Dårlig form på jobb + redsel for å miste

[Machhen24]

Hei. Her kommer et lite syteinnlegg fra meg, men kanskje det hjelper litt Jeg er gravid for første gang.

1. Jeg kjenner på en økende angst for å miste, har ikke vært hos lege enda og kjenner at det går utover hverdagen min. Er nervøs hver gang jeg er på do for å se noe rødt i trusa hvis jeg kjenner ekstra kramper i magen. Er det noen som har bedt om legetime pga redsel for at noe skal være galt før? Tenker på å få tatt blodprøver og lignende for å få en ekstra bekreftelse.

Ellers føler jeg meg konstant veldig dårlig med ubehag i mage, svimmelhet og «klump» i brystet. Føler meg rett og slett ekstremt «fyllesyk», hvis noen kjenner det igjen. Det er veldig hektisk på jobb for tiden og ingen der vet at jeg er gravid, ekstra tilfeldig trukket arbeidsbelastning har også slått uheldig ut for meg. Vanligvis hadde jeg klart dette helt fint, men nå kjemper jeg meg gjennom arbeidsdagen også sover jeg halve ettermiddagen. Er voldsomt emosjonell også, så tårene renner bare samboer gir meg en klem og spør hvordan jeg har det. Føler meg ganske teit, men er sånn at jeg vurderer å ringe legen for å be om gradvis sykemelding, men vet ikke om dette er noe man får eller om det ok å gjøre. Jeg jobber i et yrke med mennesker der jeg skal være på for andre hele dagen, og nå føler jeg meg ikke på plass for å kunne gjøre denne jobben på en god måte. Jeg har aldri vært borte fra jobb før utenom ved koronasymptomer da pandemien sto på.. Så spørsmålet er vell oppsummert: er det greit å ringe legen eller bør jeg tåle dette?

 

[Snooze]

Hei. Her kommer et lite syteinnlegg fra meg, men kanskje det hjelper litt Jeg er gravid for første gang.

1. Jeg kjenner på en økende angst for å miste, har ikke vært hos lege enda og kjenner at det går utover hverdagen min. Er nervøs hver gang jeg er på do for å se noe rødt i trusa hvis jeg kjenner ekstra kramper i magen. Er det noen som har bedt om legetime pga redsel for at noe skal være galt før? Tenker på å få tatt blodprøver og lignende for å få en ekstra bekreftelse.

Ellers føler jeg meg konstant veldig dårlig med ubehag i mage, svimmelhet og «klump» i brystet. Føler meg rett og slett ekstremt «fyllesyk», hvis noen kjenner det igjen. Det er veldig hektisk på jobb for tiden og ingen der vet at jeg er gravid, ekstra tilfeldig trukket arbeidsbelastning har også slått uheldig ut for meg. Vanligvis hadde jeg klart dette helt fint, men nå kjemper jeg meg gjennom arbeidsdagen også sover jeg halve ettermiddagen. Er voldsomt emosjonell også, så tårene renner bare samboer gir meg en klem og spør hvordan jeg har det. Føler meg ganske teit, men er sånn at jeg vurderer å ringe legen for å be om gradvis sykemelding, men vet ikke om dette er noe man får eller om det ok å gjøre. Jeg jobber i et yrke med mennesker der jeg skal være på for andre hele dagen, og nå føler jeg meg ikke på plass for å kunne gjøre denne jobben på en god måte. Jeg har aldri vært borte fra jobb før utenom ved koronasymptomer da pandemien sto på.. Så spørsmålet er vell oppsummert: er det greit å ringe legen eller bør jeg tåle dette?

Det lyder som sykemelding er akkurat det du trenger! Når man er helt utslitt etter jobb har man brukt opp mer krefter enn man hadde

 

[B2024]

Hei. Her kommer et lite syteinnlegg fra meg, men kanskje det hjelper litt Jeg er gravid for første gang.

1. Jeg kjenner på en økende angst for å miste, har ikke vært hos lege enda og kjenner at det går utover hverdagen min. Er nervøs hver gang jeg er på do for å se noe rødt i trusa hvis jeg kjenner ekstra kramper i magen. Er det noen som har bedt om legetime pga redsel for at noe skal være galt før? Tenker på å få tatt blodprøver og lignende for å få en ekstra bekreftelse.

Ellers føler jeg meg konstant veldig dårlig med ubehag i mage, svimmelhet og «klump» i brystet. Føler meg rett og slett ekstremt «fyllesyk», hvis noen kjenner det igjen. Det er veldig hektisk på jobb for tiden og ingen der vet at jeg er gravid, ekstra tilfeldig trukket arbeidsbelastning har også slått uheldig ut for meg. Vanligvis hadde jeg klart dette helt fint, men nå kjemper jeg meg gjennom arbeidsdagen også sover jeg halve ettermiddagen. Er voldsomt emosjonell også, så tårene renner bare samboer gir meg en klem og spør hvordan jeg har det. Føler meg ganske teit, men er sånn at jeg vurderer å ringe legen for å be om gradvis sykemelding, men vet ikke om dette er noe man får eller om det ok å gjøre. Jeg jobber i et yrke med mennesker der jeg skal være på for andre hele dagen, og nå føler jeg meg ikke på plass for å kunne gjøre denne jobben på en god måte. Jeg har aldri vært borte fra jobb før utenom ved koronasymptomer da pandemien sto på.. Så spørsmålet er vell oppsummert: er det greit å ringe legen eller bør jeg tåle dette?

Graviditet (og etterhvert småbarnsliv) er en kort sesong i livet. Senk tempoet når du trenger det, og ikke ha dårlig samvittighet. Vi er så fæle til å berømme de gravide som jobber omtrent til vannet går, men det er ikke et ideal man trenger å strebe etter.

Og nå kommer jeg kanskje noen av tankene i forkjøpet, eller så bommer jeg totalt, men jeg syns det er viktig å få sagt:
Du er ingen belastning for samfunnet. Du er det som gjør at samfunnet går videre. Det er ikke meningen at du skal takle alt samtidig. Dersom legen din kommer med bullshit som at "graviditet er ingen sykdom," så ville jeg vurdert å bytte lege.

Når det gjelder frykten for å miste kan jeg bare si at jeg skjønner godt hvordan du har det. De første ukene føles utrolig ensomme og lange, og frykten for at det skal være forgjeves og at man må bære skuffelsen OG gjøre de første ukene enda en gang, var for meg nesten ulevelig forrige gang jeg var gravid (det var første gang).

Du har dessverre ikke kontroll. Og det er det som gjør at det blir ekstra skummelt, men det er også det som gjør at du kanskje kan slappe litt av også. Hvis du får det til - prøv å gi litt slipp på kontrollbehovet. Prøv å stole på naturen og kroppen din. Som oftest skyldes spontanaborter at fosteret ikke utvikler seg som det skal, og det er kroppen som rydder opp. Det er ikke meningen at alle befruktede egg skal bli til babyer - selv om det er utrolig tungt når det skjer med akkurat ditt svangerskap. Det er lov å være stressa, det er lov å føle på avmakt, det er lov å føle seg ensom. Også er det lov å sørge - dersom det skulle ende i en spontanabort.

Men det som er fint er at du faktisk har statistikken på din side. Selv om det er mange svangerskap som ender i spontanabort er det mange mange flere som ikke gjør det!

Hvis du tenker at det vil gi deg ro å få undersøkt graviditeten hos legen, så gjør du det. Og hvis du tenker at det hadde vært fint å få luftet tankene med en jordmor, så kan du be om det også.

Jeg håper du har øyeblikk av ro oppi alt det som stormer <3

 

[Machhen24]

Graviditet (og etterhvert småbarnsliv) er en kort sesong i livet. Senk tempoet når du trenger det, og ikke ha dårlig samvittighet. Vi er så fæle til å berømme de gravide som jobber omtrent til vannet går, men det er ikke et ideal man trenger å strebe etter.

Og nå kommer jeg kanskje noen av tankene i forkjøpet, eller så bommer jeg totalt, men jeg syns det er viktig å få sagt:
Du er ingen belastning for samfunnet. Du er det som gjør at samfunnet går videre. Det er ikke meningen at du skal takle alt samtidig. Dersom legen din kommer med bullshit som at "graviditet er ingen sykdom," så ville jeg vurdert å bytte lege.

Når det gjelder frykten for å miste kan jeg bare si at jeg skjønner godt hvordan du har det. De første ukene føles utrolig ensomme og lange, og frykten for at det skal være forgjeves og at man må bære skuffelsen OG gjøre de første ukene enda en gang, var for meg nesten ulevelig forrige gang jeg var gravid (det var første gang).

Du har dessverre ikke kontroll. Og det er det som gjør at det blir ekstra skummelt, men det er også det som gjør at du kanskje kan slappe litt av også. Hvis du får det til - prøv å gi litt slipp på kontrollbehovet. Prøv å stole på naturen og kroppen din. Som oftest skyldes spontanaborter at fosteret ikke utvikler seg som det skal, og det er kroppen som rydder opp. Det er ikke meningen at alle befruktede egg skal bli til babyer - selv om det er utrolig tungt når det skjer med akkurat ditt svangerskap. Det er lov å være stressa, det er lov å føle på avmakt, det er lov å føle seg ensom. Også er det lov å sørge - dersom det skulle ende i en spontanabort.

Men det som er fint er at du faktisk har statistikken på din side. Selv om det er mange svangerskap som ender i spontanabort er det mange mange flere som ikke gjør det!

Hvis du tenker at det vil gi deg ro å få undersøkt graviditeten hos legen, så gjør du det. Og hvis du tenker at det hadde vært fint å få luftet tankene med en jordmor, så kan du be om det også.

Jeg håper du har øyeblikk av ro oppi alt det som stormer <3

Tusen takk for et nydelig svar

 

[B2024]

Tusen takk for et nydelig svar

Så bra du tenkte det <3 Jeg leste gjennom igjen dagen etter jeg hadde sendt det og ble redd for at det var for brutalt og rett frem.