Dårlig oppførsel hos min 3 åring...

[Pernille88]

Hei dere min 3 åring er som regel snill og grei assa, men hun har noen ganger en sånn forferdelig oppførsel som jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere går på kurs i denne trygghetssirkelen, men har ikke peiling på hvordan jeg skal bruke den i slike situasjoner. Eks fra idag morges: hun sitter og perler og mister alle perlene på gulvet, sier ifra til meg også forteller jeg henne at da må hun rydde det opp etter seg. Da får jeg bare tilbake: nei, det gidder jeg ikke/orker ikke. Jeg svarer: det må du, det kan ikke ligge sånn. Så begynner hun bare med noe annet og overser hva jeg sier. Har prøvd og si at hvis ikke du rydder det opp så går det i søpla, hun bryr seg ikke. Javel svarer hun bare Det provoserer meg noe så grusomt når hun svarer sånn tilbake og det gjør meg egentlig bare enda mer sint for at hun ikke gidder og rydde det opp! Det ender med at vi må krangle og hun griner som bare det og til slutt rydder opp, men spørsmålet mitt er da hvordan skal jeg egentlig håndtere slike situasjoner? Hva slags konsekvenser skal sånt få når hun ikke gidder og rydde opp etter seg? Nå gadd hun det til slutt denne gangen da, men er flere tilfeller hvor det er enten jeg eller pappaen som må ta det! Og hun bryr seg jo ikke om det faktisk går i søpla, har kastet masse plastelina og siden hun ikke gidder og rydde det opp.

 

[Veivalsa]

Hei dere min 3 åring er som regel snill og grei assa, men hun har noen ganger en sånn forferdelig oppførsel som jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere går på kurs i denne trygghetssirkelen, men har ikke peiling på hvordan jeg skal bruke den i slike situasjoner. Eks fra idag morges: hun sitter og perler og mister alle perlene på gulvet, sier ifra til meg også forteller jeg henne at da må hun rydde det opp etter seg. Da får jeg bare tilbake: nei, det gidder jeg ikke/orker ikke. Jeg svarer: det må du, det kan ikke ligge sånn. Så begynner hun bare med noe annet og overser hva jeg sier. Har prøvd og si at hvis ikke du rydder det opp så går det i søpla, hun bryr seg ikke. Javel svarer hun bare Det provoserer meg noe så grusomt når hun svarer sånn tilbake og det gjør meg egentlig bare enda mer sint for at hun ikke gidder og rydde det opp! Det ender med at vi må krangle og hun griner som bare det og til slutt rydder opp, men spørsmålet mitt er da hvordan skal jeg egentlig håndtere slike situasjoner? Hva slags konsekvenser skal sånt få når hun ikke gidder og rydde opp etter seg? Nå gadd hun det til slutt denne gangen da, men er flere tilfeller hvor det er enten jeg eller pappaen som må ta det! Og hun bryr seg jo ikke om det faktisk går i søpla, har kastet masse plastelina og siden hun ikke gidder og rydde det opp.

Til situasjoner som rydding, så ville jeg heller forsøkt "oi, dette må ryddes opp. Jeg skl hjelpe deg" eller "vi kan gjøre det sammen". Også må man bare vente til 3åringen er klar.

Jeg tenker at å kaste perlene eller noe annet er en litt ekstrem konsekvens, det er for langt frem for 3åringen at det vil bli kastet og forsvinne "for alltid".
Jeg tenker en konsekvens som kanskje fungerer bedre er at hun ikke får begynne å leke med noe annet før perlene er ryddet opp.
Det er jo ikke såå gøy å bare sose rundt heller, så tilslutt vil hun nok da sette gang og da kan du hjelpe henne. Eventuelt så starter du og sier, Dette gjør vi sammen. Men det er såklart viktig at hun er med, og at det ikke ender med at du har rydd opp alt sammen mens hun ser på

Her fungerer det fint at jeg er med i startet av ryddingen, og da er barnet i gang og fullfører selv.

Og såklart - massevis av skryt og snakk om hvor flink hun er når hun setter igang med ryddingen. Det kan dere godt taopp igjen senere, når feks bestemor kommer på besøk. Fortelle om hvor bra det er at hun rydder og hvor stolt du blir da
Lykke til!

 

[Nordlys2018]

Veivalsa, kan ikke du skrive en bok sånn at vi kan kjøpe den og ha den for alle situasjoner i småbarnslivet?

 

[Klussedull]

Med min treåring fungerer det godt å gjøre litt som i barnehagen, vi har egen ryddetid før eksempelvis måltid, kveldsstell eller hvis vi skal gjøre noe større sammen. Så lekene får «flyte» så lenge det lekes med, å avbryte perling for å rydde opp fra gulvet hadde endt med sure miner her og. Også gjør vi det alltid sammen. Tilogmed babybror hjelper til med å rydde sitt (med hjelp av meg).

tenker også at å kaste i søpla er litt dårlig konsekvens, trusler fører sjeldent frem, så ville prøvd å droppe den. Dårlig for både miljøet og pengeboka og

prøv å pust når du kjenner du blir provosert, for da er det så fort gjort å mugge tilbake og da har man det gående i dårlig stemning. Vær den voksne - større, sterkere, klokere og god, og spesielt når du lettest blir fyrt opp (treningssak, sååå vanskelig).

