Dårlig samvittighet

mrria

mrria

August 2012 <3 August 2014 <3
Er det flere som har barn fra før som kjenner på en slags dårlig samvittighet for at barnet snart må dele på mammaen og pappaen sin?

Jeg gleder meg jo til et barn til, og det var jo "planlagt" og ønsket. Men noen ganger får jeg en skikkelig klump i magen, og har mest lyst til å holde jenta mi og gråte. Og bare være oss to for alltid ;) Hehe.

Åh, som jeg elsker den jenta! Tenk om jeg ikke kan elske noen andre like høyt?

Jeg vet jo at jeg kommer til å gjøre det, men dette er altså tanker som slår meg med ujevne mellomrom.
Flere som har det slik?
 
Ja, jeg hadde det mer forrige runde, men etter at jeg mistet i uke 9 fikk jeg enda mer dårlig samvittighet for å ha "fratatt" ham et potensielt søsken. Nå er jeg stort sett bare utålmodig etter å gi ham en søster eller bror før han blir for stor :-)
 
Jeg tenker litt på det ja, men har uke slått meg som eg stort "problem" enda. Tror datteren min kommer til å takle det bra. Hun har trossalt vært enebarn i to år, og trenger snart noen å dele oppmerksomheten med! Merker hun sliter med det i barnehagen!!
 
Tenker det samme som deg. Er livredd hun skal bli kjempe sjalu, selvom vi skal være flinke å snakke mye om babyen hele veien og inkludere henne mest mulig. Heldigvis får hun et søskenbarn nå i januar, så da ser vi hvordan hun reagerer på at oppmerksomheten blir delt med en annen, nå som hun har vært eneste barnet i begge familiene i snart to år.
 
Hadde de samme tankene fra nummer 1 til nummer 2.. Men det gikk kjempe fint. Bare passe på at ikke det første barnet blir satt i skyggen av graviditet og baby. Hvis de får glede seg og være inkludert med dere blir opplevelsen positiv. :)

Nå er det min største på tre, snart fire, som sier hun gleder seg så mye til hun får en babysøster eller bror som hun skal få gi flaske og smokk og passe på. ;) vi har ikke fortalt henne noen ting ennå. Tipper hun blir GLAD når a får vite hva som skjer :)
 
Sånn hadde jeg det mellom når 1og 2 også.... det gikk/går fortsatt kjempebra!!! :) men det var VELDIG tungt og "trist" på sykehuset etter at minstejenta hadde kommet husker jeg... Der var jo jeg med babyen, og storebror fikk ikke være med... :( han kom og besøkte oss HVER dag på sykehuset, men det var så fælt for meg da han dro hjem igjen med mormor eller pappaen...
 
Tenker akkurat som deg selv! Men det går nok over etterhvert tror jeg, og tror det blir såå godt for frøkna mi å få noen å leke med :)
 
Godt å høre at det er vanlig å tenke slik i det minste :)

Jeg tror jeg går for familierom på sykehuset, slik at mini får være med :)
 
Kjærligheten bærre veks mer å mer, etter hvert som det kjæm flere barn ,har æ lært :) Vi har 3 tette å dæm får like masse kjærlighet å dæm e utrolig glad i kvarainner å vise det godt :) Det blir itj sånn at man må del på kjærligheten, dein blir 1000 ganger sterkere :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp