Uff, jeg har så dårlig samvittighet for tiden, er såååååå trøtt dagen lang og null energi. Junior på 4 får ikke den oppmerksomheten han fortjener av mammaen sin som halvsover midt i legobygginga, som nekter å være med å kravle rundt i hyttene han bygger, som ikke gidder å herje med ham, som slår på TVn for å få litt fred innimellom (han får vanligvis kun se en halvtime barne-TV om kvelden + evt en liten stund når vi står opp i helgene) og som lar han få tøye grensene fordi jeg rett og slett ikke orker å ta kampen (jeg er vanligvis ganske streng). Samboeren min lager mat, rydder hus, vasker klær (og bretter dem og legger dem i skapet mitt ), rydder snø, lufter (min) hund, leker med (min) unge og jeg går nå rundt her og gjesper og orker null og niks....
Ved kveldsstellet i dag spurte junior: "Mamma, hvorfor er du sånn i øynene dine?" "Sånn, hva mener du?" "Sånn lei deg?" Jeg måtte bare sette meg ned med ham på badegulvet å si at mamma er ikke lei seg i det hele tatt, bare litt trøtt og sliten... Synes det er fælt å tenke på at han har gått rundt og lurt på hvorfor mamma er lei seg og ikke vil leke med ham... Samboer vet jo i alle fall hvorfor jeg er så himla udugelig for tiden...........
Sukk....
Ved kveldsstellet i dag spurte junior: "Mamma, hvorfor er du sånn i øynene dine?" "Sånn, hva mener du?" "Sånn lei deg?" Jeg måtte bare sette meg ned med ham på badegulvet å si at mamma er ikke lei seg i det hele tatt, bare litt trøtt og sliten... Synes det er fælt å tenke på at han har gått rundt og lurt på hvorfor mamma er lei seg og ikke vil leke med ham... Samboer vet jo i alle fall hvorfor jeg er så himla udugelig for tiden...........
Sukk....