Dårlig samboer??

Anin

Anin

Elsker forumet
Himmelbarn
Jeg vil bare lette litt på det jeg tenker iforhold til min samboers reaksjon.. Er det evnt flere som har det på lignende måte?... Han er avvisende, vil helst snakke om alle andre ting enn graviditet, å det kan virke som han ikke bryr seg! Dette var ikke planlagt, men vi er enige om at vi ønsker det! Han står og sutrer og klager for å ta oppvasken, rydde støvsuge osv.. Jeg er veldig trøtt og har behov for mye hvile. Han forstår ikke hvorfor jeg vil sove istedenfor å hjelpe han med husarbeid.. Noe jeg egentlig somregel pleier å gjøre! Trenger tips, og tanker fra dere! Jeg begynner å tvile på alt... **frustrert**
 
eemm... jeg hadde en slik en  når jeg gikk gravid med min første. han gjor aldri noe annet en å spille tv spill, du burde prate med han . men etter mine egene erfaringer kommer han til å fortsette å sutre å klage å ikke gidder noe som helst, så kommer du bare til å slite degg ut fordi du bruker all din energi på han... gi han et valg... grow up eller kom seg ut 
 
kjenner meg veldig igjen her... 
Men hos oss er det slik at han står på opptil noen dager for så å mene at han fortjener å slappe av noen dager fordi han har vært så flink.. (never mind at vi har en på 2 fra før av som øsnker tid med pappan sin. ) 

Vurderer veldig å gå, men så er det jo dette med at det er barn i bildet og man holder gjerne lenger ut fordi man jo vil barnets beste, så er jo sp hva er barnets beste??? Ett barn merker jo med en gang at ting ikke er så bra.. 

 
Du tror ikke samboeren din er veldig usikker og nervøs over denne nye situasjonen da? En helt ny situasjon som han ikke helt vet hvordan han skal takle? 

Hva om du bare prøver å overse/ overhøre ham? Ikke "tvinge" han til å ta husarbeidet, men heller ta det selv når formen er litt bedre (Er kanskje noen timer i løpet av dagen der formen er bedre enn andre?). 

Hvis dere begge var enige om å beholde barnet, så tror jeg nok helt sikkert dette vil ordne seg for dere jeg! 
 
Huff høres ut som du har det litt tungt for tiden, men du skal se at det ordne sæi nok til slutt:)
E ikke så lett for de her mannfolkan å forstå detta med graviditeten. Og kanskje har det ikke gådd helt opp for han ka som skal skje. Huske Eivind synes det va vanskelig å skjønne at æi va gravid i begynnelsen av forje svangerskap. Han kjente jo ingenting på kroppen, slik som æi gjorde. 
Gi han en sjangse, prøv å prate litt med han om ka du tenke, så fikse det sæi nok:)
 
tror det er veldig vanskelig for de å forestille seg at det er et lite kirsebær inni der. de har lissom ikke noe forhold til det. men tror det er viktig at du forklarer hvor mye hvile du trenger, og om du kan be han gjøre 3 ting hver ettermiddag, eller noe slikt. man blir sliten av å se på alt som skulle vært gjort også.

håper han tar litt til fornuft og hjelper deg litt etter hvert. jeg får mye mer sympati fra sambo denne gangen, for nå skjønner han hva en graviditet dreier seg om, tror jeg. han er hvertfall helt superduper og stiller opp!
 
gtta merker jo ikke graviditeten slik som vi gjør. og de skjønner ikke hvorfor vi er slitne og trøtte allerede! det er jo også en helt ny tilverelse for han.. han er sikkert bare redd og litt usikker på hvordan ting blir.. gi han litt tid! det kommer!!
etter UL og han ser magen vokser forandrer det seg nok.. :)

prøv og slap av og ta ting i ditt tempo når du har litt overskudd! :)
 
Min er lik. Siden jeg går hjemme om dagene så mener han at jeg må kunne rydde å vaske i hjemmet. Men i dag har han vært super flink. Jeg har vært sykt dårlig i dag. Sto opp på do, og spiste noen bit av knekkebrødet jeg laget til og gikk å la meg igjen. Da innså han at jeg var dårlig, så nå har han tørket støv, støvsugt og ryddet så fint her. Får nesten litt dårlig samvittighet siden jeg ikke har gjort noen ting i dag
 
Takk for alle tanker og meninger:-) Det kan virke som han er veldig usikker på seg selv faktisk! Etter en prat i går kveld fortalte han at han er redd for å ikke være bra nok. Så fortalte jeg hvordan jeg faktisk har det, og han har bare vært super i hele dag.. Tror han begynner å forstå hva som skjer!:-) Jeg skjønner at det er vanskelig for mennene å forstå.. Alt blir plutselig helt annerledes:-)
 
Så BRA:D
 
Husk at dette er veldig uvirkelig for far, var det for han som er far min datter. Han forsto det ikke helt før vi var på ultralyd da forsto han det...Kanskje få han til å lese til far/mr inne her. så han kanskje forstår mer hvor mye som faktisk skjer inni kroppen din... Jeg har vært heldig denne gangen og har verdens beste samboer som stiller opp og er så forståelses full...Men jeg vet hvordan det er å ikke ha det også da jeg hadde det sist gang...Men menn trenger tid til å fordøye de også. Når det ikke var planlagt så har jo ikke et barn vært hans ønske akkurat nå. Derfor er det stor forandring for han også. La det være litt rotete rundt dere, rotet er der i morgen også. :) Masse lykke til, og jeg synes ikke du skal gi han opp så fort pga det. Kan angre deg i senere tid...Han kan bli en fantatisk far fordi :) :) :)
 
det der hørtes akkurat ut som min mann det :) og jeg har fortsatt til gode å se en vordende far som ikke oppfører seg slik ;)
når det er sagt er vi på barn nr 3, og han klager fortsatt når han gjør husarbeid.... men hva spiller det for rolle da så lenge det blir gjort? :):)
de fleste vordende fedre er bekymret for å ikke være bra nok, ikke bli bra nok, og cred til din for faktisk å si det til deg!!!! vi holdt spetakkelet gående hele første svangerskap og var veldig nære å kaste inn håndkleet mange ganger. han forsto jo INGENTING, og det gjorde jo ikke jeg heller ;) men takk gud for at vi holdt sammen... vi har jo et fantastisk liv sammen nå, og jeg tror at all tiden han brukte på å bekymre seg over hvor god/dårlig far han kom til å bli hjalp han til å bli en fantastisk far :)
jeg kjøpte en bok til ham som heter pappaboken - anbefales :) skrevet fra en vordende fars perspektiv og snakker om alle de tingene fedrene tenker på men ikke snakker sammen om slik vi mødre gjør. du burde lese den du og. veldig god bok :) det ga min et helt nytt syn på ting ivertfall, å vite at han ikke var den eneste som hadde det slik.
 
Skjønner godt at du er frustrert - men du må være klar over at guttene opplever ikke svangerskapet på samme måte som oss. De er usikre, føler ofte ingen tilknytning før babyen er født - masse tanker og følelser i sving hos dem også. De undrer seg veldig over hva som er i ferd med å skje, og glemmer gjerne å vise omtanke til den vordende mor.

Ordner seg nok etterhvert skal du se- prat om din egen usikkerhet sammen med han; så letter nok mye av trykket hos dere begge! Vi kvinner virker så selvsikre fra dag 1- fortell han at du også er usikker på den store ferden som nettopp er startet, hvilke tanker du har ift framtiden osv :) Lykke til, gir deg en god klem i samme slengen :)
 
Trur gutter/ menn har en lite behov for å sutre litt;;) Husk hvordan de er når de er forkjøla hehe;;) Vi får bare holde ut jenter
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp