagforeningen kommer ikke bare inn ved lovbrudd, de kan også bistå tillitsvalgte og ansatte i saker som omhandler f.eks mobbing. 
Organisering er forsikring i arbeidslivet. Meld dere inn NÅ på: http://www.lo.no
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp