Har vært litt usikker på hvorvidt jeg ville skrive dette innlegget, men gjør et forsøk.
Har en straks 11 uker gammel gutt, verdens snilleste baby! Han har gode soverutiner, spiser godt og klager nesten aldri på noe som helst.. rett og slett en drømmebaby.
Men jeg er førstegangsmamma og kjenner veldig mye på dårlige samvittighet ifht utviklingen hans og føler at jeg burde ha gjort mye mer, men han blir alltid så innmari sint når vi prøver å legge han litt på magen eller generelt bare prøver å gjøre noe som helst som ikke innbærer kos og mat så det har blitt til at vi har droppet det.
Det virker også som at mannen har mistet litt interesse så jeg føler meg veldig overveldet, da føler jeg at jeg ikke får gjort nok for sønnen min… er det fare for utviklingen hvis vi ikke kommer i gang med noe snart? Føler meg «hysterisk» angående dette, for han er jo ikke 3 måneder enda engang.
Har en straks 11 uker gammel gutt, verdens snilleste baby! Han har gode soverutiner, spiser godt og klager nesten aldri på noe som helst.. rett og slett en drømmebaby.
Men jeg er førstegangsmamma og kjenner veldig mye på dårlige samvittighet ifht utviklingen hans og føler at jeg burde ha gjort mye mer, men han blir alltid så innmari sint når vi prøver å legge han litt på magen eller generelt bare prøver å gjøre noe som helst som ikke innbærer kos og mat så det har blitt til at vi har droppet det.
Det virker også som at mannen har mistet litt interesse så jeg føler meg veldig overveldet, da føler jeg at jeg ikke får gjort nok for sønnen min… er det fare for utviklingen hvis vi ikke kommer i gang med noe snart? Føler meg «hysterisk» angående dette, for han er jo ikke 3 måneder enda engang.