Dårlig stemning i hus... Trenger tips.

[AnneS]

Nå om dagene så er det så himla dårlig stemning her. Vi krangler ca hver dag og jeg kjenner at jeg blir så innmari sliten.

Fra tidligere vet dere nok at jeg/vi har nok å tenke på (renovering, jobb, unger og kreftsyk far som sliter veldig både fysisk og psykisk av hele situasjonen med covid-19). Dette går da veldig utover forholdet per nå. Bare slik å si, jeg er nok ikke den enkleste å diskutere med, men kjenner at jeg blir så veldig trassig når han sier f.eks at jeg også må begynne å gjøre noe og bidra.

Greit, han har gjort en kjempejobb på huset. Og jeg har vært for dårlig til å gi han skryt for det. Men han ser ikke alt som gjøres ifht ungene. Hente dem, pakke ut sekkene fra bhg, gjerne vaske/spyle skittent utetøy. Sortere klær fra skapene deres. Jeg gjør alle slike ting som ikke er synlig, og da kjenner jeg at det bobler i meg at han sier at jeg også må begynne å gjøre noe.

Vi snakker mye forbi hverandre. Jeg prøver å se hans situasjon, men prøver også å forsvare meg med at jeg også gjør ting i både ny- og gamlehuset. Han ser ikke min oppfattelse av situasjonen i det hele, og jeg blir så irritert når han kommer med stikk at jeg ikke klarer å forklare det skikkelig.

Hvordan komme ut av denne dårlige tralten?

 

[Kengu]

Familievernkontoret , der kan dere få hjelp til hvordan håndtere og snakke bedre sammen

 

[AnneS]

Familievernkontoret , der kan dere få hjelp til hvordan håndtere og snakke bedre sammen

Han fnyser bare av slike ting tror det går på at han er privat av seg, ikke vil utlevere seg til en fremmed. Men skal absolutt foreslå det (igjen)

 

[Maddieh]

Jeg tenker dere må finne en måte å kommunisere på.
Det er ikke alltid lett for folk å forstå hva som skal til med diverse. For han, så ser han kanskje ikke alt du gjør i forhold til ungene. Og det samme gjelder kanskje deg, og det han gjør med nye huset og sin egen jobb.
Har dere mulighet til å få arrangert litt alenetid så dere bare kan være kjærester?

 

[Greenmom]

Jeg synes at dere bør sette dere ned sammen og lage en konkret plan videre sammen. Slikt det er nå skjønner jeg at det ikke er særlig konstruktivt.. Selvsagt går du i forsvar av slike kommentarer, det er en naturlig respons vi alle har. Og du skriver, bør du også si til han, alt du faktisk gjør.
Han er nok sliten og føler at alt med det å få ferdig det nye huset faller på han, samtlige som du kanskje er sliten i og med at du har mer på hjemmebane. I denne fasen dere er i nå er utrolig krevende for dere begge, og begge bør føle at begge gjør like mye. Om du føler dere gjør like mye, må du få han til å forstå det. Mens hvis det er ulik arbeidsinnsats, foreslår jeg at han er mer konkret i hva du skal eller bør gjøre i tillegg. Hvis du ikke klarer eller har overskudd til å bidra mer må det komme frem og dere må få det inn i planen. Slik det er nå er nok dere begge irritert på hverandre, og sånt blir man også sliten av.
Spennende med husbygging, men leit når det går ut over forholdet.

 

[AnneS]

Jeg synes at dere bør sette dere ned sammen og lage en konkret plan videre sammen. Slikt det er nå skjønner jeg at det ikke er særlig konstruktivt.. Selvsagt går du i forsvar av slike kommentarer, det er en naturlig respons vi alle har. Og du skriver, bør du også si til han, alt du faktisk gjør.
Han er nok sliten og føler at alt med det å få ferdig det nye huset faller på han, samtlige som du kanskje er sliten i og med at du har mer på hjemmebane. I denne fasen dere er i nå er utrolig krevende for dere begge, og begge bør føle at begge gjør like mye. Om du føler dere gjør like mye, må du få han til å forstå det. Mens hvis det er ulik arbeidsinnsats, foreslår jeg at han er mer konkret i hva du skal eller bør gjøre i tillegg. Hvis du ikke klarer eller har overskudd til å bidra mer må det komme frem og dere må få det inn i planen. Slik det er nå er nok dere begge irritert på hverandre, og sånt blir man også sliten av.
Spennende med husbygging, men leit når det går ut over forholdet.

Det er så langt fra konstruktivt som det kan komme, fra begge hold men skal ta til meg tipsene du kommer med

 

[Kengu]

Kan dere lage liste, så krysser dere av det dere gjør. Lettere å se hvor mye man gjør da

 

[AnneS]

Jeg tenker dere må finne en måte å kommunisere på.
Det er ikke alltid lett for folk å forstå hva som skal til med diverse. For han, så ser han kanskje ikke alt du gjør i forhold til ungene. Og det samme gjelder kanskje deg, og det han gjør med nye huset og sin egen jobb.
Har dere mulighet til å få arrangert litt alenetid så dere bare kan være kjærester?

Vi må jo prøve å få litt alenetid
Det skal sies at min samboer har en diagnose som gjør at han blir veldig stresset både i hodet og kropp hvis noe ikke går etter hans plan, og en kan ikke nekte for at ved en renovering så er det myyye som ikke går etter planen. Jeg fikk høre her om dagen av svigermor at jeg må ha en ekstrem tålmodighet, de ble lei av den stadige bjeffingen hans gjennom de 3-4t de var i nyhuset med ham jeg prøver å være tålmodig med tanke på at han faktisk har den diagnosen og ikke kan for mye av det, men et sted går grensa. I det siste har jeg dessverre ikke klart å beholde roen så mye som jeg pleier

 

[AnneS]

Kan dere lage liste, så krysser dere av det dere gjør. Lettere å se hvor mye man gjør da

Absolutt en ide å ta med seg

 

[Maddieh]

Vi må jo prøve å få litt alenetid
Det skal sies at min samboer har en diagnose som gjør at han blir veldig stresset både i hodet og kropp hvis noe ikke går etter hans plan, og en kan ikke nekte for at ved en renovering så er det myyye som ikke går etter planen. Jeg fikk høre her om dagen av svigermor at jeg må ha en ekstrem tålmodighet, de ble lei av den stadige bjeffingen hans gjennom de 3-4t de var i nyhuset med ham jeg prøver å være tålmodig med tanke på at han faktisk har den diagnosen og ikke kan for mye av det, men et sted går grensa. I det siste har jeg dessverre ikke klart å beholde roen så mye som jeg pleier

Ja, ett sted går faktisk grensen. En av grunnene til at min svigerfar tror jeg ikke liker han..

 

[lykke_liten]

Sett deg ned og lag en liste over alt du gjør så han kan se svart på hvitt at du gjør en god del du også.
Om han vil at du skal hjelpe mer med renoveringen, ok kan han ta noe med barn, bhg, gamle huset osv da? Lag en liste over alt som skal gjøres den og den uka, og fordel det jevnt.

jeg måtte gjøre noe lignende fordi samboer ikke helt skjønte hvorfor jeg var så sliten (hjemmeværende med treåring). Så jeg laget en liste og forklarte hva jeg gjør hver dag så han fikk se hvor mye jeg faktisk gjør. Det har også hjulpet at han har tatt alt med lillegutt og her hjemme en helg så han fikk føle på hvor slitsomt det til tider kan være.
Nå er vi blitt flinkere (begge to) til å gi hverandre gode pauser, om det så bare er å sitte på rompa foran pc’n og spille eller se en serie.

 

[Apekatter]

Kan dere ta en pause? Gjøre noe annet, ha en frikveld sammen, litt avhengig av smitten, men kanskje ha barnevakt en natt så dere kan være bare dere to? Vi har også perioder som er vanskeligere, og ingen føler den andre ser en, men stort sett går det over her ved at vi snakker sammen og snur dårlig stemning til å gjøre noe fint sammen. Gjerne bare noen timer en kveld etter leggetid håper det går bedre snart! Jeg har flere ganger ønsker å oppsøke hjelp til å kommunisere, men min partner er heller ikke interessert i det.

 

[Agnete]

Kan dere ikke ta en pause i denne renoveringen når nå som dere står opp i ganske så mye i livet med både syk pappa, tøft på jobb og unormalt samfunn?
Jeg føler sånn med dere, vi har vært der midt under alt bygging av og ingen søvn. Vi krangla så mye, ingenting konstruktivt . Vi ble faktisk enig om at dette er en unntakstilstand og vi har en jobb med å bare holde ut. I dag har vi det veldig bra sammen igjen. Men det tungt når det stod, jeg har ikke så mange gode råd for jeg er ikke god på å være saklig selv. Men sender deg en god klem

 

[Stolt mamma]

Å som jeg kjenner meg igjen. Her hjalp det når vi satte oss ned å så på hvilke oppgaver som må gjøres ift barn, hus og oppussing også lagde vi en arbeidsfordelings plan. Sånn at det ble ca 50/50. Da vet vi hvem som gjør hva og at det er ca likt fordelt. Også har vi alltid søndag som familiedag på dagen og kjæreste dag på kvelden. Da stresser vi ned og gjør noe hyggelig sammen som vi kan leve på hele uka. Det siste er absolutt verdt det selv om oppussingen da tar lenger tid. For oppusset hjem betyr lite om vi går fra hverandre.

