Dårlig samvittighet :(

Camillemi

Camillemi

Forelsket i forumet
Det er så travelt på jobb for tiden, og jeg stresser og stresser og stresser rundt!! Det svir i magen på slutten av dagen, og jeg er alltid så redd for at det skal være blod i trusa når jeg kommer jeg fra jobb :( det er helt grusomt. :(

Jeg er pedagogisk leder på en avdeling med 27 barn, og i dag var vi bare 3,5 voksne :S (er det rart vi stresser? huff :(

Er redd for å miste igjen slik jeg gjorde i oktober. Akkurat nå ønsker jeg meg en kontorjobb langt borte fra bleier, leker, rot og parkdresser :/ :(
 
Hørtes ikke gøy ut:(

Jobber selv i barnehage, men er barne og ungdosmarbeid, men jeg kjenner til stresset i en hektisk hverdag i barnehagen.. Jobber på småbarnsavdeling 0 - 3 år så er travelt til tider!:)
 
Jeg vurderer å si det til en av assistentene som er veldig ansvarsfull. Hun er flink og kan ta over en del av samlingsstunder og sånt de gangene jeg bare må sitte på en stol å hente meg inn igjen og få igjen pusten.

Det som er litt dumt er at en av assistentene mine også er gravid, og får tilrettelagt arbeidsdag og jobber 50 % hver dag. Føler liksom at det ikke er plass til 2 gravide på avdelingen, og jeg som avdelingsleder kan ikke bli " borte " nå.
 
Har full forståelse for det. Jobber selv som pedleder, bare at på min avd så er jeg den 3. Gravide dette bhg året, så gruer veldig for å fortelle styrer :p sist jobbet jeg nesten helt til jeg fødte mn denne gangen tror jg ikke jeg kan presse meg slik jeg gjorde da.. har ei lita snuppa å ta me av når jg kommer hjem:)
 
Heldigvis så skal den gravide assistenten ut i permisjon  i mai, så da blir det ikke så stor belastning for avdelingen med to gravide. Jeg koser meg på jobb, og har lyst å jobbe der lengst mulig. Håper det ordner seg, og dagene blir mindre stressende. Det er jo snart vår, og da er vi ute store deler av dagen likevel. GLEDER MEG! barn er ikke skapt for å sitte inne etter min mening!!

Tenker på lille knøttet i magen av og til, og lurer litt på hvordan det står til der nede, med all bøying og løfting, bleieskifting og på kledning. Men den tåler vel mer enn jeg tror! Så får jeg vel lære meg å slappe av litt i tillegg :D
 
Høres veldig slitsomt ut :/
jeg er kontor rotte, men er sykemeldt om dagen pga kvalme.
har kjempe dårlig samvittighet..
var innom der i dag og de fortalte at de hadde fått tak i en vikar og det ble jeg glad for..
med førstemann slet jeg mye med bekkenet og da kan det fort bli kortere dager osv på jobb og trenger ikke ha dårlig samvittighet i forhold til arbeidet mitt..
veldig glad jeg har forståelsesfulle kollegaer :)
 
Jeg jobber selv i barnehage, på småbarnsavdeling.
Jeg ble gravid gjennom prøverør. Uka etter innsett var jeg livredd for å gjøre noe galt. Skulle ønske at jeg hadde bedt om lenger sykemelding, samtidig som jeg ville leve normalt og tenke på andre ting. Legen sa at jeg fint kunne løfte, men ikke skulle løpe, hoppe osv. Den uka var vi 2 voksne på avdelingen 2 av dagene. Og vi som er så heldig og nesten aldri har sykefravær! Jeg var lei meg, frustrert og stressa for at jeg skulle jobbe for hardt og ødelegge sjansene mine. MEN gravid ble jeg! 

De andre visste hva jeg var igjennom, så spurte meg hele tiden om det gikk bra. Jeg tror det kan være veldig befriende for deg hvis du får fortalt det til de du jobber tettest med. Jeg vil tro at de blir glad på dine vegne og bare vil ditt beste. Da får de forståelse for at du trenger en pust i bakken innimellom, og samtidig kan du være veldig åpen på hva du kan/har lyst til å gjøre. 

Det viktigste du kan gjøre for spiren din er å ta vare på deg selv, være positiv og ha det godt. 
Det verste i alle type jobber er den dårlige samvittigheten man alltid får fordi det ikke "passer" at akkurat JEG er syk/gravid osv nå. Men alle kan ikke bare tenke på alle andre. Man må tenke på seg selv også. Lykke til! 


 
Jeg går med akkurat den samme redselen og hverdagen som deg. Er livredd for å tørke blod når jeg er på do, men vet at jeg ikke kan gjøre annet enn å jobbe (for jeg kan ikke sykemelde meg, er bare vikar!). I dag var vi 2 voksne på 24 barn og jeg sov minimalt natt til i dag så det har virkelig vært tøft på jobb i dag. Har så lyst på jobb i den bhg, men samtidig vet jeg ikke om jeg vil holde ut det kjøret med for få voksne, det blir alt for slitsomt. Har lyst til å fortelle at jeg er gravid, men samtidig føler jeg ikke for at de skal vite det enda...
 
Ja jeg må bare gjøre det some er best for meg og spiren i magen, jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for det som skjer på jobb. Jeg burde heller ha dårlig samvittighet for hvordan jeg behandler meg selv. Fra nå av skal jeg ha et større fokus på det som vokser i magen, og litt mindre fokus på det å prestere på jobb.

(politisk innspill)
Barnehage er et KJØR uten like i disse økonomiske innstramningstider! :S ikke noen drømmejobb akkurat. Det er som oftest bare å regne med avdelingen er for lite bemannet når du kommer på jobb. uff..  Det ordner seg ikke før kommunene skjønner at det ligger mye gull i å satse på barnehage. Før de innser det, så er det samme hvilken barnehage en jobber i. Dårlig bemannet er en uansett.
(politisk innspill over)
 
 
Jeg har jobbet mange år i barnehage, og kjenner veldig godt til dette med underbemanning. Det å jobbe med barn er utrolig givende, men også veldig slitsomt fysisk og man blir sliten i hodet. Og man kan jo ikke akkurat bare forlate barna hvis man plutselig blir dårlig. Så jeg forstår dere som jobber med det veldig godt <3

Nå jobber jeg på kontor, men vi har et ekstremt arbeidspress, HØY stressfaktor og vi sliter også med underbemanning. Det er også en årsak til at vi har slitt med å bli gravide.
Nå som jeg endelig har blitt gravid, er jeg overlykkelig. Selvsagt kom den dårlige samvittigheten snikende fordi jeg vet at jeg setter jobben i en kjip situasjon, men vet du hva? Jeg tenker at jeg har i alle år jobbet så godt jeg kunne og jeg vet at jeg har bidratt mye. Nå er det jobben sin tur til å bidra for å gjøre min situasjon bedre. Det å få barn er det største i livet, og det tillater jeg meg å glede meg stort over. :0)
Jeg har allerede fortalt det til lederen min, og gitt de et forslag på hvordan jobben kan tilpasses min situasjon. Så blir det opp til dem å se om det kan løses. Hvis ikke er alternativet sykemelding. Høres kanskje skarpt ut, men morsinstinket hos meg er allerede våknet, og jeg vil gjøre alt i min makt for å beskytte den lille.
Jeg har allerede fått store nakkeproblemer pga arbeidsforholdene, og jeg kjenner jobben så godt at hvis ikke jeg stiller noen krav kommer de til å nedlesse meg. Samtidig ønsker jeg å være en resurs og bidra så godt jeg kan. Derfor utarbeidet jeg et forslag til hva jeg tror vil fungere for meg samtidig som det vil være positivt for jobben.
Tror det er positivt å være åpen om situasjonen til arbeidsgiver, for da er det lettere å få tilpasset/få forståelse. Og hvis de ikke kan glede seg på dine vegne, skulle de hatt en smekk ;)   Lykke til!
 

Camillemi skrev:
Ja jeg må bare gjøre det some er best for meg og spiren i magen, jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for det som skjer på jobb. Jeg burde heller ha dårlig samvittighet for hvordan jeg behandler meg selv. Fra nå av skal jeg ha et større fokus på det som vokser i magen, og litt mindre fokus på det å prestere på jobb.

(politisk innspill)
Barnehage er et KJØR uten like i disse økonomiske innstramningstider! :S ikke noen drømmejobb akkurat. Det er som oftest bare å regne med avdelingen er for lite bemannet når du kommer på jobb. uff..  Det ordner seg ikke før kommunene skjønner at det ligger mye gull i å satse på barnehage. Før de innser det, så er det samme hvilken barnehage en jobber i. Dårlig bemannet er en uansett.
(politisk innspill over)
 

Heeeelt enig. Akkurat dette er grunnen til at jeg ikke jobber i barnehage lengre.
Hadde planer om å utdanne meg som spesial pedagog, men droppet det pga at jeg ble så frustrert over de elendige prioriteringene til kommune og stat, når det gjelder barnehager. For meg er barnehagepersonell noen av de viktigste arbeiderne i landet. De tar tross alt vare på det mest dyrebare som er - nemlig barna. Og de står for så utrolig mye innen omsorg, oppdragelse, motorikk, samspill og det som danner personligheten til barna. De gjør en utrolig viktig jobb, og jeg skulle så indelig ønske at det kunne bli satt pris på snart...

Så til dere som jobber i barnehage: <3 Dere er fantastiske <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp