Dårlig på å være gravid

[ShitHappens96]

Jo mer jeg leser her inne jo dårligere føler jeg at jeg er dårlig på å være gravid.
Jeg ser tråder om alt fra TUL og kosttilskudd til vogner og navn. Jeg ser det er mange som er redd for å miste og jeg ser det er mange som har prøvd lenge for å få barn. Og jeg føler meg som en veldig fæl person når jeg er likegyldig til det hele.
Jeg er ikke planlagt gravid, men heller en av de heldige jævlene som har blitt lett gravid med et godt gammeldags uhell. Min første tanke da jeg så positiv test var «å faen».
Hver gang jeg har sett litt rødt eller rosa på papiret ved er dobesøk, tenker jeg bare «jaja».
Jeg tror jeg hittil har tatt 5 folsyretabletter og der var hovedsakelig i uke 9 -ish da jeg fikk et innfall av at jeg skulle bry meg. Uten om det har jeg ingen planer om å ta ytterligere kosttilskudd.
Jeg anser «den magiske 12ukersgrensen» mer som en angrefristdato. Og det er bare et par dager igjen.
Jeg orker ikke betegne magen som nurket, smurfen, spira eller noe i den duren, fordi da virker det som jeg er stolt av den. Og jeg er ikke det. Jeg er vel mest skamfull. For jeg har hittil ikke oppnådd noe av hva jeg hadde ønske om. Og siden det ser ut til at jeg blir tobarnsmor før fylte 26 år, føler jeg meg mest som er jævla avlsdyr.
Jeg har jo ikke lyst til å føle det sånn. Jeg har lyst til å være gravid med stolthet. Jeg har lyst til å ville følge med på hvordan magen vokser. Jeg har lyst til å føle en voksende kjærlighet for «nurket». Jeg har lyst til å være redd for å miste, fremfor likegyldig.

 

[Blombom]

Må være vanskelig å sitte med så mange følelser og tanker om hva man «burde» føle osv <3
Selv så hadde jeg og partner pratet om at vi ville få barn, og ble fort gravid når jeg gikk av prevensjon. Men så var det veeeelig mange endringer i livssituasjonen akkurat da vi fant ut at jeg var gravid, og det som jeg trodde skulle være et fantastisk vidunder ble plutselig kjempe vanskelig og sårt. Følte plutselig at alt skjedde til helt feil tid og lurte på om det var en god beslutning, til tross for at det var noe vi ville. Så selv om jeg ikke helt vet hvordan du har det kan jeg forstå at man kan være blandet av motstridende følelser.
Hvis du nå velger å beholde håper jeg virkelig at du etter hvert likevell klarer å se det fine i situasjonen
Tror det er mange som har følelsen av at de «burde» vært mer glad når de blir gravide, men så er kanskje ikke ting som planlagt og da blir det vanskelig, men likevell kan det føles riktig og fint i lengden.

 

[Mymelen]

Som å lese mine tanker da jeg ble gravid med første i en alder av 20, da jeg var 22 var jeg tobarnsmor. Hadde ingen UL før ordinær. Med nr to ble jeg satt frem 2 uker, altså UL i uke 24! Alt for sent, egentlig ingen av de var planlagte.
Fant ut av graviditetene veldig sent også, spurte på apoteket etter fosfat! (De bare eeeh, mener du folat?)

alle er forskjellige, og dine tanker er fine å få inn tenker jeg slik at man får et mangfold av følelser knyttet til graviditet.

Tror mange kan ha vanskelig for å knytte seg så tidlig, man er kanskje bare ekstra sliten og uggen, ingen andre tegn til at man er gravid. Og hvis dette kom som et sjokk i tillegg så ser man kanskje fort negativt på det. Etter at jeg fikk barn har jeg studert og byttet yrke helt. To tette er i tillegg helt gull, slitsomt i starten, men gull. (Nå sa du ingenting om hvor gammel nr 1 var) Så nr to trenger ikke sette en stopper for å bli det du vil.

Håper gleden du ønsker kommer når sjokket har roet seg tenker dette er fine tanker å dele med JM og/eller lege også.

 

[Sara2020]

Håper du har folk som kan støtte deg rundt deg Anbefaler at du tenker godt gjennom før du får barnet, det er din kropp og du som bestemmer. Uansett om det er mange her inkl. Meg som har prøvd for å få dobbeltstrek i graviditetstesten og alltid vært like redd hver gang jeg tørker meg og ser at jeg spotter, så har du også like mye rett til å ikke ønske barn.
Barn skal være ønsket tenker jeg for å ha det godt. Kanskje du ikke føler at det er en riktig tid å få den, og da trenger du ikke å tenke om hva andre tenker, men hva du føler er viktigst

Det hadde vært best for deg om du hadde snakket med noen fra helsestasjonen kanskje en jordmor eller noe sånt for å forstå hva du ønsker videre.
Men igjen ønsker jeg deg alt beste og ikke tenk hvordan andre tenker eller har det alle har sine utfordringer i livet. Viktigst er hvordan du ønsker å håndtere dine utfordringer på best mulig måte for deg og det livet du bærer i magen din

 

[Virretrollet]

Føler sååå med deg!!!! som om jeg skulle skrevet det selv for 2 uker siden!

nå har det letta LITT, og det tror jeg er fordi jeg får sitte med tanken selv. Vi har delt med svært få, med den grunn at jeg nesten er litt usikker på hva som bør gjøres.. ideelt sett burde jeg fjernet, men hjertet mitt klarer ikke..

Hvis du ønsker noen å dele tankene med litt privat, så er det bare å sende en privat melding! <3