Nummertoimars
Blir kjent med forumet
Nå kom jeg akkurat ut fra legekontoret.. og jeg er egentlig ganske lei meg og skuffa! Dette var mitt første møte med den nye fastlegen min, og samboeren min og jeg var superspente for vår første svangerskapskontroll (jeg er et sted mellom 6+5 og 7+5). Legen nærmest så rart på oss da vi kom inn, nesten litt sånn «hvorfor er dere her egentlig?». Hun nektet å ta de forskjellige prøvene, fordi hun mente det var aaalt for tidlig. Ikke en eneste gang spurte hun hvordan jeg følte meg, om min helse, eller noen ting. Jeg er jo bekymret siden jeg ikke vet eksakt hvor langt jeg er på vei, og siden jeg bare føler murringer på en siden er jeg redd for svangerskap utenfor livmoren. Jeg spurte om hun kunne måle hcg i blod, og det ville hun ikke. Etter mye ‘om og men’ fikk jeg en henvisning til tidlig UL da..
Både samboeren min og jeg ble helt sjokkert over hvor kjip den dama var, og jeg ble skikkelig lei meg og skuffa! Jeg vil ALDRI sette min fot i hennes legekontor igjen. Jeg er bare så overaasket over hvordan et menneske (en lege!!) kan ha så lite forståelse for at dette er det største som har skjedd oss, og at vi ønsker svar! Hva synes dere jeg skal gjøre nå? Slutte å gå til fastlege og heller forholde meg kun til jordmor/helsestasjon? Går det an?
Både samboeren min og jeg ble helt sjokkert over hvor kjip den dama var, og jeg ble skikkelig lei meg og skuffa! Jeg vil ALDRI sette min fot i hennes legekontor igjen. Jeg er bare så overaasket over hvordan et menneske (en lege!!) kan ha så lite forståelse for at dette er det største som har skjedd oss, og at vi ønsker svar! Hva synes dere jeg skal gjøre nå? Slutte å gå til fastlege og heller forholde meg kun til jordmor/helsestasjon? Går det an?