 

[Barnehagelæreren]

Til situasjoner som rydding, så ville jeg heller forsøkt "oi, dette må ryddes opp. Jeg skl hjelpe deg" eller "vi kan gjøre det sammen". Også må man bare vente til 3åringen er klar.

Jeg tenker at å kaste perlene eller noe annet er en litt ekstrem konsekvens, det er for langt frem for 3åringen at det vil bli kastet og forsvinne "for alltid".
Jeg tenker en konsekvens som kanskje fungerer bedre er at hun ikke får begynne å leke med noe annet før perlene er ryddet opp.
Det er jo ikke såå gøy å bare sose rundt heller, så tilslutt vil hun nok da sette gang og da kan du hjelpe henne. Eventuelt så starter du og sier, Dette gjør vi sammen. Men det er såklart viktig at hun er med, og at det ikke ender med at du har rydd opp alt sammen mens hun ser på

Her fungerer det fint at jeg er med i startet av ryddingen, og da er barnet i gang og fullfører selv.

Og såklart - massevis av skryt og snakk om hvor flink hun er når hun setter igang med ryddingen. Det kan dere godt taopp igjen senere, når feks bestemor kommer på besøk. Fortelle om hvor bra det er at hun rydder og hvor stolt du blir da
Lykke til!

Altså. Denne signerer jeg på!!
Tenker at å hive er litt stor konsekvens for en tre-åring som lever her og nå. Tenker at naturlige konsekvenser er bedre og mer i tråd med COS (trygghetssirkelen). Man får ikke starte på ny aktivitet før det er ryddet opp. Eller man kan motivere og være deltakende selv, det er jo sykt kjedelig å rydde ørt og førti perler så jeg forstår barnet godt, haha, men det er livets lære. Alt er ikke gøy. Motivere og anerkjenne henne istedenfor å gå i forsvar (selv om det kan være vanskelig i frustrasjonens øyeblikk). «Okei, jeg forstår at det er kjedelig å rydde opp perlene, men vi kan gjøre det sammen» eller som Veivalsa sier «jeg kan hjelpe deg» - gjør det sammen med henne

Masse anerkjennelse og ros når hun rydder. Fokusere på det positive! Kanskje orker hun ikke å rydde lenge i første omgang, men fokuser da på at hun bidro. Hun hjalp til. Hun prøvde! Gi klapp på skuldra for alt det er verdt, det har jeg selv god erfaring med

 

[Annemor93]

Til situasjoner som rydding, så ville jeg heller forsøkt "oi, dette må ryddes opp. Jeg skl hjelpe deg" eller "vi kan gjøre det sammen". Også må man bare vente til 3åringen er klar.

Jeg tenker at å kaste perlene eller noe annet er en litt ekstrem konsekvens, det er for langt frem for 3åringen at det vil bli kastet og forsvinne "for alltid".
Jeg tenker en konsekvens som kanskje fungerer bedre er at hun ikke får begynne å leke med noe annet før perlene er ryddet opp.
Det er jo ikke såå gøy å bare sose rundt heller, så tilslutt vil hun nok da sette gang og da kan du hjelpe henne. Eventuelt så starter du og sier, Dette gjør vi sammen. Men det er såklart viktig at hun er med, og at det ikke ender med at du har rydd opp alt sammen mens hun ser på

Her fungerer det fint at jeg er med i startet av ryddingen, og da er barnet i gang og fullfører selv.

Og såklart - massevis av skryt og snakk om hvor flink hun er når hun setter igang med ryddingen. Det kan dere godt taopp igjen senere, når feks bestemor kommer på besøk. Fortelle om hvor bra det er at hun rydder og hvor stolt du blir da
Lykke til!

Veivalsa, kan ikke du skrive en bok sånn at vi kan kjøpe den og ha den for alle situasjoner i småbarnslivet?

Ja, jeg er så enig. Det har jeg tenkt så mange ganger jeg ser du svarer så fantastisk godt på alt her inne Veivalsa. Den boken kjøper jeg!

 

[Stolt mamma]

Til situasjoner som rydding, så ville jeg heller forsøkt "oi, dette må ryddes opp. Jeg skl hjelpe deg" eller "vi kan gjøre det sammen". Også må man bare vente til 3åringen er klar.

Jeg tenker at å kaste perlene eller noe annet er en litt ekstrem konsekvens, det er for langt frem for 3åringen at det vil bli kastet og forsvinne "for alltid".
Jeg tenker en konsekvens som kanskje fungerer bedre er at hun ikke får begynne å leke med noe annet før perlene er ryddet opp.
Det er jo ikke såå gøy å bare sose rundt heller, så tilslutt vil hun nok da sette gang og da kan du hjelpe henne. Eventuelt så starter du og sier, Dette gjør vi sammen. Men det er såklart viktig at hun er med, og at det ikke ender med at du har rydd opp alt sammen mens hun ser på

Her fungerer det fint at jeg er med i startet av ryddingen, og da er barnet i gang og fullfører selv.

Og såklart - massevis av skryt og snakk om hvor flink hun er når hun setter igang med ryddingen. Det kan dere godt taopp igjen senere, når feks bestemor kommer på besøk. Fortelle om hvor bra det er at hun rydder og hvor stolt du blir da
Lykke til!

høres ut som vi gjør ganske likt. Så tenker jeg det er forskjell på å miste og kaste perler på gulvet. Hjelper gjerne til hvis mine på 2 og 3 mister perler, men hvis det kastes perler med vilje da er jeg ikke like hjelpsom. Her hjelper det hvis vi snakker om «kjøreregler» før en aktivitet. Eks »hvis du haster perler på gulvet må du ta de opp selv». Da er de forberedt på konsekvensene.

 

[Snurri]

Hei dere min 3 åring er som regel snill og grei assa, men hun har noen ganger en sånn forferdelig oppførsel som jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere går på kurs i denne trygghetssirkelen, men har ikke peiling på hvordan jeg skal bruke den i slike situasjoner. Eks fra idag morges: hun sitter og perler og mister alle perlene på gulvet, sier ifra til meg også forteller jeg henne at da må hun rydde det opp etter seg. Da får jeg bare tilbake: nei, det gidder jeg ikke/orker ikke. Jeg svarer: det må du, det kan ikke ligge sånn. Så begynner hun bare med noe annet og overser hva jeg sier. Har prøvd og si at hvis ikke du rydder det opp så går det i søpla, hun bryr seg ikke. Javel svarer hun bare Det provoserer meg noe så grusomt når hun svarer sånn tilbake og det gjør meg egentlig bare enda mer sint for at hun ikke gidder og rydde det opp! Det ender med at vi må krangle og hun griner som bare det og til slutt rydder opp, men spørsmålet mitt er da hvordan skal jeg egentlig håndtere slike situasjoner? Hva slags konsekvenser skal sånt få når hun ikke gidder og rydde opp etter seg? Nå gadd hun det til slutt denne gangen da, men er flere tilfeller hvor det er enten jeg eller pappaen som må ta det! Og hun bryr seg jo ikke om det faktisk går i søpla, har kastet masse plastelina og siden hun ikke gidder og rydde det opp.

Tror hun er litt for liten for alle disse intensjonene eller tankene du ilegger henne. Jeg skjønner godt at du føler det slik, men jeg tenker at det ikke handler om «å gidde» hos en treåring. Det handler om å ikke forstå. Hun kan ordene, men forstår ikke betydningen eller konsekvensen. Minn deg selv på det når det står på som værst. Og kanskje hoppe over tomme trusler om å kaste/trusler overhodet. Si at sånn er reglene. Spør hvordan de rydder i barnehagen. Kanskje det oppmuntrer henne. Og så husk at hun ikke mener noe vondt med det, det er en del av å vokse opp og utvikle seg.

 

[Kengu]

Vi spurte om han ville rydde selv eller om vi skulle gjøre det sammen.
Noen ganger satte vi på musikk flr å lage det litt gøyere.
Tenker en 3- åring ofte vil trenge hjelp til å rydde og at det ikke handler om å gidde eller ikke.

 

[Kms92]

I tillegg til mye av det de andre forteller her, så ta deg også en time out selv slik at du kan hente deg inn fra frustrasjonen. Når du kjenner at du blir provosert og frustrasjonen tar over, så si til deg selv og henne for den saks skyld, at " jeg skal ta meg en tur ut, men kommer tilbake om litt". når du forlater rommet så flytter mye av den dårlige energien seg. Når du er ute så må du puste godt, og finne roen i deg. Bare da er du psykisk og fysisk klar for å hjelpe henne på sirkelen. Når dere krangler oppstår det et brudd, og dette må du reparere. Derfor er det viktig med time out så du får roet deg og selv er klar for å hjelpe henne.
Si unnskyld for at dere kranglet og at du ble sint. Frustrasjonen tok over da perlene ikke ble ryddet opp.
Så kan du fortsette med det de andre damene her forteller. Fortell at du kan hjelpe henne med å rydde opp. Da gjør dere noe fint sammen, og det vil hun sette pris på

 

[Veslejenta88]

Har du ikke kommet til nr 5 haimusikk? Utenom så er jeg enig ned veivalsa. Selv om det ikke altid er like lett å være rolig. Barn er også veldig forskjellige. I forventet aldri at de skulle rydde fra 3 år men hjelpe til. Fra 4 år begynner det å bli mer pålagt. Nå er nr 2 4 år og lærte det nok litt ekstra fort siden nr 1 viste han det.