Hei.
Vi fikk nummer to for to måneder siden. Eldste blir snart to år. Sliter sånn med dårlig samvittighet for eldste. Minsten er skikkelig klistremerkebaby. Sover kun på meg. Helst med puppen i munnen. I tillegg vár på lyder, så ofte må jeg gå i et annet rom og amme for å få han til å sove på ettermiddagen/unngå at han blir overtrøtt. Det innebærer at jeg kan bli borte i en time av gangen. Føler at jeg får så lite tide med eldste da minste er veldig avhengig av meg. Eldste har det veldig fint med pappaen sin altså, og er en veldig trygg og glad unge. Det er vel hovedsakelig jeg som kjenner på vonde følelser rundt dette her.
Noen som har erfaringer å dele, eventuelt tips til positive tankestrategier?
Vi fikk nummer to for to måneder siden. Eldste blir snart to år. Sliter sånn med dårlig samvittighet for eldste. Minsten er skikkelig klistremerkebaby. Sover kun på meg. Helst med puppen i munnen. I tillegg vár på lyder, så ofte må jeg gå i et annet rom og amme for å få han til å sove på ettermiddagen/unngå at han blir overtrøtt. Det innebærer at jeg kan bli borte i en time av gangen. Føler at jeg får så lite tide med eldste da minste er veldig avhengig av meg. Eldste har det veldig fint med pappaen sin altså, og er en veldig trygg og glad unge. Det er vel hovedsakelig jeg som kjenner på vonde følelser rundt dette her.
Noen som har erfaringer å dele, eventuelt tips til positive tankestrategier?