 

[Kulenr3]

Absolutt en ide å ta med seg

Vi har hatt en del diskusjoner her hjemme angående det samme. Han vasker gjerne bilene og har ordnet mye i hage og huset som vi overtok i sommer, men jeg tar alle hverdagstingene som tar så mye tid.. rydde da barna kommer hjem fra skole, hjelpe med lekser, støvsuging, klesvask, oppvaskmaskina som går konstant, handling ++ i tillegg har jeg vært i full jobb før jeg gikk ut i perm og fødte for en mnd siden...

Har vært litt sånn at de tingene han gjør føler han er viktigere, også kan han klage på at jeg ikke bidrar nok...

Men det er jo ingen konkurranse om å gjøre mest heller, prøver jeg å forklare til han. Dagene går i ett, og det er svært sjeldent jeg setter meg ned i sofaen før ungene er lagt for kvelden. Hadde jeg ikke tatt meg av disse småtingene, hadde det ikke sett ut her..

Vi satt oss ned sammen og diskutere + satt opp gjøremål og ble enige på forhånd om hvem som skal gjøre hva og hva vi liker å gjøre evt hva vi syns er kjedelig.. Nå er vi ganske gode på å utfylle hverandre, og det er egentlig ganske harmonisk her hjemme. Sikkert litt pga vi har ny baby i hus og jeg ikke er så hormonell og gravid lenger, men det er viktig å verdsette hverandre og gi ros.

Feks så syns jeg det er vilt kjedelig å vaske bilene, men jeg kan gjerne støvsuge, vaske mattene og klargjøre de inni mens han liker å vaske den utvendig.. Så vi har en ganske god plan på hjem som gjør hva, og hjelper hverandre når det trengs

 

[CT-Bamsemor]

Nå om dagene så er det så himla dårlig stemning her. Vi krangler ca hver dag og jeg kjenner at jeg blir så innmari sliten.

Fra tidligere vet dere nok at jeg/vi har nok å tenke på (renovering, jobb, unger og kreftsyk far som sliter veldig både fysisk og psykisk av hele situasjonen med covid-19). Dette går da veldig utover forholdet per nå. Bare slik å si, jeg er nok ikke den enkleste å diskutere med, men kjenner at jeg blir så veldig trassig når han sier f.eks at jeg også må begynne å gjøre noe og bidra.

Greit, han har gjort en kjempejobb på huset. Og jeg har vært for dårlig til å gi han skryt for det. Men han ser ikke alt som gjøres ifht ungene. Hente dem, pakke ut sekkene fra bhg, gjerne vaske/spyle skittent utetøy. Sortere klær fra skapene deres. Jeg gjør alle slike ting som ikke er synlig, og da kjenner jeg at det bobler i meg at han sier at jeg også må begynne å gjøre noe.

Vi snakker mye forbi hverandre. Jeg prøver å se hans situasjon, men prøver også å forsvare meg med at jeg også gjør ting i både ny- og gamlehuset. Han ser ikke min oppfattelse av situasjonen i det hele, og jeg blir så irritert når han kommer med stikk at jeg ikke klarer å forklare det skikkelig.

Hvordan komme ut av denne dårlige tralten?

Å, kjære du! Så kjipt å lese!
Du har allerede fått mange gode tips, jeg tenker at litt timeout og rom for å prate både om dette og andre ting må være viktig.
Vil bare ønske deg masse lykke til!

 

[FruFrøken1991]

Vi må jo prøve å få litt alenetid
Det skal sies at min samboer har en diagnose som gjør at han blir veldig stresset både i hodet og kropp hvis noe ikke går etter hans plan, og en kan ikke nekte for at ved en renovering så er det myyye som ikke går etter planen. Jeg fikk høre her om dagen av svigermor at jeg må ha en ekstrem tålmodighet, de ble lei av den stadige bjeffingen hans gjennom de 3-4t de var i nyhuset med ham jeg prøver å være tålmodig med tanke på at han faktisk har den diagnosen og ikke kan for mye av det, men et sted går grensa. I det siste har jeg dessverre ikke klart å beholde roen så mye som jeg pleier

det er kjempefint at du er ekstra tålmodig med han mtp diagnosen hans, men som et voksent menneske må han likevel kunne finne en måte å «oppføre» seg på, diagnose eller ei. Om det er hjelp fra en 3.part eller om det er noe dere selv kan gjøre må være opp til dere, men det skal ikke være slik at du og evt barna må gå på eggeskall for å beholde husfreden. Jeg har gått for mye på eggeskall her, og jeg har avsolutt ikke noe håp eller lyst til å leve resten av livet med samboeren. Jeg har prøvd å kaste han på dør, men han nekter å flytte. Vi klarer å leve sammen, men det krever at jeg, for ofte, må ta en alvorsprat om oppførsel og forventninger. Det skal være så unødvendig, håper virkelig dere får orden på det før det går for langt

 

[Mymlen93]

Vi må jo prøve å få litt alenetid
Det skal sies at min samboer har en diagnose som gjør at han blir veldig stresset både i hodet og kropp hvis noe ikke går etter hans plan, og en kan ikke nekte for at ved en renovering så er det myyye som ikke går etter planen. Jeg fikk høre her om dagen av svigermor at jeg må ha en ekstrem tålmodighet, de ble lei av den stadige bjeffingen hans gjennom de 3-4t de var i nyhuset med ham jeg prøver å være tålmodig med tanke på at han faktisk har den diagnosen og ikke kan for mye av det, men et sted går grensa. I det siste har jeg dessverre ikke klart å beholde roen så mye som jeg pleier

Jeg har også en mann med diagnose(ADHD). Å i de periodene vi opplever nye ting eller vi skal noe spesielt eller skal utføre noe blir han sinnsykt stresset i hode. Han blir veldig brølete og har behov for å få ut den indre uroen. Den kommer så klart ut for de som er han nærest,altså meg og hans mor. Jeg har lært at jeg bare skal la han holde på,å så heller ta samtaler med han når han har landet,for å begynne å diskutere tilbake har ingenting for seg,for da er han så inni sitt eget hode at han ikke klarer å lytte til andre. Ta ting opp under rolige omgivelser, fastsett at du snakker først,så han. Så kan dere begge si hva dere føler uten avbrytelser og at begge lytter til den andre.lag gjerne en liste over alle tingene du gjør i løpet av en dag sånn at han får et mer visuelt bevis på hva du gjør,sånn at han ikke føler på at han jobber og sliter å du kun sliter ut sofan

 

[AnneS]

*kremt*, fikk nettopp vite at samboer hadde sluttet med snus for nesten en uke siden. Kan kanskje forklare littegrann ang dette med dårlig humør

 

[Tiriltoppen]

Nå om dagene så er det så himla dårlig stemning her. Vi krangler ca hver dag og jeg kjenner at jeg blir så innmari sliten.

Fra tidligere vet dere nok at jeg/vi har nok å tenke på (renovering, jobb, unger og kreftsyk far som sliter veldig både fysisk og psykisk av hele situasjonen med covid-19). Dette går da veldig utover forholdet per nå. Bare slik å si, jeg er nok ikke den enkleste å diskutere med, men kjenner at jeg blir så veldig trassig når han sier f.eks at jeg også må begynne å gjøre noe og bidra.

Greit, han har gjort en kjempejobb på huset. Og jeg har vært for dårlig til å gi han skryt for det. Men han ser ikke alt som gjøres ifht ungene. Hente dem, pakke ut sekkene fra bhg, gjerne vaske/spyle skittent utetøy. Sortere klær fra skapene deres. Jeg gjør alle slike ting som ikke er synlig, og da kjenner jeg at det bobler i meg at han sier at jeg også må begynne å gjøre noe.

Vi snakker mye forbi hverandre. Jeg prøver å se hans situasjon, men prøver også å forsvare meg med at jeg også gjør ting i både ny- og gamlehuset. Han ser ikke min oppfattelse av situasjonen i det hele, og jeg blir så irritert når han kommer med stikk at jeg ikke klarer å forklare det skikkelig.

Hvordan komme ut av denne dårlige tralten?

Har dere ikke familieterapeuter på helsestasjonen? Det har vi. Skikkelig lavterskeltilbud og veldig veldig god hjelp å få. Småbarnslivet er enormt krevende og kan sette ethvert parforhold på prøve. Viktig å huske at this too shall pass!