Dårlig samvittighet

MammatilR

Flørter med forumet
Har vært litt usikker på hvorvidt jeg ville skrive dette innlegget, men gjør et forsøk.
Har en straks 11 uker gammel gutt, verdens snilleste baby! Han har gode soverutiner, spiser godt og klager nesten aldri på noe som helst.. rett og slett en drømmebaby.

Men jeg er førstegangsmamma og kjenner veldig mye på dårlige samvittighet ifht utviklingen hans og føler at jeg burde ha gjort mye mer, men han blir alltid så innmari sint når vi prøver å legge han litt på magen eller generelt bare prøver å gjøre noe som helst som ikke innbærer kos og mat så det har blitt til at vi har droppet det.
Det virker også som at mannen har mistet litt interesse så jeg føler meg veldig overveldet, da føler jeg at jeg ikke får gjort nok for sønnen min… er det fare for utviklingen hvis vi ikke kommer i gang med noe snart? Føler meg «hysterisk» angående dette, for han er jo ikke 3 måneder enda engang.
 
Her tror jeg du kan slappe veldig av! Min sønn er snart 8 mnd, men vi begynte ikke å legge han på magen før han var 6 mnd - han hatet det! Hylte som en stukken gris. Han begynte å snu seg fra mage til rygg når han var bare 6 uker, de første gangene var uhell (tungt hode som «veltet»), men ikke lenge etter ble det bevisst fordi han IKKE skulle ligge på magen. Her var problemet stivhet i rygg og nakke - var stiv som en pinne. Etter myyyye behandling hos kiropraktor og fysio har det blitt mye bedre, og først etter 6 mnd godtok han å ligge på magen. Har ikke tatt noe skade av det, han er helt lik i utviklingen som bestekompisen som er en uke eldre. Han hoppet liksom kjapt fremover i utviklingen når ting endelig kom på plass. Bare å stresse ned og hør på baby. Ett tips er å evt legge pute under magen sånn at baby ikke ligger så flatt, funket ikke her, men vet andre har suksess :)
 
Jeg er ingen ekspert, men er ganske sikker på at du ikke trenger å ha noe dårlig samvittighet. :Heartred Babyene er forskjellige, med forskjellige behov og forskjellig utvikling. (Hehe, denne har du sikkert hørt før..)
Høres ut som du gir babyen din akkurat det den trenger. Dette kommer helt sikkert når han er klar for det. Sett det i perspektiv: har du noen gang hørt om et større barn som «sliter» fordi de ikke lå på magen/snudde seg/gikk/osv da de «burde»?:) Jeg kjenner også babyer som gikk da de var 8 mnd, og andre som gikk da de var 18 mmd. Alt er normalt og kommer seg. At du prøver i ny og ne er sikkert greit, men tror ikke du trenger å pushe det. :)

Kan jo nevne det for hs. De kan undersøke at han ikke har noen smerter. Tror ikke det, siden han høres ut som en liten drøm ellers:Heartred Bare Just in case.

(Vil bare gi deg en klem også for dette med barnefar. Jeg har en pappa-venn som ikke fikk den ordentlige farsfølelsen før babyen var 6-7 mnd. Det tar ofte tid for de som ikke har kjent det på kroppen som gravid. Interessen kommer helt sikkert tilbake, hvert fall når han skal i pappaperm;-) )
 
Lite innspill fra meg:) ikke ha dårlig samvittighet! Det der kommer seg:) husk også at om dere har han på magen oppå dere om dere ligger på sofaen f.eks., så er det også magetid:) sånn jeg har «trent» mine som hatet å ligge på magen :p
 
Har vært litt usikker på hvorvidt jeg ville skrive dette innlegget, men gjør et forsøk.
Har en straks 11 uker gammel gutt, verdens snilleste baby! Han har gode soverutiner, spiser godt og klager nesten aldri på noe som helst.. rett og slett en drømmebaby.

Men jeg er førstegangsmamma og kjenner veldig mye på dårlige samvittighet ifht utviklingen hans og føler at jeg burde ha gjort mye mer, men han blir alltid så innmari sint når vi prøver å legge han litt på magen eller generelt bare prøver å gjøre noe som helst som ikke innbærer kos og mat så det har blitt til at vi har droppet det.
Det virker også som at mannen har mistet litt interesse så jeg føler meg veldig overveldet, da føler jeg at jeg ikke får gjort nok for sønnen min… er det fare for utviklingen hvis vi ikke kommer i gang med noe snart? Føler meg «hysterisk» angående dette, for han er jo ikke 3 måneder enda engang.
Kos er alt din baby trenger, og det gjør du allerede kjempe bra! Det er tydelig at du har en trygg og fornøyd baby, så det betyr at du gjør det helt fint. :)

Babyen trenger ikke å "trene". Hun vil utvikle seg og lære å krabbe selv om hun ikke ligger på magen så og så mye hver dag.
Om noen måneder krabber hun full fart og prøver å få tak i alle farlige gjenstander i huset, hehe. :P
 
Vi kom ikke i gang med en gang, prematur og dymatur baby som hadde sonde de første seks ukene mens jeg pumpet og ammet og sondet hver tredje time. Jeg var ikke i stand til noe annet enn å overleve. Baby hatet å ligge på magen, be mye bedre etter behandling hos kiropraktor og klikk av bakre tungebånd da han var 4 mnd. fin og normal utvikling selv om vi ikke fikk gjort alt vi skulle. Begynte å reise seg ved 6-7 mnd, satte seg opp selv ved 8 mnd, osv.

Anbefaler, om du kan, å få undersøkt om det kan være spenninger og låsninger som gjør at han ikke vil ligge på magen - og husk ellers at de ikke skal ligge lenge, dette er noe som må trenes opp.
 
Om du er usikker og bekymra så ville jeg tatt kontakt med fysioterapeut som er tilknyttet helsestasjon for hjelp og tips. Jeg har vært med begge mine (pga favorittside), og det var så bra med de timene. Spesielt med førstemann hvor jeg var veldig usikker, redd for å gjøre feil osv. Det er neppe fare for utvikling, men jeg kjente at det var veldig godt for min egen del å få råd og hjelp underveis. Ble mye tryggere av det rett og slett.
 
Takk for så fine svar❤️

Skulle sikkert skrevet i innlegget at vi har vært hos fysio for å sjekke låsninger og eventuelt stivhet men fant ingenting, heldigvis, og vi har en oppfølgingstime litt senere. Tror nok det bare er meg som leser om alle disse utviklingstrinnene på nett og blir litt hysterisk for at han ikke følger de til punkt og prikke, men innser mer og mer at alle babyer er og utvikler seg forskjellig!

Føler jeg gikk glipp av så innmari mye informasjon i graviditeten og i første barseltiden, føler ikke jeg har så mange å betro meg til heller, så synes dette forumet er helt topp!

-TS
 
Takk for så fine svar❤️

Skulle sikkert skrevet i innlegget at vi har vært hos fysio for å sjekke låsninger og eventuelt stivhet men fant ingenting, heldigvis, og vi har en oppfølgingstime litt senere. Tror nok det bare er meg som leser om alle disse utviklingstrinnene på nett og blir litt hysterisk for at han ikke følger de til punkt og prikke, men innser mer og mer at alle babyer er og utvikler seg forskjellig!

Føler jeg gikk glipp av så innmari mye informasjon i graviditeten og i første barseltiden, føler ikke jeg har så mange å betro meg til heller, så synes dette forumet er helt topp!

-TS
Som MammaenTilE sier, så er det å ha baby på magen når du ligger på rygg en kjempefin måte å introdusere magetid. Gjerne hver gang dere skifter bleie. Trenger bare å vare til baby gir tegn på at nå er det nok. Du kan få inn pappa med på det. Vi gjorde det slike at baby lå på pappa, og jeg motiverte ved å fange kontakten til baby. Lillegull syntes det var skikkelig gøy etterhvert og her kom det mye av de første smilene.

Men husk, disse utviklingstrinnene har store slingringsmonn på alder. Jeg tror det er viktig å gjøre det som passer for dere og føles riktig.
 
Nr3 fikk omtrent null magetid her. Hun er nå en toåring som er GODT motorisk utviklet likevel. :p Klatrer overalt...!

Nr4 har fått mer magetid; hun er ikke noe mer utviklet nå som straks 7mnd, enn det nr3 var...

Gi babyen din det han ber om, og slapp av med det. Dette går seg til!
Du kan legge ham på magen din litt nå og da, og evt bære mye i sjal/ergonomisk sele om du har det.
 
Skjønner følesen, eg har fått nr 4 nå, og har bestemt meg for å IKKJE stresse med at ein børbørbør gjer ein haug! Har vært slik med dei 3 andre, følt eg burde ha jobba meir med dei alle liksom, men alle 3 har utvikla seg heilt fint uten at me slavisk har styrt på liksom. Babyer er naturlig nysgjerrige og ønsker å utforske, så alt kommer til si tid ❤️
Så senk skuldrene og nyt den fine, rolige babyen din og barseltida ❤️
 
Back
Topp