Dårlig samvittighet

Romle

Gift med forumet
VIP
Junibarna 2015
Jeg sliter sånn med dårlig samvittighet for tiden, spesielt på jobben. Jeg har blitt stor og tung, og det er flere ting jeg ikke klarer å gjøre lenger, men det er fortsatt tre og en halv uke til permisjonen. De andre ansatte må gjøre de tingene jeg skulle ha gjort, og jeg lurer på hva de tenker (ingen av dem har vært gravide selv). Her hjemme er det mannen som må ta støyten. Jeg har ikke bekkenløsning eller noe, men får vondt i ryggen og mye "mensmurringer" hvis jeg anstrenger meg, og nå om dagen føles det som om jeg anstrenger meg bare jeg skal reise meg fra sofaen.

Andre som har det sånn? Eller er dere friske og raske og fulle av energi enda?
 
All ære til deg som jobber enda. Jeg ble sykemeldt litt uti svangerskapet begynte på jobb igjen, og jobbet bare tre uker før det ikke gikk mer. Men følte meg som en idiot på jobb, klarte jo ikke halvparten av arbeidsoppgavene mine. Men husk på at vi begynner å nærme oss, og de fleste av oss er høygravide nå, magen er tung og i veien. Så da er det blir det til at det er ting vi ikke får til lengre. Men husk det at det er viktig å lytte til kroppen sin, ikke press deg til å gjøre noe du egentlig ikke får til.
 
Jeg har vært 50 % sm frem til for en liten uke siden. Har bekkensmerter, men stabiliserte seg etterhvert på samme intensitet. Men kjente de siste ukene jeg ikke hadde overskudd lengre. Sover 1-2 ganger i løpet av dagen og blir aldri uthvilt, og greide aldri utføre jobben som jeg burde.. Lytt til kroppen din, dersom den sier det er nok bør du snakke med legen om sykemelding de siste ukene. Du må samle krefter til fødsel og barsel også.. Kjedelig å gå inn i fødselen totalt utslitt fordi du ikke lyttet til tegnene kroppen gav..
 
Sliter også med dårlig samvittighet ovenfor jobben, så skjønner hva du mener. Men som dem andre sier så må vi tenke litt på oss selv og hva vi går mot, så heller være litt egoistiske i denne tid slik at vi kan lagre opp den energien vi trenger til den store dagen :)
Her har jeg vært sm 50% den siste 2 mnd, men nå kjenner jeg at bekkenet og ryggen (er hypermobil også) rett og slett sier nei. Går jeg på jobb, så er jeg ødelagt når jeg kommer hjem. Føler nesten ikke jeg ser noe til de 3 andre hjemme (mannen, dattera på 10 og dattera på 1) på disse dagene, ligger bare å sover, er usosial og har masse vondt.. Har i det siste begynt å gå ned i vekt også, mye kvalmen og tror det er stress. Så jeg nevnte dette for legen nå på tirsdag, og han sykemelde meg 100% til jeg skal ut i permisjon, kjente at dette var nok det beste, selv om jeg kjenner at det gnager på samvittigheten ovenfor jobben.
 
Tenk på deg selv du! Du og babyen i magen er mye viktigere enn jobben din akkurat nå :)

Jeg for min egen del har ingen fysisk jobb, så jeg har ingen problemer.. *Bankibordet*
 
Takk for svar, alle sammen! Jeg vet det jo egentlig, men det er godt å få det bekreftet. Skal prøve å legge bort dårlig samvittighet og ta vare på meg selv og minien nå! :)
 
Jeg har ikke hatt energi på 10 uker! Men nå har jeg hatt diverse sykemeldingsgrader siden desember, pga fysisk arbeid og bekkenløsning, så jeg får sovet og slappet av. Jeg har heller dårlig samvittighet overnfor min samboer som må gjøre alt i hjemmet og for storesøster som ikke får lekt som hun vil med mamman sin.. Men altså, sånn er det no bare i en periode ;)
 
Jeg jobber som sykepleier i akuttmottak, kjenner at det begynner å bli tungt... Skulle "løpe" å ta telefonen i går, men det gikk rett og slett ikke... Begynner å føle at det er flere og flere ting jeg ikke kan gjøre. Har veldig høy terskel for å være borte fra jobb, så skal til legen etterpå, vil høre hennes mening om litt sykemelding... Samtidig har jeg jo "bare" 8 vakter igjen før permisjon og tror jo at jeg holder ut de, men vil jo ikke slite meg ut heller....
 
Jeg føler meg også tung og sliten! Har vært sykemeldt 50% i to uker nå (sliter helt **** med nedpress, og jordmor vil at babyen skal holde seg inne til jeg bikker uke 37 denne gangen), men føler enda at de dagene jeg er på jobb er slitsomme og kroppen blir ekstra tung. Selvom jeg (i dette svangerskapet) ikke har noe veldig fysisk belastende jobb, så er det forsatt utrolig ubehagelig å måtte sitte på en stiv kontorstol, lene seg fram over pcen nesten hele arbeidsdagen, og vagge seg opp og ned korridor gangene. Heldigvis har jeg kjempeflott leder som tydelig understreker at hvis jeg trenger mer tid til å ta det med ro, så må jeg ikke ha dårlig samvittighet og han understreker alltid hvor viktig det er å ta vare på helsa - for de på jobben klarer seg alltid, hehe.
 
Back
Topp