Dårlig samvittighet..

[SogS]

Huff, jeg sliter så med dårlig samvittighet om dagen.. Er så kvalm og trøtt at jeg ikke orker noe.. I dag måtte jeg bli hjemme fra jobb fordi jeg ikke klarte å komme meg ut av senga, kroppen var helt tom for energi. Jeg får dårlig samvittighet over guttungen på 2,5, orker ikke gjøre så mye sammen med han, dårlig samivttighet for samboeren fordi jeg bare ligger på sofaen fra jeg kommer hjem fra jobb, og i dag og dårlig samvittighet for å ha vært borte fra jobb..

Er det flere som har det sånn eller er det bare jeg som er litt rar!? Jeg har sagt jeg kommer på jobb i morgen, men nå sitter jeg og gruer meg fordi jeg vet ikke om jeg orker. Sta er jeg og da og vil helst prøve å unngå å sykemelde meg.. Forrige svangerskap jobbet jeg fult helt til jeg gikk ut i permisjon, og vil jo helst klare det nå og, men spørs om jeg ikke må innse at jeg kanskje ikke klarer å jobbe like mye denne gangen.. :( (dagens syting). 

 

[Frk.MammaMor]

Ja kjenner til den der.. Her flyter det snart for jeg orker ingenting og gubben jobber.. Jentungen har fått ferdiglaget risgrøt til middag, sunt det..!! :P Gleder mg til kvalmen blir borte og energien er på topp i igjen..

Håper du har en forståelsesfull samboer, det har jeg og det er godt..

Be legen om å sykemelde deg et par uker så du kommer til hektene igjen.. Så kan du jo jobbe fullt igjen når du kommer til hektene.. :)

 

[Froni]

Her går det på samvittigheten ovenfor ungen og hunden. Siden blodtrykket er så i jojo humør er de fleste dagene mer eller mindre sengeliggende og da klarer jeg ikke å sitte oppreist engang så å gå en 2t tur pluss hodetrening er umulig...

Guttungen er heldigvis veldig forståelsesfull og kommer ofte bortom (legger meg i stua så han kan få respons om det er noe, spesielt siden pappan ikke er så god på å være med han enda) for å gi mamma massasje eller bare en klem.  (men da kommer jo samvittigheten sigende igjen :P) I dag har vi klart å være en del sammen og bare det å sitte ute mens han leker i sandkassa hjelper jo, fikk også gått en liten tur på butikken så da fikk jo hunden også en liten tur.. Men kjenner det veldig i bekkenet i dag.. (og jeg som aldri har hatt noen plager med bekkenet) 

så kan vel si at det nok er mammahjertet som slår inn og tar over psyken våres...... Det sies jo at ingen svangs. er like så da er det vel bare å innse at å gjøre som sist kanskje ikke er like lurt nå ..... 

 

[SogS]

---

Froni skrev:

Det sies jo at ingen svangs. er like så da er det vel bare å innse at å gjøre som sist kanskje ikke er like lurt nå ..... 

---

Det er sant.. så kan vel ikke ha samme forventninger nå som da.. må vel velge hva man ønsker å prioritere.. Sist hadde jeg jo i grunn bare meg selv å tenke på, men nå har jeg en liten gutt som og krever noe av mammaen sin. Jeg skal prøve meg på jobb i morgen og se hvordan det går, så får jeg prøve å ikke være så sta i forhold til å sykemelde meg, da har jeg kanskje mer overskudd til lillemann og. :) Heldigvis har jeg en veldig snill og forståelsesfull samboer som hjelper til, og er flink til å ta med lillemann ut og leke, så jeg kan få slappe av. :) Gleder meg til å få litt mer overskudd igjen ja, akkurat nå er det helt forferdelig lite energi i kroppen gitt.

 

[ilyena]

det her hørtes veldig ut som mitt forrige svangerskap ;)
eldstemann var ca 2, og bekkenet slo seg vrangt allerede etter noen uker. hadde ingen plager første gangen og hadde self planlagt det slik den gangen og.... slik gikk det jo ikke :P
kvalmen og bekkenet slo meg helt ut, og jeg ble tidlig sykemeldt pga smerter, men staheten holdt meg gående hjemme helt til det ikke gikk lenger...og jeg måtte holde sofaen helt i mange dager. da måtte jeg bare lære meg å tenke på den i magen og posjonere ut og tilrettelegge tiden med eldstemann til ting jeg maktet å gjøre.
denne gangen har kvalme og blødninger slått meg ut, men jeg kjenner at jeg lærte godt forrige gang, og ungene syns det er like koselig at mamma gjør "sittestilleting" selv om hun vanligvis er aktiv :)