Dårlig form

[EngaEngel]

Noen andre som sliter med dårlig form før uke 12? Jeg er i uke 10 nå, og formen har bare blitt verre og verre. Var hos legen i uke 6, og da beroliget hun meg med at jeg mest sannsynlig ble bedre rundt uke 12, men merker jeg er utålmodig nå! Sliter med å konsentrere meg på jobb, dratt hjem tidlig flere dager fordi jeg er så kvalm, sliten og vondt i hodet. Sover mye mer enn vanlig og sliter med dårlig samvittighet ovenfor 2-åringen som ikke akkurat har en energisk mamma om dagen… All energi går til jobb, og jeg diskuterer frem og tilbake med meg selv på om det er best å holde ut 2 uker til og håpe formen blir bedre, eller om jeg burde trappe ned på jobben mens det står på… Er en liten arbeidsnarkoman, så det sitter litt langt inne.
Noen erfaringer?

 

[Augustspire]

Noen andre som sliter med dårlig form før uke 12? Jeg er i uke 10 nå, og formen har bare blitt verre og verre. Var hos legen i uke 6, og da beroliget hun meg med at jeg mest sannsynlig ble bedre rundt uke 12, men merker jeg er utålmodig nå! Sliter med å konsentrere meg på jobb, dratt hjem tidlig flere dager fordi jeg er så kvalm, sliten og vondt i hodet. Sover mye mer enn vanlig og sliter med dårlig samvittighet ovenfor 2-åringen som ikke akkurat har en energisk mamma om dagen… All energi går til jobb, og jeg diskuterer frem og tilbake med meg selv på om det er best å holde ut 2 uker til og håpe formen blir bedre, eller om jeg burde trappe ned på jobben mens det står på… Er en liten arbeidsnarkoman, så det sitter litt langt inne.
Noen erfaringer?

Jeg ville nok prioritert den lille energien jeg har til 2åringen, jobb finner alltid en løsning, og hvis du plutselig føler deg bedre er det jo ikke noe i veien for å gå tilbake til fulltidsjobb etterpå

 

[Hirka89]

Kjenner meg igjen. Er 10+2 nå, og vært i dårlig form siden før uke 6. Har hatt hjemmekontor i 3 uker nå, men merker jeg er utslitt, og 40% av arbridsdagen ligger jeg på sofaen fordi jeg er dårlig. Snakka med legen min på torsdag, og hun sa jeg bare måtte si i fra om jeg trengte litt gradert sykemelding, at dette måtte jeg føle på selv. Ville se an et par dager, men tenker jeg kommer til å skrive til legen i kveld at jeg ønsker litt gradert sykemelding, få litt kortere arbeidsdager bare. Føler det blir blir mest rett for meg og for jobben. Ingen tjener på at du sliter deg helt ut

 

[ruccola]

Ingen tjener på at du sliter deg ut, og disse ukene og månedene er en liten dråpe i havet i et ellers langt arbeidsliv. Du kommer alltids til å kunne stå på og jobbe i ettertid, så du skal ikke ha dårlig samvittighet for å tenke litt på deg selv og hente deg inn akkurat nå mens det er tøft og formen er dårlig, tenker jeg.
I det forrige svangerskapet hadde jeg vekselsvis gradert og 100% sykemelding fra uke 7 pga dårlig form, mye kvalme og oppkast (daglig). Fortsatte sånn ut svangerskapet, for kvalmen og spyingen gav seg aldri. Kunne sikkert ha presset meg mer enn hva jeg gjorde, men det er noe med det at det er ingen som kommer til å stå og klappe deg på skuldra etterpå heller fordi du ignorerte den dårlige samvittigheten og brukte alt du hadde av energi på jobben. Så er det noe med det at man skal "lade opp" til en fødsel og barselstid etter hvert også, hjelper ikke om man kommer til uke 39-40 og er helt på felgen fordi man ikke har tatt (nok) hensyn til seg selv i denne lille perioden av livet.

 

[Neya]

Er 10+5 nå og formen er ikke noe bedre enda her heller.. noen dager er verre enn andre og da har man bare lyst til å gå på soverommet, låse døren og bare bli der… til uke 12 er passert. Man har jo ikke noe garanti for at det går over da heller, men guuuuud jeg håper det. Klar for å få igjen energien min jeg også, ja har også en på 2 år som durer rundt og ikke forstår at mamma er sliten og uopplagt. Jeg er hjemme med svangerskapspenger så sånn sett er jeg heldig og får brukt den energien jeg har på 2 åringen. Om du føler deg dårlig og så syns jeg du skal ta hensyn til deg selv jobben er jo der og om du tar gradert eller blir 100% sykmeldt for en liten periode og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Ta vare på deg selv og dine. Dette er jo, uansett, en forbigående periode

 

[Neya]

Og som flere her sier.. det er ingen som kommer til å klappe deg på skuldra og takke deg for at du holdt ut i din verste periode med kvalme osv… kjenn på det selv du

 

[Lykkeliten2023]

Jeg skjønner deg veldig god. Jeg hadde ingen planer om å være sykemeldt og formen skulle være god, sånn som sist svangerskap. Men, kvalmen kom veldig, og jeg tok kontakt med lege i uke 6 i håp om å få noe kvalmestillende. Hun sykmeldte meg gradert istedenfor. Og i den perioden dro 1,5 åringen med seg forkjølelse hjem. Jeg har vært 100% sykemeldt siden. Etter forkjølelsen i uke 7 har jeg ikke hatt overskudd til noe, og samboer sier det rett ut at jeg er ubrukelig. Det er utrolig tøft å stå i og være på sidelinja uten å kunne bidra med noe. Den dårlige samvittigheten over at jeg ikke klarer å være mamma til sønnen min er helt forferdelig. Jeg trosser energimangelen noen ganger, men da er jeg totalt slakt på sofaen etterpå. Det er ingen tjent med. Jeg blir anpusten og svimmel av nesten ingen aktivitet… Nå er jeg langtidssykemeldt til uke 14, i håp om at energien begynner å komme tilbake da. Jeg er 11+0 i dag.

Jeg prata med sjefen tidligere i uka, og hun forsikra meg om at jobben klarer seg, det viktigste er at jeg tar vare på meg +1. Det er veldig godt å ha forståelsesfulle leger og sjefer. Jeg er nok ganske heldig der.

Jeg tror nok det beste vi kan gjøre nå er å glede oss over hva som venter oss til slutt. Jeg gleder meg over all tid jeg kan se på den perfekte sønnen min leke og tenke på at snart er de to som kan leke sammen. Sønn gir meg ekstremt mye glede, og jeg ser han gjør alle rundt seg også glad, så jeg ser veldig frem til baby og tror at hn også vil bli like perfekt.